Hypokonder frykter kreft

Hei! Jeg har det siste året vært mye hos legen. Før var jeg aldri der. Det har bl.a å gjøre med at jeg fikk påvist en cavernom i øvre del av hjernestammen - en sjelden og vanskelig plassering. Jeg gikk 7 mnd med diverse plager og mange legebesøk før jeg ble innlagt sykehus, og cavernom ble påvist. Jeg ble veldig stresset i denne perioden. I ettertid har jeg hatt mange bekymringer rundt dette, bl.a en del "katastrofetanker". Dette har vel egentlig utviklet seg til angst, og jeg føler jeg snart skal dø. Jeg har vært mye hos legen med diverse "vondter", og jeg tenker kreft, og at jeg snart skal dø. Jeg ble bl.a innlagt på sykehus for litt siden, men i ettertid kan vi nok konstatere at det dreide seg om et angstanfall.
Jeg har vært mye hos legen, og han tror nok på helseangst. Jeg har bl.a lest Wilhelmsen. Han har også henvist meg til psykolog.
Jeg har mye trykk i hele kroppen, og stikkende smerter på begge sider av magen, i lysken, endetarmen og testiklene. Dette er smerter som kommer og går. Jeg har også stikking i brystet og ryggen mellom skulderbladene, og jeg har ofte en nummen følelse i armene. Jeg småhoster en del, uten grunn føler jeg. Jeg føler ofte en blodsmak i svelget. Fikk vite at en ikke-røykende ung slektning av meg har fått uhelbredelig lungekreft. Derfor har jeg "låst" meg på at det er meget sansynlig at jeg har det samme. Jeg har en panikkfølelse, og jeg er hele tiden trist for at jeg skal dø fra ungene mine. Legen har lyttet på lungene mine, og han anser det som lite sansynlig at jeg har lungekreft. Det er flaut å si at jeg ikke klarer å slå meg til ro med dette. Jeg er redd reelle kreftsymptomer skal bli tolket som angst. Jeg prøver å overbevise meg selv om at dette er angst, men redselen for at jeg går og lar kreften få utvikle seg overtar.
Jeg ønsker ikke sykemelding eller medisiner, for da føler jeg at jeg har "tapt".
Jeg håper du kan si noe om dette kan være symptomer på kreft. Jeg er oppriktig redd for det.

mann
35
Hei.

Jeg starter med en oppsummering av det du har fortalt her:

Du kjenner diverse ting fra kroppen som du tolker som tegn på kreft. Dette har vært undersøkt og utredet av lege, som ikke finner mistanke om kreft. Det er bra, og da har du også gjort det du skal: Å delegere den oppgaven det er å finne ut om en syk eller ikke, til en lege.
Det er rent rasjonelt sett en veldig fornuftig ting å gjøre, for av alle du kunne ha spurt, så er det jo nettopp en lege som vi ha størst forutsetning for å gi en riktig tolkning av de tingene du forteller at du kjenner fra kroppen. Det er åpenbart ikke deg selv du bør lytte til eller stole på, når det gjelder vurderinger av kropp og helse, siden du har helseangst. Din helseangst gjør jo at du ikke tenker rasjonelt i forhold til slike vurderinger, og er det noe en trenger for å trekke riktige konklusjoner om symptomer, helse og sykdom, så er det nettopp en objektiv og rasjonell vurdering, og ikke subjektive vurderinger sterkt farget av angst.

Det er sagt med andre ord, særdeles mye mer sannsynlig at din lege har rett i sine konklusjoner om at du ikke har noen sykdom, enn i dine egne konklusjoner om at du kanskje kan ha kreft. Jeg er helt sikker på at du er med meg så langt.

Når helseangsten din raser i deg, så tenker du ikke klart eller rasjonelt, og det er følelser (angst) som regjerer. Men da skal du være klar over at følelser kan man i liten grad styre, mens tanker kan man i svært stor grad styre. Og det er hva en tenker, som bestemmer hvordan en føler.
Tenker du tilstrekkelig intenst og selvoverbevisende at kreften raser i kroppen og legen ikke skjønner det, så får du og enhver angst. Velger du imidlertid aktivt å ta en avgjørelse på å stole på at det er mest sannsynlig at legen din har rett, så blir tankene: Helsevesenet og dagens moderne og avanserte medisin har ikke funnet tegn til sykdom hos meg. Det betyr vanligvis at man er frisk. Med slike aktive tankevalg, vil angsten avta. Naturlig nok, siden vi da ikke tenker at vi er syke.

