Lommelegen tekst
Søk blant over 37.000 spørsmål og svar.

Fjerning av tatovering

Fjerning av tatovering

tir, 09/09/2008 - 20:11
Spørsmål: 

Hei!

Først av alt så vil jeg bare takke Dr. Brynjulf Barexstein, for rådet han kom med på et spørsmål jeg sendte inn for ca 8 mnd siden ang daglig hodepine. Jeg fulgte rådet og begynte med hard fysisk aktivitet daglig. Hodepinen ble etterhvert helt borte, og jeg har fått et nytt liv. Jeg har også gått ned 30 kg på disse mnd og fått tilbake min gamle tynne kropp :)

Men over til mitt spørsmål:

Jeg skal fjerne en tatovering om noen dager. Ikke fordi jeg angrer på motivet eller noe, men den ble tatt for liten så den har begynt å gå sammen. Men det er en annen sak.

Jeg vet at piggmentene når man fjerner en tatovering lagrer seg både i lymfeknutene og lever. Hva vil egentlig det si? Er det noen spesiell risiko med det? Det høres iallefall ikke helt bra ut.

Takk for tiden deres.

Mann, 22 år

mann
22
Svar
kjetilgs bilde
Kjetil Guldbakke
Hudsykdommer

Hei!¨

Takk for spørsmålet ditt. Fint å høre at du har fått god hjelp fra lommelegen tidligere.

Svært mange ønsker å fjerne tatoveringene sine. Av interesse har ¼ av befolkningen i tyskland en tatovering, og 24%; av universitetsstudenter i USA. Vi regner med at 1/3 av de som får tatoveringer søker behandling for å få disse fjernet. Behandlingen har utviklet seg mye over de siste årene. Før i tiden brukte man kirurgi eller lasere som etterlot arr. I dag er det kommet langt mer effektive lasere som kan gi et svært fint kosmetisk resultat. Laserne virker ved en teori som heter selektiv fototermolyse. Det vil si at laserlyset angriper pigmentene i huden uten å skade huden. Mest brukt i dag er såkalte Nd:YAG lasere. Man kan også bruke Q-switched rubin laser og Alexandrite lasere for å fjerne tatoveringer. Det er viktig å oppsøke en klinikk som har det nyeste utstyre, da ulike farger i en tatovering krever behandling med ulik bølgelengde på laseren. Generelt kan det sies at amatørtatoveringer med sort farge er lettest å fjerne. Profesjonelle tatoveringer med mange farger er vanskeligere og krever flere behandlinger. Lilla, gul og hvite farger er spesielt vanskelig å få bort.

Pigmentet i de fleste tatoveringer ligger i lærhuden. Det er stor forskjell i dybden, størrelse og lokalisasjon i huden mellom tatoveringer. Etter at man har fått en tatovering vil pigmentet gradvis legge seg nedover til de dypere lagene i huden. Noe av pigmentet vil også bli fraktet til lymfeknutene. Laserlyset ”knuser” pigmentet som er i huden. Pigmentet blir da delt opp i mindre fragmenter. Betennelsesceller fjerner deretter deler av dette pigmentet. Det reduserer mengden pigment i huden, og tatoveringene blir gradvis blekere. Noe av pigmentfragmentene blir så fraktet til lymfeknutene. Man har fjernet lymfeknuter etter at man har fått laserbehandling, og finner da igjen deler av pigmentet her. Det innebærer jo i realiteten at man flytter noe av pigmentet fra huden til en lymfeknute. Jeg har aldri hørt om at åog,emtet samler seg i leveren. Jeg er ikke kjent med at det skal være farlig med pigment i lymfeknutene, men det foreligger også ganske lite dokumentasjon i medisinsk litteratur på temaet. Således er det vanskelig å gi sikre svar på dette. Jeg finner ingen rapporter på at pigment i lymfeknutene skal øke risikoen for kreft eller liknende sykdommer. Det finnes rapporter på allergiske reaksjoner. Det finnes også noen få rapporter på pasienter som har hatt føflekkkreft som har spredd seg til lymfeknutene, der det har vært en viss usikkerhet hva som er pigment av føflekkkreften og hva som skyldes pigment fra tatoveringen. Det er allikevel svært få rapporter på verdensbasis. Således kan man ikke si mer enn at det finnes liten dokumentasjon på temaet, men at risikoen virker lav. Laserbehandling av tatoveringer foretas også i offentlig regi på rikshospitalet, dog med hovedfokus på traumatiske tatoveringer. Ren kosmetisk fjerning må man gjøre privat.

Den vanligste bivirkningen etter behandling er pigmentforandringer i huden som blir behandlet. Det er ikke uvanlig at man får hvite områder (hypopigmenteringer) der man har fått behandling. Dette normaliserer seg vanligvis i løpet av 2-6 måneder. Et lite mindretall får vedvarende pigmentforandringer. En sjelden gang kan det også dannes arr, men det er ikke vanlig.

Legger ved en link til mer informasjon på rikshospitalet sin hjemmeside. Håper svaret var til hjelp for deg.

http://avd.rikshospitalet.no/hps/pasientinformasjon/tatovering

Hud
Vennlig hilsen

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her

Siste fra forumet

For fem dager siden klemte jeg fingeren...
05/04/2012 - 17:07
<font color=blue></font id=...
29/03/2012 - 07:06
Hei, Jeg er ei jente på snart 21 år og...
01/04/2012 - 23:01
ADHD / politiet jeg bare lurer på...
01/05/2012 - 22:36
:cry: Hei fikk diagnosen ADHD for ca 8...
01/05/2012 - 23:48