Han vet ikke hva han vil

Kjære deg,

Jeg skjønner at du og dere har vært gjennom en vanskelig tid med mye usikkerhet. Det er ikke lett å ikke vite hva man vil. Så er det også slik at når dere har vært sammen så lenge som dere har, og så å si blitt voksne sammen, er det også vanskelig å tenke seg hvordan dere skal få det hver for dere.

Du spør konkret om det er noe som kan redde forholdet deres. Jeg vil i alle fall råde dere til å ta en ordentlig samtale om hva dere begge har tenkt. Du skriver at dere aldri fikk snakket sammen om hvorvidt det hadde ordnet seg for ham, at dere fortsatte forholdet uten å ta den samtalen. Jeg tenker at det er en forutsetning for et forhold at man underveis har en åpen dialog om hvordan begge har det, hva begge tenker, og i alle fall hvis man har vært gjennom en vanskelig tid. Hvis man ikke tar den samtalen, kan det være duket for mange misforståelser, og hver av partene trekker konklusjoner det ikke er grunnlag for. Det er heller ikke alltid at det det er så lurt å "vente og se". Man kan jo vente på hver sine ting, og da blir det gjerne misforståelser.

Av og til er det slik at man kan komme til å fortsette et forhold som egentlig er slutt fordi man ikke kan forestille seg hvordan livet skal bli uten den andre. Det krever både mot og klarsynthet å gi slipp på hverandre når fremtiden uten kjæresten fortoner seg usikker. Du skriver at kjæresten din sier at han er glad i deg. Det kan han være selv om han ikke har kjæreste-følelser for deg. Han kan være glad i deg fordi dere kjenner hverandre så godt, har kjent hverandre lenge og har hatt mye fint sammen. Det kan det også være viktig å få sortert. Det kan tenkes at slike tanker gjør kjæresten din usikker, men dette kan du ikke vite før dere har fått snakket om det. I tillegg har han mistet en av sine beste kamerater i en ulykke. Da tenker man jo ofte enda mer over liv og død, og for mange blir det viktig å holde på dem man har rundt seg, selv om de store følelsene kanskje ikke er der mer, noe han jo også sier. Jeg tenker at det blir det viktig for dere begge å få snakket om dette, og sortert tanker og følelser sammen for å finne ut av hvor dere står i forhold til dere selv og i forhold til hverandre. Skulle det være slik at forholdet er slutt, er det som regel lettere å akseptere hvis man vet hvorfor det er det.

Uansett hva det blir til med dere to, så kan det jo være at du for egen del vil vite bedre hvordan du vil ha det i et forhold i fremtiden, på bakgrunn av den erfaringen du har gjort, og at dette kan komme deg til nytte videre i livet. Jeg vet at det kan være umulig å tenke seg at det kan skje noe godt når man har det så vondt, men lang erfaring har lært meg at livet kan ha mye fint å by på hvis man er åpen for at det kan skje.

Hvis dere tenker at dere trenger at noen snakker sammen med dere, foreslår jeg at dere henvender dere til det familievernkontoret dere sogner til. Der vil dere møte fagpersoner som har god erfaring i bistå dere i samtalen.

Jeg ønsker dere riktig lykke til!

Vennlig hilsen
Aase Prøitz

Psykologspesialist
familierådgiver