Du viser til at en ung ikke-røykende slektning av det har fått uhelbredelig lungekreft. Det er ille, men det er overhodet ikke relevant for ditt vedkommende. Det er helt typisk for personer med helseangst, å blande inn slike forhold, -som om de påvirket dine egne sjanser for å få kreft. Det gjør de naturligvis overhodet ikke. Du har som alle andre mennesker en relativt stor sjanse for å få kreft i løpet av livet, ca 1/3 av oss får kreft, de fleste i høy alder. Men sjansen blir ikke større fordi din slektning fikk sin kreft nå. Det som skjer, er at du selvfølgelig synes det er aldeles forferdelig å se din unge slektning få kreft, og å vite at han/hun skal dø, for det trigger jo selvfølgelig din viten om at det kan skje deg også. Og det kan det jo, både for deg og meg, men den angsten en slik erkjennelse skaper hos deg, tar du med deg inn i din feilaktige tolkning av kroppen din, slik at resultatene blir feil. ("jeg har sannsynligvis kreft")

En person med helseangst vil systematisk feiltolke ethvert signal og sanseopplevelse fra kroppen i retning "mulig sykdom", og tenke worst case, gjerne komme frem til de verst mulige og mest dødelige sykdommer. Folk som har helseangst har også en uttalt tendens til å overvåke kroppen så alt for nøye, kjenne etter på alt, og de normale filterne i hjernen og bevisstheten for hva vi skal kjenne på, er skrudd av. Da bombarderes vi av sanseopplevelser fra kroppen til enhver tid, også kalt "støy fra kroppen", og så setter hypokonderen igang sin sedvanlige tolkning av alt dette, en tolkning som er sterkt farget av angst og som ikke er rasjonell og objektiv. Det er helt naturlig at konklusjonen da gjerne blir kreft, når "programvaren" som brukes, er feil for formålet.

Alle mennesker kan kjenne et vell av sanseopplevelser fra alle deler av kroppen til enhver tid, om en velger å kjenne aktivt etter. Slike sanseopplevelser, denne støyen fra kroppen, har ingen som helst informasjonsverdi for oss, og er ikke sykdomstegn. Derfor velger vi å sjalte det ut og ikke kjenne etter på det til enhver tid. Men har en helseangst og dette normale filteret har falt bort, så blir en sittende å kjenne etter på slike ting, og tolkningene og sykdomsredselen er i gang.

Du har her listet opp en del ting du kjenner fra kroppen din. Legen din som har undersøkt deg, har ikke funnet mistanke om sykdom. Jeg velger aktivt å tenke at det er grunn til å tro at legen kan akkurat den jobben, og at konklusjonene er riktige. Det bør du også, for har du tenkt på hvilke alternativer du sitter igjen med, om ikke du aktivt bestemme deg for å velge å stole på det legen kommer frem til? Det er jo tross alt ingen andre som kan mer om akkurat dette enn leger, på samme måter som rørleggere er de beste på sitt fagområde, utrolig mye bedre enn deg og meg, og det er helt klart tryggest å la utdannede piloter styre fly, fremfor å prøve å gjøre det selv. Det å la en pilot styre flyet du sitter i, øker dine odds betydelig for å komme levende frem, og det er fordi piloten KAN det han holder på med, ut fra utdannelse og erfaring. Slik vil du kunne velge tenke om legen din også: På samme måte som piloten har legens vurderinger stor betydning for liv og død for deg, f.eks. ved å ikke overse sykdom, og legen din gjør som hovedregel denne jobben på en korrekt måte, akkurat som piloten, av samme grunner som piloten: Utdannelse og erfaring.
Heldigvis er det slik at noen kan mye mer om noe enn du og jeg, slik at du slipper å være lege og jeg slipper å føre flyet selv. Og det å overlate styringen av flyet til piloten og helsevurderinger til legen, er gode og hensiktsmessige valg, -faktisk finnes der ikke bedre alternativ. Det er også et stort priviligium å slippe å møtte holde på med alt: Jeg synes det er flott at der finnes elektrikere og bilmekanikere og skippere, slik at jeg slipper å dille med slikt selv, jeg vet jo hvor lite jeg kan om slikt. Det er en fin følelse å slippe å ta stilling til alt selv. Slik kan du også velge å tenke om legens vurderinger av din helse, altså at det er et stort privilegium å få en meget kvalifisert person til å gjøre en så viktig jobb for deg som det å finne ut om du er syk eller ikke, enn å måtte holde på med det selv.

