Et utredningstilfelle

Brynjulf Barexstein

Allmennlegen

Hei og takk for din henvendelse.

Jeg ser at du ikke har noen spørsmål i din henvendelse, så jeg vil derfor heller kommentere det du skriver:

Du har en rekke uspesifikke symptomer, som vi kaller det. Med "uspesifikke" så betyr det at slike symptomer ikke kan tilskrives en-1-spesifikk sykdom eller tilstand, men at man kan få dem ved en lang rekke medisinske tilstander og sykdommer, og at de ikke engang behøver å være tegn på sykdom i det hele tatt.

Jeg kan derfor ikke fortelle deg årsaken til dine plager her pr internett, da det vil kreve grundige undersøkelser og utredninger av deg å si noe om dette.

Men jeg kan tenke litt høyt omkring din situasjon og gi deg noen gode råd:

For det første er det klart at det IKKE er Roaccutan som gir deg dine plager, da du har sluttet med denne for lenge siden.

Du har vært hos lege en-1-gang, såvidt jeg forstår, og da fant man ingen sikker forklaring på dine plager. Det at en lege ikke finner årsaken til en pasients plager ved første konsultasjon, er alt annet enn uvanlig, og det betyr bare at man må oppsøke legen igjen, når problemene vedvarer, slik at legen kan få utrede deg videre.

Dette skal du selvfølgelig gjøre nå, og jeg ser ingen andre gode tiltak du kan iverksette her og nå for å komme videre med dine problemer.

Jeg vet ikke hvilke blodprøver du har tatt, men du må ihvertfall sørge for at du blir undersøkt mhp lavt stoffskifte, diabetes, blodprosent, jernlagere, vitamin- og mineralnivåer m.v. Diskuter dette med din lege.

Der er ingen ting i det du skriver som får meg til å tenke på kreft, jfr din bekymring for dette.

Sårene på mandlene har heller neppe noe som helt med situasjonen å gjøre, men vis dem frem til din lege for ordens skyld.

Din lege har sagt at det "kan være psykisk".
Jeg kan ikke gi deg en sikker bekreftelse på at det er korrekt for ditt vedkommende, men jeg kan så avgjort gi deg en generell bekreftelse på at det er fullt mulig å få slike plager du har, ved f.eks. en depresjon.
Depresjon kan arte seg i form av fysiske symptomer ene og alene, uten typiske "triste" tanker og depressivt tankeinnhold. Det er slett ikke uvanlig.

Men en lege kan IKKE konkludere med at slike plager du har, skyldes psykiske faktorer, før pasienten er grundig undersøkt og alle muligheter for fysisk sykdom er utelukket, selvfølgelig. Og det er din leges jobb å tilse.

Mesteparten av brevet ditt bruker du til å beskrive symptomene og sykehistorien din. Det er særdeles nyttig informasjon for en lege som skal utrede deg, og du er god til dette.
Mot slutten av brevet går du imidlertid over til å tolke symptomene selv.
Du skriver f.eks. at du "føler at det er noe med blodtrykket opp mot hjernen og stimuli av kvalmesenterne", eller kanskje en infeksjon i buegangene.

Jeg vet ikke om at der faktisk engang finnes tilstander eller sykdommer med "noe med blodtrykket opp mot hjernen og stimuli av kvalmesentrene", eller hva det skulle være eller bety.
Jeg kan ihvertfall forsikre deg om at dette er ikke noe annet enn en tanke, og ikke en faktisk mulig forklaring på plagene dine.

Jeg vil derfor gi deg et meget godt og viktig råd: Ikke gi deg ut på å prøve å tolke symptomene selv, for det er faktisk kjempevanskelig, for å si det mildt, og der er svært store muligheter for å komme til feil konklusjoner, og evt få angst og bekymring som følge av disse. Det er en felle som mange før deg har gått i !
Du gjør derfor lurt i å overlate dette med tolking av symptomer i sin helhet til din lege, som har årelang utdannelse, kompetanse og erfaring i å tolke symptomer, nettopp for at du skal slippe å gjøre det selv, og evt komme til feil konklusjoner, slik du her har gjort.

Se på kroppen som et "svært sofistikert bilmerke" du prøver da ikke å fikse et problem i en avansert bil selv, nei du velger selvfølgelig å sende bilen til et merkeverksted med spesialister, for der har du best muligheter for å finne noen som skjønner problemet og løser det for deg ! Slik er det også hensiktsmessig å tenke om kroppen.

Nok om det.

Rent konkret så synes jeg det høres ut som at livet ditt preges alt for mye av dette nå, og at du derfor er nødt til å ta tak i det "med krum nakke". Det gjør du ved å ta kontakt med fastlegen din igjen.
Ring i morgen.
Ta med deg en kopi av brevet ditt her + mitt svar, slik at legen vet hva vi har diskutert. Det vil hjelpe legen din til å hjelpe deg enda bedre !

God bedring og lykke til ! Jeg håper du har nytte av svaret mitt.