Frykt for hjertesykdom

Brynjulf Barexstein

Allmennlegen

Hei.

Kjære deg.
Jeg skjønner godt at du er sliten, redd og frustrert, når du faktisk ser ut til å tenke at det er mulig at du har en hjertesvikt, som dine leger inkl hjertespesialister ikke greier å diagnostisere.

Det at en hjertespesialist avkrefter at du har hjertesvikt, er i praksis det samme som at du ikke har hjertesvikt. Dette er ikke en vanskelig diagnose å stille.
Det at man selv leser om hjertesviktsymptomer, og finner ut at man "kjenner" en del av disse, er IKKE ensbetydende med at man har hjertesvikt, for denne diagnosen stilles IKKE på bakgrunn av symptomer og sykehistorien alene.

Og aller viktigst, noe som jeg mener er et av dine største problem eller utfordringer her, såvidt jeg kan vurdere din situasjon, er følgende :
Du driver åpenbart på med selvdiagnostisering. Dette er en risikosport av dimensjoner. Personer som selvdiagnostiserer tenker mer eller mindre ubevisst at det er mulig å lese seg frem til hvilken sykdom man har eller ikke, ved å sammenlikne de symptomer man leser om på ymse sykdommer, med det man kjenner selv. Det er ikke slik diagnoser stilles i det hele tatt. Det er en tankemessig kortslutning av de helt store, som ofte ender med svær helseangst og fortvilelse, slik du kjenner på nå.

Å stille diagnoser krever betydelig medisinsk kompetanse. Dine leger har minimum 7 års utdannelse i det å tolke symptomer og stille diagnoser, og i tillegg mange års videreutdanning og erfaring fra tusenvis av pasienter i tillegg. Det har ikke du. Og ikke misforstå, det er jo heller ikke "meningen" at du skal ha, din rolle i dette bildet er å være pasient. Men du er sikkert enig med meg at det generelt sett er utrolig mye mer sannsynlig at en lege / hjertespesialist gjør korrekte diagnostiske vurderinger i forhold til spørsmålet om du har hjertesvikt eller ikke, eller stiller korrekte diagnoser generelt, enn at du gjør det.
Eller sagt på annen måte: Det er et meget bedre valg, å stole på legers / hjertespesialisters vurderinger, enn dine egne her.
Det er vesentlig mer sannsynlig at du kan ta feil her, enn at en hjertespesialist gjør det.

Du vil fortsette å slite, dersom du ikke tar et oppgjør med deg selv og legger selvdiagnostiseringen på hylla. For da vil du fortsette med alternative teorier som du selv finner ut, istedet for å våge å stole på dine legers konklusjoner.
Jeg synes du skulle rett og slett ta en avgjørelse på at alt som har med tolking av symptomer og diagnostiske vurderinger, det "delegerer" du til dine leger, og du kan også velge å tenke at så lenge det er utrolig mer sannsynlig at legens vurderinger er riktige enn dine egne, så vil du satse på legens konklusjoner, og velge å stole på disse.

Rent konkret vil du nok aldri få lagt fra deg dine (uberettigede) tanker om hjertesvikt, dersom du ikke stoler på hjertespesialister som sier at du ikke har det. Og da vil du kunne slite i forferdelig mange år fremover. Å være redd over lang tid, er ihvertfall helseskadelig, tildels meget helseskadelig. Det kan også gi en lang rekke fysiske symptomer.

Jeg kan ikke undersøke deg, så jeg har ikke andre holdepunkter for å si noe om hvorvidt du kan ha hjertesvikt eller ei, enn det at jeg ser at du forteller at hjertespesialister har konkludert med at du ikke har hjertesvikt.

Det velger jeg å stole på, av den enkle grunn at jeg vet at det er en enkel diagnose å stille, og at om noen er i stand til å stille en slik diagnose, så er det nettopp hjertespesialister.

