Sykdommer
Hvem kan hjelpe?
tir, 10/05/2011 - 19:02
Datteren min, 30år, har vært syk med en lang rekke symptomer i drøyt 2 år. Ble syk 7mnd inn i svangerskap. Svært redusert almenntilstand, delvis sykmeldt. Har pr.dags dato ikke fått stilt en diagnose på tross av en lang rekke besøk hos fastlege.
Blodprøver er tatt via fastlege ved flere anledninger. Ga ingen svar iflg fastlegen.
Urinprøver ikke tatt. Burde det vært gjort?
Kan eventuelle urinprøver bidra til å få stilt en diagnose?
Føler vi stanger hodet i veggen og hele familien preges av at datteren helt opplagt er syk, uten at en diagnose blir stilt.
Finnes det leger/klinikker i Oslo/Østlandet som har kunnskapen/evnen og viljen til å bidra i et åpenbart vanskelig tilfelle?
Selv er vi i villrede om hvor vi kan henvende oss for å søke hjelp og muligens få stilt en diagnose.Håper dere kan bidra med tips/forslag om veien videre.Alle forslag mottas med takk. Mann, 56 år
Hei.
Jeg skjønner meget godt din fortvilelse.
Det som imidlertid gjør det meget vanskelig å gi et konkret svar her, er at du dessverre ikke har skrevet et eneste ord om hennes sykdom, symptomer, sykehistorie, hvilke prøver og undersøkelser som er foretatt m.v. Følgelig har jeg ingen ide om hva dette handler om, dessverre.
Du spør om det burde vært tatt urinprøver, og om eventuelle urinprøver ville kunne bidratt til å få stilt en diagnose.
For noen medisinske tilstander og sykdommer, så er urinprøve helt avgjørende og en nødvendighet for å få stilt en diagnose. Infeksjoner og sykdommer i urinveiene er ett eksempel.
Diabetes vil også ofte kunne avsløres vha urinprøve, men den sykdommen kan også diagnostiseres via blodprøver.
Men for svært mange andre sykdommer så vil en urinprøve være uten informasjonsverdi. Hjernesvulst, beinbrudd, depresjon m.v. er tilfeldige eksempler på sykdommer hvor urinprøve ikke har noen informasjonsverdi eller plass i utredningen.
Siden jeg ikke har noen som helst informasjon om hennes symptomer og hvordan sykdommen har artet seg, kan jeg dessverre heller ikke si noe konkret om urinprøve kunne vært nyttig i hennes tilfelle. Dvs jeg kan svare et generelt ja, men med de forbehold jeg har forklart ovenfor.
Forøvrig er det å ta en urinprøve en så enkel, billig og ufarlig undersøkelse, at der knapt finnes en grunn til å IKKE ta en urinprøve, især ikke i vanskelige diagnostiske tilfeller. Så egentlig kan man snu på flisa og spør om der finnes noen grunn til å ikke ta en urinprøve, og det er vanskelig å se for seg et argument for å ikke ta en urinprøve.
Du spør så om der finnes leger eller klinikker i Oslo/Østlandet som har kunnskap, evne og vilje til å bidra i et åpenbart vanskelig tilfelle.
Jeg er tilbøyelig til å si at det i utgangspunktet er mer vanskelig å se for seg en lege ikke har vilje og evne til å hjelpe henne.
Siden jeg som sagt dessverre ikke vet noe som helst om hva hennes symptomer er eller hva man kunne ha klinisk mistanke om, blir det umulig å komme med konkret forslag om spesialist-typer, klinikker eller hva det måtte være.
I utgangspunktet tenker jeg derfor at det må være riktigst å oppsøke en almenpraktiker, som er den legespesialitet som i utgangspunktet "tenker bredest", og følgelig har størst sjanse til å sirkle seg inn på hva problemet kan dreie seg om. En almenpraktiker vil også henvise henne videre til nødvendige spesialistundersøkelser, om det trenges.
Jeg vil i utgangspunktet anbefale fastlegen, om ikke hun har vært til fastlegen. Dersom det er fastlegen hun føler at hun ikke får hjelp fra, bør hun oppsøke en annen almenlege.
Jeg beklager at jeg ikke kan være mer presis enn dette, men håper på forståelse for at det ikke lar seg gjøre uten noen som helst informasjon om hennes sykdom og symptomer.
Lykke til.
Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com