Hva er egentlig angina?
fre, 21/03/2008 - 14:22
Dei siste åra har eg alltid fått smerter i bryst og høgt oppe i ryggen når eg er ute og går tur, særleg i starten, og når eg går i oppoverbakke. Smerten forsvinn når eg stansar, eller når vegen flatar ut. Det kjennest ut som eg har luft i magen, og eg får behov for å rape. Eg er glad i å gå tur, særleg i fjellet, men desse smertene gjer at eg ikkje likar å gå åleine, og eg er redd for å anstrenge meg. Eg har aldri røykt. Kan det vere angina?Relevante sykdommer/medisiner: Ingen som eg veit om
Kvinne, 58 år
Hei!
Takk for spørsmålet ditt! Du tar opp et viktig og spennende tema. De siste årene har du altså kjent smerter i brystet og øvre del av ryggen som utløses av fysisk aktivitet, og lindres i hvile. Disse plagene gjør at du er redd for å drive med fysisk aktivitet, selv om du egentlig er glad i å gå turer i fjellet. Hva er egentlig angina, og kan dette være årsaken til dine aktivitetsrelaterte smerter?
Hjertet er en stor muskel som arbeider hele tiden med å pumpe blodet rundt i kroppen. For å klare dette behøver hjertet kontinuerlig tilførsel av oksygen og næring. Denne tilførselen skjer via blodet. Fra første del av hovedpulsåren avgår to kransårer (høyre og venstre koronararterie) som forløper på utsiden av hjertemuskulaturen. Koronararteriene deler seg etter hvert opp i stadig mindre grener som "dukker ned" i muskulaturen og sørger for blodforsyningen til alle deler av hjertet.
Når vi anstrenger oss må hjertet pumpe kraftigere og raskere for å bringe nok blod rundt til muskulaturen og de andre organene i kroppen. For å klare det trenger hjertet mer næring og oksygen, og derfor må også blodforsyningen til hjertet øke.
Koronararteriene kan med årene bli trangere på grunn av avleiringer på innsiden av blodkarene (arteriosklerose). Det betyr at mindre blodmengder kan strømme gjennom arteriene. I hvile eller når vi ikke anstrenger oss noe særlig, er ikke dette noe problem. Derimot om vi anstrenger oss mye kan blodstrømmen bli for liten til at hjertet får nok oksygen og næring. Noen arterier er som regel trangere enn andre, og det betyr at områder av hjertet som får sin blodforsyning fra disse eller denne arterien får for lite oksygen. Når det oppstår et misforhold mellom oksygentilførsel og okysgenbehov i deler av hjertemuskelen kan dette gi brystsmerter.
Angina pectoris er anfallsvis opptreden av brystsmerter av inntil 15 minutters varighet, som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen. Anfallene utløses av anstrengelser eller sterke følelsesmessige reaksjoner, avtar raskt og forsvinner etter noen minutters hvile. Inntak av Nitroglycerin som smelter i munnen gir smertelindring i løpet av 1-3 minutter. En annen betegnelse på angina pectoris er stabil koronarsykdom.
Smertene beskrives vanligvis som klemmende og sammensnørende. De kjennes bak brystbeinet, og kan stråle ut i venstre skulder og arm, noen ganger opp i kjeven. Anfallene kommer lettere når det er kaldt og etter et stort måltid.
Flere faktorer gjør deg mer utsatt for å utvikle angina pectoris: høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, sukkersyke, lite mosjon, arvelige faktorer og høy alder. Menn får gjerne angina i yngre alder enn kvinner. Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av de typiske symptomene som foreligger. Ved usikker diagnose eller for å vurdere alvorlighetsgrad bør det gjøres et belastnings-EKG. Dette er en undersøkelse der en registrerer de elektriske signalene i hjertet mens du sykler på en ergometersykkel. Noen ganger går en videre med en røntgenkontrastundersøkelse av blodårene (hjertekateterisering), som viser nøyaktig hvilke blodårer som er tette. Behandlingen av angina har som hensikt å lindre smertene og forebygge hjerteinfarkt. Ved et hjerteinfarkt tilstoppes blodåren helt. Den delen av hjertemuskelen som dermed mister blodforsyningen, dør og erstattes med bindevev som mangler evnen til å arbeide som en pumpemuskel.
Når det gjelder brystsmerter generelt finnes en rekke mulige årsaker, blant annet muskelsmerter i brystveggen, magesår, refluks av magesyre, tilstander i lungene, angst og hjertesykdom. Fordi det kan ha såpass alvorlige konsekvenser bør en alltid tenke på muligheten for hjertesykdom ved brystsmerter. I ditt tilfelle vil det at smertene dine utløses ved fysisk aktivitet og lindres i hvile, gjøre at en kan mistenke angina pectoris. Det er kjempefint at du ikke røyker, men allikevel kan det hende du har andre risikofaktorer for hjertesykdom (se over). Uansett vil jeg sterkt anbefale deg å kontakte legen din for å finne ut av dette! En mer detaljert gjennomgang av hvordan disse smertene dine oppleves, samt en klinisk undersøkelse, litt generelle blodprøver og EKG-undersøkelse bør gjøres. Ved fortsatt mistanke om eller sikker angina pectoris, bør du henvises til belastnings-EKG.
Dersom du opplever anfall med brystsmerter som kommer ved stadig mindre anstrengelser, eller brystsmerter som kommer i hvile, kalles dette ustabil angina, og du bør da ta kontakt med lege umiddelbart. Det samme gjelder hvis du opplever vedvarende brystsmerter som ikke gir seg i hvile, eventuelt med ledsagende kvalme/brekninger, kortpusthet, hjertebank, kaldsvette, svimmelhet og besvimelsestendens.
Det er ikke meningen å skremme deg her, og det kan godt være at du ikke har noen hjertesykdom. Men konsekvensen av å ha en ubehandlet anginasykdom som kan utvikle seg til hjerteinfarkt kan være så alvorlig at det vil være veldig lurt av deg å finne ut av dette snart. Håper svaret har vært til nytte!
Lykke til!
Stefan Frafjord
