Har jeg sosial angst?

Hei. Du jobber i dagligvarebutikk, og når du står i kassen kan du oppleve angst og skjelving. Enkelte dager vil du ikke møte folk fordi du er redd for at de skal se ned på deg. Du sier du har dårlig selvtillit og du tenker at de andre er bedre enn deg. Du skriver også at du er redd for at alle skal synes at du er stille og rolig, og hvis noen sier det til deg blir du både nedfor og redd. Din egen diagnose på deg selv er sosial angst. Er det forresten riktig at du er 83 år, og fortsatt jobber 80%; stilling? Da må jeg gratulere.

Det er en flytende overgang fra å være stille og beskjeden eller sjenert, som er normalt, til diagnosen sosial angst (også kalt sosial fobi). Denne diagnosen brukes bare dersom man hemmes så mye i sitt daglige liv at det i stor grad går ut over livskvaliteten og man berøves mye av sin frihet. Det sentrale for en sosial fobiker er en sterk opptatthet av hva andre mennesker tenker og føler om en. Det blir utrolig viktig at de som betyr mest for en, for eksempel venner eller kunder, liker en. Man oppfører seg gjerne slik at andre skal like seg, skyr konflikter og bruker en god del tid på å analysere sosiale situasjoner en har vært oppe i. Det er typisk at sosial fobikeren bruker mye tid på å finne ut hva som foregår inni andre menneskers hoder. Sentrale spørsmål er: Hva tenker de om meg? Synes de jeg er dum? osv. Man kan si at ved sosial angst lar man andre mennesker styre sitt følelsesliv. Dersom de er glad i deg kan du være glad, dersom du tror at de ikke liker deg, blir du deprimert. Det store problemet ved sosial angst er at man aldri får vite hva andre mennesker tenker! Du kan høre hva de sier og se hvordan de oppfører seg, men du vet ikke hva de egentlig mener eller tenker. Da må du tolke, og slike tolkninger blir ofte unødig negative. Selv om du spurte folk rett ut hva de synes om deg, kan du ikke stole på svaret. De kan lure deg, og det kan gå begge veier. En annen sak er at andre mennesker ikke er så opptatt av oss som vi tror (dessverre). De er vanligvis mest opptatt av seg selv! Mange av dine kunder har sikkert også en viss grad av sosial angst. For dem er det forbundet med store kvaler å gå i butikk, stå i kø osv. De føler at andre følger med dem og vurderer dem. Kan de andre se at jeg har angst? Renner svetten nå? Hva tenker kassadamen om meg? Dummer jeg meg ut?

Hvorvidt du bare er stille og beskjeden eller om du har sosial angst, er ikke så viktig. Det viktige er at du må bestemme deg for om du virkelig vil la andre mennesker styre ditt følelsesliv. Det er fullt mulig å komme seg ut av sosial angst. Da blir du nødt til å nedprioritere spørsmålet om hva andre mennesker tenker og mener om deg. Siden du likevel aldri får vite dette helt sikkert, er du henvist til å tippe. Du vil altså bygge dine nedturer på teorier, som kan være helt feilaktige. Det viktigste er ikke hva andre mener om deg, men hva du vil velge å mene om deg selv. Er du stille og rolig? Hva er i tilfelle galt med det? Er andre bedre enn deg? Ditt selvbilde er det du selv som bestemmer. Hvis du ser ned på deg selv, vil du lett tenke at også andre gjør det. Hvis du velger å mene at du er OK, så vet du ikke hva andre tenker, men det er ikke noe du behøver å ta så tungt. De kan tenke hva de vil. Dersom noen virkelig ser ned på deg, så må jo det være idiotene blant oss. Vil du virkelig la de bestemme hvordan du skal ha det? Jeg håper du nå tar et oppgjør med din mulige sosiale angst, slik at du ikke lenger behøver å grue deg for å gå på jobb.

Du er 83 år, og tenker kanskje at det er for sent å endre seg. Det er det ikke. Man kan heller si at det er på tide! Dersom alderen din er oppgitt feil, kan du likevel ta oppgjøret nå. Det er ingen grunn til å vente! Lykke til!