Sykdommer
Fortvilelse
man, 05/12/2011 - 13:20
Er så såret da jeg har fått diagnose personlighetsforstyrret etter og ha blitt enke og fått depresjon og angst pluss høyt blodtrykk etter dette. Vært ofte innlagt pga brystsmerter og ikke tåler btmed. Også vært på riksen og blokket en åre. Sist innlagt nov på søf og da jeg ba min sønn om og ta seg av min lille hund og goså hjelpe meg noe han ikke gjorde. fant hunden halvdød i gangen da jeg kom hjem og sønnen er nå politianm for ikke og ha hjulpet meg eller skaffet annen hjelp verken til meg eller hunden. Fått ut min journal hvor det bla står personlighetsforstyrrelser og det blir brukt mot meg. Ble innlagt på øhjelp med meget uregelmessig hjerterytme. Går ikke på noen antidepresive tab bare stesolid ved behov. Føler at man blir erklært gal og utilregnelig når man får det i journalen og vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Er mye deprimert og bor alene med hunden men står jo også andre diagnoser i jornalen som ikke har med depresjon og angst og gjøre. vet ikke hva jeg skal gjøre blir mer deprimert av det og er på grensen til selvmord her (har prøvd det en gang før pga at jeg følte jeg ikke ble trodd ved store smerter i høyre side som viste seg og være en galle som sprak og ente på operasjonsbordet) føler jeg ikke har noen retigheter og må fine meg i alt da den diagnosen blir brukt mot meg. Kvinne, 58 år
Kjære deg.
Dette var ikke bra.
I det du har skrevet til oss her, er der ingen spørsmål, så jeg opplever din henvendelse til oss mer som et hjertesukk eller behov for ventilering av frustrasjon og fortvilelse, og det er veldig greit.
Imidlertid tenker jeg at det du her strir med, er så tungt for deg at du ville hatt nytte av samtaler med en profesjonell person, og ikke bare i form av kontakt via internett. Jeg synes derfor at du skulle ta opp de tingene du her nevner, med fastlegen din.
Det er et ordtak som heter "Det lindrer å dele".
Med det menes at smerten man kan kjenne på i forskjellige belastende situasjoner, f.eks. det du står oppi her, kan bli noe mindre ved å dele det med en annen person, og her foreslår jeg altså fastlegen din.
Det er ikke slik at disse problemene "forsvinner", naturligvis, av å snakke om det, men trykket i det og smerten du kjenner på, kan avta noe, og det er jo isåfall bra.
Som alternativ til fastlegen vil jeg også foreslå Hjelpetelefonen til Mental Helse.
Deres hjemmeside er:
http://mentalhelse.no/hjelpetelefonen
Jeg siterer fra deres hjemmeside:
"Hjelpetelefonen er en lavterskel telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med. Hjelpetelefonen driftes av interesseorganisasjonen Mental Helse.
Hvem kan bruke oss?
Alle kan ta kontakt med Hjelpetelefonens tjenester.
De møter veiledere som har forskjellig bakgrunn og utdannelse, men som har til felles at de har livserfaring og ønske om å være et medmenneske.
Hvor mange bruker Hjelpetelefonen?
Telefontjenesten mottar årlig ca. 200 000 henvendelser. Vi har kapasitet til å besvare omtrent 40-50 prosent av samtalene. Nettjenesten besvarer alle henvendelser innen 48 timer - I 2010 besvarte Sidetmedord.no ca. 5000 meldinger.
Hjelpetelefonen drifter et EU/EØS-harmonisert hjelpetelefonnummer, 116 123. Hensikten med en slik harmonisering er at alle innenfor området skal kunne ringe et kjent nummer og få hjelp. Tjenesten skal også være kostnadsfri for innringere.
Hva sier brukerne av tjenesten?
"Jeg føler meg lettere og bedre til sinns.. Det er også første gang mine indre tanker er delt med noen andre enn meg selv, kan si at en liten barriere er brutt. Noe som føles bra" -Sitat fra bruker av nettjenesten."
Jeg håper at du kan ha noe igjen for å prøve noen av de rådene jeg har gitt deg her, og ønsker deg alt det beste.
Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com