Sykdommer
HIV-angst
ons, 03/09/2008 - 21:32
Jeg er en jente på 20 år som er svært bekymret for egen helse. Jeg har lenge følt at noe har vært galt og vært hos legen et par ganger det siste halve året. Men det er først nå jeg er overbevist om at det er noe virkelig alvorlig som feiler meg! Min aller største bekymring er HIV og aids!
Det startet da jeg var 18 og hadde hatt ubeskyttet sex for første gang. Noen dager etterpå fikk jeg sår rundt kjønnsorganene og nedover lårene, samt et under armen. Det var et relativt kraftig utbrudd, men av diverse årsaker fikk jeg ikke sjekket det hos legen. Jeg var overbevist om at dette kun dreide seg om Herpes og bekymret meg ikke noe mer over det.
Jeg hadde ikke noen fler komplikasjoner på lang tid. Jeg var hos gyneokolog og testet meg for kjønnssykdommer og påviste sopp i underlivet. Gyneokologen sa ingen ting om HIV testing, noe ikke jeg tenkte på heller-HIV var noe jeg utelukket automatisk!
Ettersom tiden har gikk ble jeg mer og mer plaget med blemmer rundt kjønnsleppene og på rumpa, noe svie ved vannlating og et belegg jeg kunne skrape av i munnhulen-noe jeg i etterkant frykter er sopp! Jeg fikk kjæreste rundt denne tiden og i forbindelse med dette begynte jeg og tenke mer og mer på problemene mine. Til slutt leste jeg om HIV og fikk totalt angst for å selv ha det og for at jeg hadde smittet kjæresten min!
Jeg hadde problemer med hjertebank, kaldsvetting og nervøsitet i omtrent en måned, noe jeg skjulte for alle rundt meg. Jeg hadde det rett og slett forferdelig!! Men etter fire, fem uker klarte jeg å overbevise meg selv om at dette bare var min egen bekymring...
Tiden etterpå har vært følelsesmessig belastende: jeg har hatt selvmordstanker, vært forferdelig redd og vært stresset i nesten et halv år nå. Jeg har ikke tørt å fortelle noen om det, fordi jeg har vært så redd for at jeg faktisk hadde aids og hadde smittet kjæresten min-et større mareritt kunne ikke falt meg inn!
Etter dette følelsesmessige kaoset startet har fler og fler symptomer rammet meg: Først kom svimmelheten(skyldte på angsten),men så kom en ny soppinfeksjon nedentil, deretter har jeg kjent ulike rykninger i ulike deler av kroppen og nå ser jeg at halsen min er opphovnet med puss og blemmer,noe jeg frykter kan være kreft! Om morgenen har jeg mye hvitt belegg på tunga. Jeg har heller ikke hatt mensruasjon på tre måneder( har utelukket graviditet) og vært plaget med mer kviser...Jeg har ikke hatt flere sår og den generelle tilstanden min er relativt bra: ikke feber eller spesielt dårlig.
Det som gjør meg så usikker er at de fleste symptomene har kommet etter angsten, depresjonen og stresset. Så selv om jeg egentlig er overbevist om at jeg har HIV/aids ligger det en usikkerhet der-om det faktisk skyldes det mentale...!
Jeg syns jo det er helt sinnsykt å skulle bli smittet av HIV som /18-åring og jomfru/ i Norge, av en tilsynelatende ung, oppegående og frisk 19 årig norsk gutt!!! Det skal jo nesten ikke være mulig...Men akkurat nå frykter jeg det verste og er langt nede mentalt, selv om alle rundt meg tror jeg er en lykkelig student og den vellykkede og blide jenta jeg alltid har vært! Men jeg har det vondt.
Så etter et altfor langt, men nødvendig skriv,spør jeg om hvilke andre muligheter det kan være?
Kan f.eks Herpes zoster eller Herpes genitialis viruset forårsake hals-/eller soppinfeksjoner i munn? Noen andre overførbare sykdommer som kan forårsake det? Og vil store mentale påkjenninger kunne bryte ned immunforsvaret i så stor grad?
Jeg skrev jo også tidligere at jeg har vært hos lege et par ganger. Den første gangen var så tidlig i forløpet at jeg ikke hadde vært inne på tanken om HIV enda, men jeg har tatt noen generelle blodprøver og sjekket ut blemmene mine. Legen mente jeg ikke feilet noe og at jeg nok hadde herpes. Blodprøvene mine var normale.
Ville de generelle blodprøvene ha vist unormaliteter om jeg hadde hatt aids?