Så kjernespørsmålet blir da: Hvis ikke du kan stole på hjertespesialister, som er de som kan mest om hjertesykdommer, når det gjelder å avklare om du har hjertesvikt eller ikke, hvem skal du DA stole på ? Deg selv ?? Det hadde ikke jeg tatt sjansen på, hvis jeg var deg.

Du har viklet deg veldig langt inn i noen tankerekker som du kanskje / sannsynligvis vil trenge legehjelp for å komme deg ut av, og det gjelder altså dette med feiltolking av dine symptomer og plager i retning av hjertesvikt, og dine tanker om at dette er en diagnose det går an å lese seg frem til selv, og også f.eks. dette med at du omtaler "hjertesviktfølelsen". Det er det ikke noe som heter, og der finnes ikke en spesifikk "hjertesviktfølelse", som en pasient evt skulle kunne kjenne igjen.

Å kjenne seg "tung i kroppen", tungpustet, sliten osv osv, er ALT ANNET enn spesifikke symptomer på hjertesvikt. Man kan få slike symptomer som du beskriver, av nærmest alt og av ingenting også, for den saks skyld. Ikke minst kan langvarige bekymringer og helseangst, gi slike fysiske symptomer.
Jeg tror du nå er i ferd med å "tenke" deg syk, dvs at dine spesifikke hjertesviktbekymringer og det at du ikke tar sjansen på å stole på hjertespesialistens vurderinger, er i ferd med å gjøre noe meget negativt med din helse og din livssituasjon.
Dette bør du derfor gjøre noe med - både tankemessig ta et oppgjør med dette selv slik jeg har beskrevet ovenfor, og også ta det opp med din lege for å få hjelp for det av legen.
Den beste måten du kan få hjelp for dette for, er ved å la legen lese en kopi av ditt spørsmål her, da det er veldig godt beskrivende for hva og hvordan du tenker og hvilke bekymringer du har. Gi legen isåfall også med stor fordel en kopi av mitt svar her også, slik at dere kan ta opp tråden fra der vår korrespondanse her slutter.
Det er helt klart mulig å få hjelp fra din lege for dette jeg her omtaler og som du sliter med, men du må selv ville ha slik hjelp, og ta imot det. Å fortsette å prøve å få stilt en hjertesviktdiagnose du ikke har, er en blindgate som du bare blindgate du vil vikle deg lenger og lenger inn i, jo lenger du holder tak i disse bekymringene.

Er det så ingen andre mulige forklaringer på dine symptomer:
Jo, som jeg skriver ovenfor: Listen over mulige forklaringer på slike uspesifikke symptomer som du sliter med, er tilnærmet ubegrenset lang, og det kreves igjen legekompetanse for å utrede en pasient for dette. Det er IKKE noe du kan eller skal holde på med selv.
Din jobb er å gjøre det du er "eksperten" på, og det er å være pasient det betyr å kjenne etter på det du kjenner og fremfor alt få dette formidlet videre til legen din, og der slutter din jobb. Fra det punktet i prosessen skal du med svær fordel la legen overta ballen, dvs at du "melder deg ut" av alt som har med fortolkning av symptomer og diagnoser å gjøre. Er du ikke klar og meget bevisst på denne oppgavefordelingen, så ender man ofte i slike situasjoner som du nå er kommet i, og det er uhyre slitsomt, det merker du selv.

Jeg skjønner at du er sliten nå, og jeg vet at der er hjelp for deg å få. Du må da ta tak i dette ifra en annen innfallsvinkel, slik jeg har prøvd å si noe om her. Start med en lang samtale med din fastlege, basert på vår korrespondanse her.

Avslutningsvis vil jeg si at dersom du velger å ta tak i dette nå, og ikke minst tar et bevisst valg på at du fra nå av ønsker å "slippe" å ha noe å gjøre med symptomfortolking og diagnostisering, så vet jeg at der finnes god helsehjelp for deg, og at du vil få det bedre, langt bedre enn slik du har det nå.
Håper derfor du velger å følge rådene mine her, og jeg ønsker deg lykke til !