Sykdommer
Forelsket i en annen
ons, 08/06/2005 - 00:00
Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med i 13 år. Vi bor i hver vår by men ser hverandre nesten hver helg og er veldig nære og glade i hverandre og det er et viktig forhold for meg. Så har jeg møtt en annen for noen uker siden. Han var ekstremt sjarmerende med meg og jeg trodde han var forelska og forelska meg tilbake. Jeg fortalte det men da sa han at han ikke hadde vært forelska i meg og at han er gift og har barn. Men han setter stor pris på meg og er en fantastisk fyr. Jeg er fortvilt, forelska og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mener selvsagt at han skal ta vare på sin familie, og jeg på mitt forhold. Men jeg tenker at jeg gjerne vil ha et vennskap med min nye venn. Han er kommmet så sterkt inn i livet mitt og jeg tenker det er for verdifullt til å avslutte. Har besøkt familien hans nylig. Det var ok. Klarer vi å bli venner? Er det mulig eller lurer jeg meg selv? Jeg tror forelskelse og vennskap noen ganger går over i hverandre og vet at jeg ikke bare er 100 % venn med alle mine venner men at det finnes andre strenger også. Bør jeg avslutte kontakten eller har du tro på at det er mulig å klare dette? Hvordan klarer man eventuelt å la noen som er så viktig forsvinne ut av livet?
Kvinne, 31 år
Du har en kjæreste som du har hatt i 13 år, og nå har du truffet en annen mann som du er blitt fascinert av og forelsket i. Han har sagt at han ikke har de samme følelsene for deg, og han er gift og har barn. Du sier at du først og fremst vil at han skal ta vare på sin familie, og du vil ta vare på ditt forhold, som du beskriver som nært og godt. Så spør du om du kan klare å være venn med ham du har truffet, eller om du skal avslutte kontakten. Det siste har du ikke lyst til.
Jeg tenker at det du opplever i utgangspunktet er fint. Det er naturlig å bli fascinert av andre mennesker selv om man har en kjæreste, samboer eller ektefelle. Det beriker livet å kunne få slike følelser. Det er en bekreftelse på at det "står til liv", så å si. Når det er sagt, finnes det alltid et valg: hva velger man å gjøre med disse følelsene?
Det høres ut for meg som om du er kommet til et punkt i livet da det er nødvendig å foreta en "opprydding" for deg selv, og fremfor alt å gi deg selv tid til å se den nye situasjonen litt på avstand. Når vi er forelsket, handler vi ikke alltid rasjonelt. For å sortere i det følelseslandskapet du beskriver, er det alltid lurt å stille seg selv noen spørsmål, slik du gjør. Det er gjennom slike prosesser som nødvendigvis bør ta tid, at man best kan få et overblikk over seg selv og den situasjonen man er kommet opp i.
Helt til slutt tenker jeg at et eventuelt vennskap dere i mellom vil ha best mulig vilkår hvis du ikke har hast, men kanskje heller skaper litt avstand til ham nå. Det vil gi deg tid og rom, og du gir også ham et signal om at du respekterer ham og hans familie. Et godt vennskap tåler både avstand og ærlighet når det er nødvendig.
Vennlig hilsen
Aase Prøitz
familierådgiver