Fortsett hos psykologen- ikke slutt

Hei.

Er en gutt på 20 år som sliter med angst og deprasjon. I det siste har det mest vært angst.
Fikk innvilget time hos psykolog hvor jeg var 2 dager siden , men følte bare det gjorde meg værre.
Hun spurte bare om ting som har skjedd før da jeg var mindre og det har jeg jo glemt og lagt bak meg.

har sittet mye inne og spilt de siste årene og ikke vært mye ute. Men har i det siste begynt og være
ute av og til og besøke folk 2-3 ganger i uka og lufte meg vær dag med en tur.

Men tingen er at jeg er redd for og bli gal og miste kontroll, det jeg får angst av tror jeg.

For jeg har hatt noen tanker slik at jeg føler en aen jeg er med kan lese tankene mine, vet ikke hvorfor
jeg tenkte på det, men har kun skjedd et par ganger når jeg har vært med kun 1 spesiell person.
kan være siden jeg tenker dritt om han inni meg for jeg liker han ikke så veldig godt?
er bare redd jeg skal bli gal, at dette betyr at jeg holder på og bli gal eller noe. hva kommer
egentlig dette av? og er det tegn på at jeg blir gal?

En aen ting er at jeg av og til får vondt i meg når jeg ser feks at min mor skal spise, hun er overvektig
og jeg har fått mye kritikk da jeg var mindre av at min far sa jeg var for feit, og følte jeg ikke hadde godt av mat og slik
og kunne ikke spise blant andre på skolen, men dt forsvant. Men nå er det kun det som plager meg
er som regel kun min mor det gjelder, vet ikke hva det kommer av. Jeg unner jo henne maten og alt, høres helt sykt ut
av og snakke om. men trenger litt svar på det der for er ikke kjekt og ha det inni meg.
hva tror du det kommer av og hvordan kan jeg behandle det?

vil som sakt ikke gå til psykologen igjen for det gjorde meg bare værre med angst og slik.

Tror nok det fleste fikser seg selv om jeg går mer ut og er ute i solen og ikke sitter oppe om natten.
For jeg pleier aldri ha noe tanker eller tenke på slikt når jeg er feks ute med venner og spiser osv.

;
Relevante sykdommer/medisiner: Forsetter her, siden det var maks bokstaver :P:
Kun når jeg sitter hjemme og vet fra før at jeg pleier og reagere slik at det er derfor jeg reagerer slik.

hadde satt pris på ærlige svar og om at dette er tegn på at jeg blir gal eller bare det er angsten som gjør det.
siden jeg er redd det skal skje. og er redd for jeg skal tenke slik osv

kort info som du kan finne nyttig:
Bor hjemme med min mor. Har ikke jobbet. Gikk på heile barneskolen men skjulket en del på ungdomskolen. etter det drev jeg
et lite firma så har kun sitta på pcene det siste årene uten om korte perioder 2-3 mnd om sommeren jeg har vært ute heile veien og da
har jeg følt meg helt frisk uten deprasjon eller nagst.

Går for tiden på citalopram fast, tar sobril i nødistuasjonen. Tok sist når jeg var hos psykologen men før det var det et par mnd. er svært
forsiktig med sobril siden jeg er redd for å bli avhengig.

Kvinne, 20 år