Feokromocytom?
ons, 10/12/2008 - 11:09
Hei,
Jeg har følt meg dårlig i noen uker og lurer på hva årsaken kan være. Jeg har blitt utredet for hormonelle forstyrrelser (CT undersøkelse av nyrer samt div. blod- og urin prøver), blodsukker og stoffskifte, men alle verdier er visstnok normale.
For å komplisere bildet har jeg også hatt 3 tilfeller av SVT som har blitt behandlet på sykehus. De 2 første gangene (for hhv 1 år og 9 mnd siden) konvertere hjerterytmen raskt til normalt etter 2-3 doser med intravinøs adenosin.
Den tredje gangen, for drøye 4 uker siden, var rytmen mer gjenstridig, og jeg fikk mange doser av både adenosin og isoptin før det gradvis begynte å roe seg.
Jeg har også hatt litt høyt blodtrykk og noe høy hvilepuls. Første gang dette ble målt er ca 1 år siden (ikke lenge før SVT anfallet) – gikk til lege fordi jeg følte meg litt svimmel og ør. Prøvde centyl (med kaliumtilsats) i 2 uker, men det ga ingen effekt og derfor stoppet jeg igjen. Svimmelheten gikk også over etter noen uker.
I høst følte jeg meg litt ør og svimmel igjen, og igjen registrerte legen høyt blodtrykk (hadde en 24 timer måling - tilfeldigvis noen få dager etter det siste SVT anfallet). Både blodtrykk og puls var noe høyt, og fikk da utrskrevet centyl igjen – denne gang uten kalium.
Straks etter at jeg begynte med centyl denne andre gangen følte jeg med dårlig: veldig sliten av små fysiske anstrengelser (til tross for at jeg vanligvis trener 2-3-4 ganger i uka), og generell slapphet – men følte det hjalp litt å spise ofte.
Etter 5 dager, mens jeg satt i ro ved kontorpulten, fikk jeg et illebefinnende: Ble varm oppover nakken, lett i hodet og følte meg svevende. Har aldri besvimt før, men det føltes som om det var like ved.. Følelsene kom i flere ’bølger’ rett etter hverandre, og bølgene varte noen sekunder av gangen. Etter hvert ble jeg kald og skjelven. Bedriftslegen målte høy puls og høyt blodtrykk på meg, og jeg ble sendt til sykehus.
På sykehuset registrerte de lavt kalium nivå, men ellers normale verdier for stoffskifte, blodsukker og noen hormoner de testet på. Konklusjonen ble lavt kaliumnivå som en bieffekt av centyl, og jeg har ikke brukt denne medisinen etterpå (ingen andre heller).
Etter dette ble jeg gradvis bedre, og gikk på jobb igjen ca 1 uke senere (var bortreist i begravelse i mellomtiden). Etter bare noen timer på jobb fikk jeg imidlertid samme type anfall igjen, og igjen ble jeg sendt på sykehus.
Denne gangen hadde jeg normalt kalium nivå, og ellers også bare normale verdier med unntak av noe lavt natrium i blodet. Før jeg dro hjem ble det tatt CT undersøkelse av nyrene og div. blod- og urinprøver.
Dette er nå drøyt 2 uker siden, og resultat av alle analysene viser kun normale verdier. Jeg har også tatt en ny 24 timer blodtrykksmåling, som viste lavere blodtrykk enn sist (riktignok målt en dag jeg ikke gjorde noe som helst…).
Men jeg har vært sykemeldt i disse 2 ukene, og jeg føler meg fremdeles ikke frisk:
Jeg har fremdeles noen små anfall som de to jeg hadde på jobben, men mildere og mer kortvarige. Jeg er også veldig sliten, og selv små fysiske anstrengelser som å gå opp trappen eller å ta en dusj gir meg høy puls og en utmattet følelse. Jeg er mest sliten og uvel om morgenen, og så blir det gradvis bedre utover ettermiddagen og kvelden.
På kvelden har jeg ofte stikksmerter og sting i hjerteområdet, og bak venstre skulderblad.
Det er kanskje ikke relevant, men innimellom er jeg ekstra følsom for lyd, og det blir f.eks ubehagelig å tygge knekkebrød… Føler også litt trykkendringer i øret – omtrent som en metallplate som bikker frem og tilbake. Jeg får også ubehag – kan bli svimmel og småkvalm og får ’dott’ i øret – av mobil eller trådløs telefon, og av bærebar PC.
I denne perioden har jeg jevnt hatt litt feber (37.5 – 38 målt i øret), men føler ikke noe særlig til det. Kan vel også skyldes at jeg muligens er smittet av kikhoste ettersom begge barna våre nylig har fått det påvist (mitt testresultat er ikke klart enda). .
Men altså: sykehus-legene mener de har utelukket stoffskifteproblemer, hormonelle forstyrrelser og feil nivå i blodsukker, og at det neste blir å undersøke hjertet.
Er dere enig i dette, eller kan hormonelle årsaker være vanskelig å påvise? Synes selv at symptomene jeg leser om f.eks feokromocytom passer på meg…
Så langt har jeg holdt meg unna koffein og alkohol, for jeg føler at kroppen stresser seg opp av det. Også sjokolade og sukker, virker det som. Er dette fornuftig?
Er det bra for meg å presse meg litt, eller er det bedre å holde seg i ro?
Hilsen meg
Kvinne, 37 år
Hei!
Takk for spørsmålet. Jeg må virkelig si at jeg imponert over dine diagnostiske evner. At en ung kvinne plutselig får SVT og kanskje høyt blodtrykk, skal jo utløse en mengde undersøkelser hvor alt fra stoffskifte til feokromoc ytom skal undersøkes. Dine symptomer kan godt være et utslag av en adrenalinproduserende tumor i binyren. En slik svulst kan i sjeldne tilfeller være ondartet, men som oftest ikke. Det er imidlertid en stor belastning på kroppen at den må håndtere store mengder adrenalin som gir høyt blodtrykkk og hjertearrytmier som SVT.
Dessverre stilles denne diagnosen altfor sjelden, og ca 50% av svulstene oppdages ved obduksjon.
Så hvis det ikke er gjort så må du få målt adrenalin/ noradrenalin i plasma og døgnurin. Inntil du har fått en diagnose på underliggende sykdom, synes jeg ikke du skal presse deg unødvendig.
Jeg håper svaret er til hjelp.
God bedring.
