Helseangst eller MS ?

Brynjulf Barexstein

Allmennlegen

Hei.

Det er hyggelig å høre at du synes du har fått gode svar tidligere, men jeg merker også at jeg da får en ikke ubetydelig prestasjonsangst, for det er i sannhet ikke noen enkel problemstilling du presenterer her.

Jeg vet ikke om du har MS eller ikke, men det høres slett ikke sannsynlig ut, ut fra det du skriver i ditt spørsmål her.
Det jeg imidlertid vet, er at der finnes en reell og betydelig kompetanse for å finne ut om der er mistanke om en person har MS eller annen sykdom, og denne kompetansen har din fastlege og de nevrologer du har vært hos.
Du er sikkert enig med meg at disse har vesentlig større erfaringer, kunnskaper og forutsetninger for å tolke en persons subjektive symptomer, og det er derfor i utgangspunktet særdeles mye mer sannsynlig at din fastleges vurderinger og konklusjoner er korrekte, enn dine egne.
Dette sier jeg selvfølgelig ikke for å "dupere" deg, eller stille meg på "din fastleges side", men for å hjelpe det til en liten tankemessig oppryddningsaksjon.
For det virker jo på meg som at du ikke er helt ryddig på fordelingen av oppgaver i en slik utredningssak som du er oppi her.
Med fordeling av oppgaver, så tenker jeg følgende:
Du er den eneste som kan kjenne det du kjenner, og du er den eneste som kan få dette formidlet til den som kan tolke og analysere det for deg, dvs din lege. Du er mao. den suverene eksperten på å kjenne etter på hva du kjenner, og å formidle det til din lege. Dette er din jobb, og den er viktig, og det er viktig at du gjør det grundig. Og der mener jeg forøvrig at du er veldig dyktig, det ser jeg ikke minst ut fra ditt brev her.
Men så tenker jeg videre om disse oppgavefordelingene, at når du så har gjort din "ekspertjobb" med å beskrive symptomene overfor din lege, så skal du sette punktum for din innsats og ditt "virkeområde" med det.
Da er det legens tur til å overta sin del av oppgavene, og det er å lytte, forstå, og ikke minst å tolke det du beskriver av opplevde symptomer, ut fra det legen har av medisinske kunnskaper og erfaringer. Når legen så tolker dine symptomer, noe som legen har betydelig større kompetanse på enn deg, så kommer legen til en konklusjon, som så skal formidles til deg. Og akkurat den biten er også en enormt viktig jobb, for at du skal klare å stole på legens konklusjoner. Dette handler enormt mye om kommunikasjon, og i en slik kommunikasjon må begge parter være dyktige, men på hvert sine felter du med å presentere dine symptomer, legen med å informere om sine begrunnede konklusjoner.
Der har du på en måte "idealsituasjonen" hva gjelder oppgavefordelingen mellom lege og pasient.
Det jeg legger merke til, og som jeg derfor vil påpeke for deg, er at jeg ser at du tildels går litt utover det som ideelt bør være ditt virkeområde, og det er det at du selv tar del i tolkningen av dine subjektive symptomer.
Du kommer med en lang rekke vurderinger av de ting du kjenner, og du presenterer noen tankerekker som ender opp med at det ikke kan være mulig at du har helseangst, og at du tenker at det kan være mulig at du har MS.
Da har du egentlig ubevisst "tatt over" det som er legens jobb, dvs å tolke symptomene, og trekke konklusjoner. Det er jo legen særdeles mye mer kompetent på enn deg, det går jeg ut fra at du er åpenbart enig i, så da er jo det store spørsmålet for deg om ikke det kanskje hadde vært enklere for deg, å velge å være klarere på dette med oppgavefordelingen, dvs at du "delegerer" alt som har med tolkninger av symptomene dine, og diagnostiske vurderinger, til din lege.
Rett og slett at du bestemmer deg for at du kan få slippe å ha noe med den vanskelige jobben å gjøre.
Det blir på en måte som om hvis jeg hadde hatt en ekstremt dyr Porsche, som hadde noen avanserte motorproblemer, og jeg tok bilen til et dyrt og meget kompetent merkeverksted og jeg presenterte hva slags "symptomer" bilen hadde. Når jeg hadde sagt til merkeverkstedet hva jeg merket av symptomer i bilen, så hadde jeg nok helt ubevisst vært veldig nøye med å ikke legge meg oppi mekanikernes jobb med å feilsøke og å trekke konklusjoner, av den enkle grunn at jeg så definitivt ikke er kompetent på feilsøking i motorer, mens jeg velger å stole på at de som jobber på merkeverkstedet og som har spesialutdanning og lang erfaring i å feilsøke Porsche-motorer, sannsynligvis har vesentlig høyere mulighet enn meg til å trekke riktige konklusjoner. Du skjønner med sikkerhet hva jeg vil frem til. Prøv også å snu dette med at du nå kan velge å delegere symptom-tolkninger og diagnostiske konklusjoner til din fastlege, til noe meget positivt, dvs en befriende følelse av å slippe å måtte forholde seg til en så vanskelig jobb som utredning av medisinske tilstander ! Der finnes noen som kan gjøre denne jobben for deg, og som du kan få bruke så mye du vil, dvs din fastlege. Men skal du ha noen nytte av å bruke din fastlege til å tolke dine symptomer og å trekke konklusjoner, så er forutsetningen at du har tenkt litt mer nøye igjennom dette med denne rollefordelingen jeg her er så opptatt av. Det til syvende og sist handler om, er at du aktivt må velge å stole på legens vurderinger, og "ta sjansen" på at det er vesentlig mer sannsynlig at legens konklusjoner er korrekte, enn dine egne.
Jeg ser også at du har litt uklare grenser for hva som er "ditt virkeområde" eller kompetanseområde, når du sier at du har "presset gjennom en MR av ryggmargen". Da har du ubevisst gått ut av pasientrollen, og over i diagnostiker-rollen, hvor du tenker at du kan gjøre riktige vurderinger av hva slags undersøkelser som er nødvendige eller nyttige for deg. Det er og bøær være legens jobb, ene og alene fordi legen har så utrolig mye mer kunnskaper om hvilke undersøkelser som kan være nyttige i utredningen av en medisinsk problemstilling enn det ikke-leger har.