Du spør meg om det du forteller om sanseopplevelser fra kroppen / "symptomer" kan være tegn på kreft. Det er veldig feil spørsmål, og jeg er feil person spørre, for jeg kan ikke undersøke deg. Du har spurt din lege, og legen har undersøkt deg, og kommet til konklusjoner om at det ikke er tegn til kreft hos deg, og det er bra. For selvfølgelig kan kreft arte seg på et utall måter, og i tidlige faser kan der være små og subtile symptomer. Så selvfølgelig kunne sin småhoste ha vært tegn til kreft, det vet vi alle, men nå er du undersøkt og legens konklusjoner er at det ikke er tegn til kreft hos deg.
Du vil han en ytterligere bekreftelse av meg på at det ikke kan være kreft, men det får du ikke. For jeg kan ikke undersøke deg, og i tillegg velger jeg, slik du også bør, å stole på at legen din kan jobben sin og har gjort den rett og gitt deg korrekt svar, at det ikke er tegn til kreft hos deg.
Og hypokonderens behov for stadige bekreftelser på at han ikke er syk, hjelper ikke om en eller fire nye leger sier det samme: "ingen tegn til kreft", -for du kan jo selvfølgelig dagen etter tenke at "naturligvis kan fire leger ta feil, det går fint an, spesielt om det er en kreft i tidlig fase som ikke lar seg oppdage så lett" osv osv. Og da er kreftfrykten der igjen. Så slike bekreftelser som du er ute etter her, slik alle hypokondere tror vil hjelpe, hjelper aldri annet enn kanskje akkurat i øyeblikket, nettopp pga at du med din angsttenking kan "tenke igang" en ny kreftsvulst i morgen.

Husk også at dersom du gjennomgikk alle tilgjengelige tester i vestlig helsevesen idag, og hundre spesialister undersøkte deg og fant deg frisk og uten kreft idag, så gjelder ikke det de kom frem til, i morgen eller til neste uke. Da kan en kreftsykdom starte, både hos deg og meg. Slik er det bare, og akkurat det må bi bare leve med. Det som å vite at vi kan dø i trafikken absolutt enhver dag. Slik er det bare, men vi lever greit med tanken, og har forlengst skjønt at det er ikke noe å hente på å tenke på akkurat den tanken hver gang vi setter oss i bilen eller står opp om morgenen.

Det hele kokes mao. ned til å akseptere at du er dødelig, og at det ikke nytter å kjempe en fortvilet kamp for å skaffe seg sikkerhet og garantier mot død og sykdom, hypokonderens hovedprosjekt. Legger du fra deg kampen og ønsket om å unngå sykdom og død, men velger heller å ta det når det kommer, så slipper du den fortvilede jakten på garantier og bekreftelser på at du ikke er syk.
Samtidig med å akseptere at du er dødelig, må du også ta stilling til om ikke du fra nå av bare bestemmer deg for å stole på leger, slik de fleste av oss gjør med f.eks. piloter og bilverksteder som legger om dekka på bilen vår. Det er helt klart et godt valg, selv om du som hypokonder straks vil innvende at "jamen leger kan jo ta feil". Ja, leger kan ta feil, og gjør det av og til. Det gjør dessverre piloter og rørleggere også, slik er det bare, men det er jo virkelig ikke noe argument for å føre flyet selv eller ordne røranlegget i huset selv. Tenk slik om din helse og vurdering av "mulig sykdom" fra nå av du også.

Lykke til.

Dr. Brynjulf Barexstein allmennlege / sjefssvarlege
Lommelegen.no
www.barexas.com