Er redd for selvdrap og barnedrap. Bivirkning av et antidepressivum? Tikkende bombe?
tir, 31/03/2009 - 10:17
Hei! For 3 veke sidan skulle eg slutte på tabletten citalopram Ratiopharm, eg hadde trappa ned ei stund. Men dagen kom då eg ikkje gadd å bruke den meir. Etter de so vart eg so svimmel å hadde stikkande følelsa i hovudet heile dagane. Etter 6 daga begynte eg på at på tabletten. Pga svimmelheten å at eg begynte å bli depressiv å fekk ekle tanker. Eg las på bivirkningane at sjølvmord va ei bivirking, og eg fekk panikk. Gjekk rundt å trudde eg kom til å få sjølvmordstankar. Men de forandra seg fort til noko verre. Til slutt vart eg redd for å skade barnet mitt. Å såg for meg korleis eg kunne gjer de, og at eg gjor det. Då fekk eg vertfall panikk!! Eg vil jo ikkje skade døttera mi, eller nokon anna for den del. Men dette har eg tenkt på i 2 veke no. Er livredde!! Eg tenker så mykje på de at eg veit snart ikkje meir om eg virkelig vil det eller om det er tvangstanker. Eller om eg har blitt gal. Eg er so gåen av tanken at eg har tenkt om eg berre skal gjer det eller ende mitt eget liv, noko eg ikkje har lyst til also, men tanken kjem opp! Har bare lyst å bli kvitt tankene. Kvar gang eg er att med døttera mi slit eg med dårli samvittigheit over det eg tenker. Men eg er jo så glad i henne! Vil ikkje tenke slik meir! Føle meg heilt forvirret over det eg tenker. Klare ikkje å tenke skikkelig heller føler eg. Er også litt depressiv, og orker lite. Har begynt å trene litt berre for å sjå om det hjelper. Har et døme der eg skulle bade døttera mi å vaske henne rundt halsen å slik. Fekk panikk når eg vaska henne rundt der. Følte at det va so lett å berre kvele henne eller noko. Føler nesten at de prikker eller kribler i hendene. Og det er kjempe ekkelt. Er eg farlig for døttera mi? Eg er livredd! Værste so kan skje er om eg gjer henne noko. Er eg gal? Kjem eg til å gjer noko gale? Eg ventar på psykolog time, men står på venteliste. Eg har no gått 2 veke på tabl. Har økt til 1 tabl daglig nå.
Grunnen til at eg frå før har gått på citalopram ratipoharm er grunnet mye angst.
Relevante sykdommer/medisiner: Citalopram Ratiopharm
Kvinne, 24 år
Hei!
Takk for at du tar kontakt.
Det er flott å lese ditt ærlige brev, men det er jo samtidig tankevekkende.
Jeg forstår veldig godt at du har det vondt og vanskelig, men ikke fortvil. Det finnes hjelp å få i dag.
Du har nå gjort den viktigste jobben, nemlig å åpne for meg på lommelegen. Det å sette ord på problemet, er det første steget på vei til å bli frisk.
Det skal nemlig du bli.
Når det er sagt, så skal du ikke være redd. Tankene du har fått er tvangstanker og ikke reelle selvmordstanker, heller ikke tanken om å drepe barnet er reell.
Du viser i brevet en stor kjærlighet både til livet og til barnet.
Her er det farmakologien som spiller deg et puss dessverre.
Imidlertid så kan vi ikke være sikre på at noe galt kan skje i dag.
Derfor skal du ringe psykiatrisk poliklinikk og forlange time på flekken.
Vakthavende lege eller psykolog skal rydde timeplanen og ta i mot deg og ditt barn.
Print ut både ditt spørsmål og svaret mitt og ta det med deg.
Dersom du ikke får time, bør helseministeren eller avdelingsoverlegen stilles til ansvar.
Jeg håper svaret er tydelig og til hjelp og at du får snakke med en fagperson i dag, på såkalt øyeblikkelig hjelp grunnlag.
God bedring og lykke til videre i livet for deg og ungen din.