Det legen IKKE er ekspert på, er det som du er ekspert på, og det er å kjenne hva du kjenner, og å formidle det. Fokuser du på denne jobben, og vær meget tydelig både overfor deg selv og overfor legen, at du ser at denne oppgavefordelingen er det som vil gi best muligheter for korrekte konklusjoner.

Det var ett råd.

Jeg har et til:
Tenk om du tar feil, og legen har rett, dvs at det er helseangst som er forklaringen på dine plager.
Jeg sier ikke at det er slik, men bare la oss holde fast i dette som en tankemodell.
Det er jo forøvrig også teoretisk mulig at du kan ta feil, og at legen kan ha rett i dine plager kan skyldes helseangst, går ut fra at du er enig i det.
Ved at du da tviholder på din egen oppfatning (som igjen stammer fra dine egne tolkninger av symptomer, som igjen kan være feil), så kan det rett og slett være at du går glipp av effektiv behandling som kunne gjort at du fikk det bedre.
For der finnes jo meget effektiv behandling for helseangst. Men denne får man ikke, hvis ikke man ønsker å få den. Hvis man istedet bare fortsetter å søke etter andre diagnoser på symptomene man kjenner, så kan man altså teoretisk vikle seg lenger og lenger inn i blindgater, og lenger og lenger vekk fra effektiv hjelp og behandling.
Det jeg vil frem til, er at du har muligheten til å gi din lege "en sjanse", ved å starte et "forsøk", hvor du tenker at du fom. neste konsultasjon hos din fastlege, aktivt velger å gå ut fra at det faktisk er helseangst du har, og så lar du din fastlege forsøke å hjelpe deg med dette, og eksplisitt IKKE fortsette utredningskarusellen hvor du tenker at bare du blir undersøkt godt nok, så vil du enten få påvist MS, eller få avkreftet at du ikke har det. Hvis det er helseangst man har, så løses nemlig ikke det problemet med hverken 10 eller 100 spesialundersøkelser, eller MR annenhver uke. Slikt fungerer bare som helt midlertidig brannslukking, jfr at du var beroliget en liten stund etter MR av hodet, men så fikk nye tanker om MS når du kjente andre symptomer ifra kroppen.
Du kan så gjøre en avtale med din fastlege om at dere isammen forsøker å sette av 3 eller 6 mnd til et "eksperiment" som går ut på at du tar sjansen på å stole på at legen kan ha rett, og lar legen styre behandling og utredning, og dere ikke søker videre etter fysisk sykdom, men heller fokuserer på behandling for din helseangst, hvis det er det du har, og det er altså det som utgangspunktet skal være for denne testen, at vi bestemmer oss for å tenke at dine plager skyldes helseangst.
Så kan du og fastlegen din evaluere dette "forsøket" etter 3 eller 6 mnd, og se hvordan det har gått, dvs om du har fått det noe bedre.
Blir du bedre av behandling mot helseangst, så vil jo det tale i retning av at diagnosen faktisk kan være korrekt.
Behandling av helseangst går i meget korte trekk ut på samtale med legen, fortrinnsvis basert på kognitive teknikker, slik som jeg har benyttet her i denne høyttenkingen min sammen med det. Med kognitiv terapi menes at behandlingen går ut på å bli bevisst på hvordan man tenker om f.eks. symptomer og sykdom, og hvordan man ved å endre tanker, også kan endre hvordan man har det og hva man føler.

Her kan du kanskje ende opp med å tenke at jeg tror at dine symptomer skyldes helseangst.
Jeg tar ikke stilling til det, og jeg stiller ingen diagnoser pr internett, men det jeg kan fortelle deg, er at det på ingen måte ville vært usannsynlig at dine plager skyldtes helseangst, og i tillegg har vi jo ingen holdepunkter for at du har noen annen sykdom heller, især ikke MS. Og det er da jeg mener at det kanskje kunne vært litt fristende for deg, og se hva som evt kom ut av å velge å ta sjansen på at din fastleges konklusjoner kanskje kan være korrekte.

Langt svar dette, men jeg håper du har nytte av det, og som du selv skriver, så må du gjerne ta det med til fastlegen din, slik at han/hun kan se hva vi har "snakket" om her. Jeg tror det er noe du vil kunne ha nytte av.
Og rent avslutningsvis vil jeg bare oppsummere det viktigste i mitt budskap her:
Slutt med å tolke symptomer selv
Slutt med å trekke medisinske konklusjoner
Slutt med å ta stilling til hva slags utredninger du evt trenger
Og: Kjenn på lettelsen ved å få delegert alle disse vanskelige tingene til din lege !

Lykke til !