Som du nok forstår har jeg tenkt mye på løsningen på dette problemet og jeg bestemte meg omsider for å gå til lege å få sjekket dette ut: men fordi jeg har flyttet langt hjemmefra tar det en god tid før jeg får time hos den nye legen(pga. bytte av fastlege)-så hvilke muligheter har jeg? Jeg føler jo selv at det virkelig haster, men det kan jo i beste fall hende det er jeg som i stor grad gjør meg selv syk...!
Jeg beklager dette lange brevet, men føler meg hjelpesløs og redd for øyeblikket. Jeg har det forferdelig rett og slett- livet mitt har virkelig blitt snudd på hodet det siste halve året, fra lykkelig og til det helt motsatte. Det eneste hverdagen min dreier seg om er frykten for at jeg er syk og har forårsaket det samme for han jeg virkelig elsker...
Jeg håper ikke dette ble for komplisert og håper på gode svar...
Kvinne, 20 år
Hei !
Takk for et velskrevet brev, hvor din angst for HIV og Aids kommer tydelig frem.
Ingen ting av det du skriver, får meg som lege til å tenke på at der skulle være noen mistanke om at du er HIV-smittet.
Du har viklet deg langt inn i selvdiagnostiseringens forferdelige og angstfylte irrganger, hvor du prøver å lese deg frem til hvor stor eller liten sannsynlighet det er for at du skulle være HIV-smittet, bl.a. ved å sammenligne egne symptomer med de symptomer du kan lese om ved Aids.
Du får ALDRI svar på ditt spørsmål om du kan være HIV-smittet med den fremgangsmåten, la det være helt klart.
Det eneste du oppnår med en slik fremgangsmåte, og dette har svært mange erfart før deg, er betydelig økt angst, noe du nå åpenbart kjenner på. Her må du nå sette en stopper !
Dine konkrete spørsmål til meg, har også til hensikt at du selv skulle kunne "konkludere" deg frem til hvor stor eller liten sannsynlighet det er for at du har HIV.
Du spør f.eks. om "hvilke andre muligheter det kan være" enn HIV når det gjelder dine symptomer, og du spør om dine "generelle blodprøver" (noe slikt finnes ikke) ville ha vist evt unormaliteter dersom du hadde hatt AIDS.
Dette er fundamentalt "feil spørsmål" i forhold til din situasjon, for det du ønsker er jo to ting:
1) Å få vite at du ikke er HIV-smittet
2) Å bli kvitt din angst for HIV.
(Pkt 2 oppnår du umiddelbart etter at du får rede på at du er HIV-negativ.)
Dine spørsmål om hvilke andre årsaker enn HIV det kan være som forklarer dine symptomer, og om AIDS ville ha blitt vist på blodprøver osv, ønsker jeg ikke å besvare, da det ikke har noen som helst informasjonsverdi for deg å få svar på dette. Det bare leder deg videre inn på selvdiagnostiseringens forferdelige og tornefulle vei.
Det du trenger, er å skifte taktikk her fullstendig.
Du må slutte å være egen lege, og slutte å prøve å diagnostisere deg selv.
Ingen ting er så lett å bli kvitt, som HIV-angst.
Man tar en HIV-test, som for ditt vedkommende tilnærmet sikkert er negativ, og så har du ikke HIV-angst lenger. Tenk for en deilig følelse !
ALLE ANDRE TILTAK enn dette, er å la angsten rulle på seg over tid og gjøre dine dager til et mareritt, slik du holder på med nå.
Fordi om du nå kanskje ikke får legetime umiddelbart, så kan du allikevel ta en HIV-test. Ring forkontoret / laboratoriet hos fastlegen din og spør om du kan ta en test uten avtale med legen, for det får du sikkert lov til. Evt så spør du legen direkte om dette, hvis det er rutinen på fastlegekontoret ditt.
Uansett så får du ja på spørsmålet om å få tatt en HIV-test.
Dette bør du gjøre i morgen. Alt annet er å utsette den suverene løsningen og opplevelsen av å få en negativ HIV-test !
Når du så får denne angsten ut av bildet, kan du i ro og mak gå til den avtalte legetimen, hvor legen kan hjelpe deg til å finne ut om der er noen årsaker til de plagene du har, eller om det bare er tilfeldige plager som du har "katastrofe-tolket" som følge av din angst og fortvilelse.
Det er det meget mulig det er !
Eller som du selv så velformulert skriver "Det kan jo i beste fall hende det er jeg som i stor grad gjør meg selv syk...!"
Følg disse rådene her, og ta et endelig oppgjør her og nå med den selvdiagnostiseringen du til nå har holdt på med.
Da kan jeg tilnærmet garantere deg langt lysere dager, og det sannsynligvis meget snarlig !
Lykke til !
Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com