Hodepine

Brynjulf Barexstein

Allmennlegen

Hei, og takk for hyggelig tilbakemelding på mine svar !
Det setter jeg pris på, men samtidig så merker jeg at det skaper en viss prestasjonsangst....:) , men jeg skal nå forsøke å svare på dine spørsmål så godt det lar seg gjøre.

Du har altså slitt med denne hodepinetendensen siden du var 12 år. Bare dette er et åpenbart og sikkert "bevis" på at du ikke har hjernesvulst ! For hadde det vært hjernesvulst som var årsaken, så hadde du selvfølgelig ikke vært her idag.
Hodepine er sannsynligvis det vanligste kroppslige symptom og plage vi mennesker har, og flertallet av oss har hodepine fra tid til annen. Kun i ytterst få tilfeller ligger der alvorlig sykdom bak hodepinen.
Vanligvis er der ingen spesifikk årsak til hodepinen, for man kan jo få hodepine av "det meste her i livet", (inklusiv frykt for sykdom, f.eks. hjernesvulst....) og ikke bare av sykdom.

Det er derfor tankevekkende at det er såpass vanlig at for svært mange mennesker så er "hjernesvulst!" det første de tenker på, som årsak til hodepine, når dette faktisk er en av de sjeldneste årsakene til hodepine !
Kanskje det har å gjøre med at vi synes hjernesvulst høres "skummelt" ut ?
Ikke vet jeg, men det er en interessant sak at man velger å være redd for og opptatt av det absolutt minst sannsynlige.

Du var på en MR-undersøkelse for en uke siden, og lurer på om at det at du ikke hører noe tyder i retning av at man ikke fant noe galt.
Ja, det er en korrekt tolkning.
Hadde man funnet en hjernesvulst, så hadde du hatt beskjed for lenge siden.

Så til kulen bak øret ditt.
Da denne kommer og går i størrelse, og er tidvis rød, så snakker vi med sikkerhet om et eller annet som tidvis er betent, mest sannsynlig en talgkjertel. Hadde det vært en ondartet sak, så hadde en vokst jevnt i størrelse hele tiden. Du kan med sikkerhet slå fast at dette ikke er kreft, ene og alene pga dette. Man trenger hverken CT eller MR for å konstatere det, og derfor er ditt spørsmål om man ville sett det på CT eller MR om dette var noe farlig, egentlig helt uaktuelt. Svaret på spørsmålet er forøvrig ja.

Hva kan hodepinen din være, spør du.
Jeg kan selvfølgelig pr definisjon ikke stille diagnoser pr internett, men jeg kan si en del om hva det ikke er:
Det er ikke noe farlig, jfr at du har hatt det i så lang tid.
Mest sannsynlig, både ut fra hvordan du beskriver det (og deg selv), så er det en "psykogen" hodepine, dvs at den har utgangspunkt i og vedlikeholdes av psykologiske faktorer som f.eks. bekymring for sykdom, usikkerhet mhp diagnosen, osv osv, dvs akkurat de tingene du beskriver så tydelig i ditt brev at du sliter med. Slik er MEGET egnet til å kunne både gi og vedlikeholde en hodepinetendens.
Generelt stress og hverdagens bekymringer, spekulasjoner og tanker, dvs de slitsomme sidene ved det å være menneske, kan også i aller høyeste grad medvirke til en slik type hodepine.
Spenningshodepine har du blitt fortalt at det er, og det er forsåvidt egentlig bare en annen måte å si mye av det samme på.
Stress, bekymringer, spekulasjoner, redsel for sykdom m.v. gjør at nakkemusklene spenner seg, og dette fører til hodepine igjen.
Den desidert beste måten å bli kvitt slike plager på, er å bli forklart dette grundig av en som har greie på det, og der er en lege et godt valg, samt å velge å stole på dette fullt og helt, slik at man greier å legge enhver bekymring om sykdom ifra seg.
Fysisk aktivitet, gjerne hard for deg som er en ung frisk mann, er også svært effektivt i å dempe denne typen hodepine.

Når det gjelder smertene i testiklene dine, som du har hatt siden ifjor høst, så har jo ikke jeg muligheten til å undersøke deg og bekrefte din leges konklusjoner om at det ikke er kreft.
Men la det være helt klart, at hvis din lege hadde hatt DEN MINSTE mistanke om kreft, så hadde du selvfølgelig vært utredet videre for dette, og legen hadde under ingen omstendighet "tatt sjansen" på å si at det ikke er noe farlig. Så du har nok enhver grunn til å stole på din leges vurderinger der. Og forøvrig så er jo leger de som har best forutsetninger for å kunne vurdere slikt, (hvem ellers skulle du få til å vurdere dette for deg), og følgelig blir det logisk og riktig å velge å stole på det du blir fortalt.

Vi kan altså gå ut fra og ta for gitt at det ikke er noe farlig, f.eks. kreft.
Når du imidlertid sier at det er så ille at det "i stor grad" går ut over sexlivet også, så synes jeg helt klart at du ikke kan bare akseptere å ha det slik videre. Dette må du si til din lege, og be om hjelp for. Hva slags hjelp kan ikke jeg si, men du kunne f.eks. vært vurdert av en spesialist på mannlige kjønnsorganer, evt få hjelp av en psykolog dersom det ikke finnes kroppslige forklaringer eller løsninger på plagene dine. (Med det sier jeg IKKE at det er "noe psykisk", og forøvrig er det en helt uinteressant problemstilling, for vi er nå bare ett-1- menneske, og ikke et "psykisk" menneske og et "fysisk" menneske, begge deler henger fullstendig sammen og kan ikke skilles ifra hverandre, og utgjør totalt sett et menneske !)
Det jeg vil frem til, er at du må holde alle dører åpne og du og legen din må tenke i alle innfallsvinkler, i forhold til hvordan du kan få hjelp til å bli kvitt disse plagene.

Og helt avslutningsvis så vil jeg si at det skinner ganske tydelig igjennom i brevet ditt en tydelig generell helseangst. Jeg vet ikke i hvor stor grad du er klar over eller enig i dette selv, men du har en rimelig stor grad av unødvendig og slitsom helseangst, og det er noe man kan få god og effektiv hjelp for.
Derfor vil jeg på det sterkeste anbefale deg å ta dette opp med din fastlege, og be om hjelp for det. Gjør det gjerne ved å ta med deg en utskrift av ditt spørsmål og mitt svar her, for det illustrerer meget godt din helseangst og at du burde fått hjelp til å bli kvitt den.
Og NB NB : Det får du IKKE ved hjelp av CT eller MR !
Løsningen ligger i måten du tenker på.
Dette er et langt kapittel i seg selv, men det er viktig for deg å gå gjort noe med det, for jeg tror mye av løsningen på dine hodepineplager også kan ligge der.
For at du skal få litt innblikk i dette med hvordan vi kan styre vår helseangst ved å bli bevisst på hvordan og hva vi tenker, så kan du lese om dette f.eks. i alle svarene som vår spesialist på helseangst, dr Ingvar Wilhemsen, har skrevet her på Lommelegen.
I disse svarene illustreres godt hva jeg vil frem til, og jeg anbefaler deg å kikke litt på dette, det er veldig spennende, og du vil kunne ha stor nytte av det.
Søk på Lommelegens sider på f.eks. hypokondri, helseangst, Wilhemsen, og du får opp mange av hans tidligere artikler og svar om helseangst.

Jeg håper du vil få nytte av dette svaret, og jeg ønsker deg lykke til !