Hvordan kan jeg få legen til å forstå at jeg trenger sykmelding?

Hei. Min samboer har drevet som selvstendig næringsdrivende fotterapeut i en del år. Nå er det imidlertid slik at tre påviste prolapser, med påfølgende problemer i hofte, rygg og nakke, gjør arbeidsdagen nærmest uutholdelig. Dessuten har hun påvist osteoporose og får behandling i form av sprøyter for dette. For ca. en mnd siden måtte hun stenge i en uke. Sykemeldt på egen regning. Hun slet seg i gang på jobb igjen. Kiropraktoren hennes hjalp henne med hoften, men mente hun burde vært sykemeldt lenger. Hun har vært hos sin fastlege ved flere anledninger. Også ved siste sykemelding og siden etter røntgen av ryggen som viste prolapsene. Hun innser nå at hun ikke klarer jobben lenger på grunn av dennes sitte/arbeidsstilling, men hun ønsker jo ikke å slutte å arbeide. Hun er 63 år, men ikke klar for pensjon eller lignende. Vi mener at hun burde bli sykemeldt av legen, for så å komme inn på et opplegg med NAV som kan hjelpe henne over i noe annet, men hennes fastlege har i alle fall ikke hittil sagt annet enn: "Du får fortsette å jobbe og leve så normalt som mulig, men det er klart at du har jo ikke den rette jobben for din rygg:" Det å jobbe og leve så normalt som mulig er det lenge siden hun orket. Hun orker stort sett ingen ting når hun kommer hjem etter en arbeidsdag. Hva kan vi gjøre? Hvor hardt kan man gå på en lege for å få til sykemelding. Det virker som om han mener hun "bare kan slutte å jobbe", men det er ikke ønsket. Håper på konstruktivt svar. PS. Dette er hennes tredje lege på forholdsvis få år, men den første som fikk henne på osteoporosekontroll til tross for tidligere påvisning og svakhet i familien, men da var det egentlig gått alt for lenge.

kvinne
63
Hei.

Det du her forteller, kan egentlig sies på en annen måte, og det tror jeg er et godt utgangspunkt:

Du forteller at hun pr idag har for vondt i rygg m.m. til å klare å jobbe nå, men at hun samtidig ikke ønsker å slutte å arbeide. Forutsetningen for sykmelding er at en har helseplager som er til hinder for å utøve arbeidet. Det har hun følgelig nå, men legen har tydeligvis ikke oppfattet dette, siden han/hun sier at hun bare kan fortsette å jobbe, noe hun selv merker at hun ikke klarer nå. Smerter er som kjent ikke målbart, og det er subjektivt. Hvor mye smerter en får i et arbeid avhenger av både sykdommen som ligger bak, og av arbeidets natur; -sittestillinger m.v. Det er følgelig kun din samboer som kan si noe som helst om hun klarer å jobbe (= har helseplager som er til hinder for å arbeide) nå. Legen hennes kan ikke "avgjøre" eller måle på noen måte at det ikke er så vondt som hun selv opplever det, -dvs så vondt at hun ikke klarer å arbeide.

Kanskje legen ikke har tenkt nøye nok gjennom at det er slik det henger sammen, eller kanskje han/hun har forsøkt å være motiverende overfor henne, i håp om at det ville hjelpe henne til å klare å gå på jobb, det er ikke godt å si, men i alle fall kan det se ut som at legen ikke har oppfattet hvor vondt hun faktisk har, og at hun ikke klarer å jobbe p.t. pga smertene nå, siden han/hun mener at hun kan gå på jobb, noe hun selv merker at hun ikke klarer. Og det er det jo kun hun som kan si noe om, da hun er den eneste som kjenner smertene.

Da blir hennes oppgave nå å forklare legen hvor vondt hun faktisk har, for det er dette det hele handler om: Kommunikasjon. Når en lege skal vurdere om en pasient klarer eller ikke klarer sitt arbeid pga smertenivået, finnes der ingen annen informasjon å basere opplysningen på, enn akkurat det pasienten forteller legen, siden smerter ikke er målbare eller objektive, kun subjektive.

Du har formulert ditt spørsmål slik:
"Hvor hardt kan en gå på en lege for å få til en sykmelding?"
Jeg skjønner godt hva du spør om, men spørsmålet er om det å "gå hardt på" nødvendigvis gir de ønskede resultater. Jeg tror mye mer på det jeg skriver ovenfor; altså at det handler om å få forklart legen hvor vondt det faktisk er, for leger tar jo avgjørelser om sykmelding eller ei, basert på den informasjonen de får (=hva hun forteller han og hvordan hun formulerer seg) og ikke på bakgrunn av press eller at man "går hardt på". I det med å få kommunisert dette til legen, må det også komme klart frem at hun selv ikke ser noen annen utvei enn sykmelding, og at hun ønsker det. Altså være tydelig.

Når det gjelder et opplegg fra NAV om tiltak som kan hjelpe henne over i annet arbeid, så er dette generelt sett noe som NAV hjelper med når det er nødvendig.
Et slikt eventuelt opplegg vil være et samarbeid mellom lege og NAV, men jeg synes at hun skal ta en uforpliktende samtale med NAV om dette, samtidig med at hun nå bestiller time hos fastlegen for å få forklart sin situasjon og sitt smertenivå nok en gang.

Du må selvfølgelig la henne lese dette, og hun kan også om hun ønsker, sitere fra det til sin lege osv. Håper det kommer til nytte, og ønsker henne det beste.

Dr. Brynjulf Barexstein allmennlege / sjefssvarlege
Lommelegen.no