Hun vil ha barn, han ikke

Brynjulf Barexstein

Allmennlegen

Hei.

Ja dette er sannelig et spørsmål som der ikke finnes noen sikre fasitsvar på.
Så mitt svar her blir mer basert på høyttenking og forsøk på "sunt bondevett".
Det er ikke et rent "medisinsk" basert svar, for det du spør om her, kan igrunnen jeg som lege ikke svare deg noe bedre på enn f.eks. din bestevenninne e.l.

Jeg tenker for det første at dere er helt nødt til å finne en løsning, for hvis deres sexliv går i stå av dette, utsetter dere samlivet og forholdet deres for en mulig farlig påkjenning. Sex er et viktig "lim" i et forhold.

Du bør lytte til hans ønsker og argumenter, og han til dine.

Dialog er mao. et stikkord.
Mange og lange og gode samtaler vil alltid være nyttig.
Vær da enige om på forhånd (og sett ord på og minn hverandre på) at motivasjonen for samtalene skal være å finne en løsning som tjener dere to som par, altså at dere lager en "overskrift" for samtalene.

Dere skal ikke "krangle" eller bruke samtalen til å prøve å argumentere motparten til å få samme syn som en selv. Det blir en tautreknings-situasjon, hvor motsetninger ofte tilspisser seg ved at der går prestisje inn i saken osv.

Der finnes også muligheter for samtaler med en nøytral og profesjonell fagperson til stede. Dette er ofte ganske så nyttig, hvis man har en parsituasjon hvor et eller annet i forholdet eller dialogen har "gått i vranglås". Dere kan ta kontakt med fastlegen som enten kan hjelpe dere selv, eller henvise dere til aktuell instans der dere bor.
Hvis dere er virkelig opptatt av å bevare forholdet, ville jeg nok hatt en ganske så lav terskel for å oppsøke litt profesjonell veiledning her.

Mange vil nok tenke at siden du er så ung, og at du også er midt i en utdannelsessituasjon, så vil det å vente med barn til du er ferdig med utdannelsen, være det "fornuftige" valget. Ved første øyekast så ser jo det riktig så hensiktsmessig ut.
Rent medisinsk-objektivt så har du jo absolutt ingen grunn til å stresse med det å få barn, i din unge alder, det er på en måte det eneste som er sikkert i denne situasjonen.
Og så det å studere med ansvaret for et lite barn samtidig, vel, mange får det som kjent til, men det er mange som har blitt overrasket over hvor totalt og komplett livet blir endret når man blir foreldre, inklusiv den svære reduksjonen i tilgjengelig "egentid" !
Dette er argumenter du sikkert har hørt, og som mange vil anføre sånn i første omgang i forhold til din situasjon og dine valg nå.
Men virkeligheten er ikke rasjonell og objektiv, den er subjektiv og emosjonell, og det at du virkelig ønsker et barn nå, er et faktum som selvfølgelig ikke endres av mer eller mindre "tørre fakta" som omtalt ovenfor.

Så dette handler i stor grad om følelser vs. fornuft, og å prøve å ta valg basert i like stor grad på begge disse samtidig, kan være omtrent som å prøve å blande olje og vann.

Jeg vet selvfølgelig ikke hva som er det riktige valget for deg, og det gjør ingen andre heller. Det å ønske seg barn, og å få barn, er en fundamental og "dyp" menneskelig opplevelse, at det kan overstyre det meste annet. Og dette må du erkjenne og akseptere, som både fint og vanskelig, (her og nå).

Når det gjelder de økonomiske forhold som du evt går inn i som student og evt mor, så vil du få helt klare svar på dette ifra NAV, og jeg anbefaler deg å sette deg inn i dette ved å ta en samtale med en saksbehandler på NAV.

Håper du kan finne et eller annet av nytte i dette svaret, selv om jeg selvfølgelig ikke kan svare konkret på hvordan dere kan løse denne knuten.

Ønsker dere lykke til !