Sykdommer
Er jeg deprimert??
fre, 02/12/2011 - 23:50
Hei
Jeg er en mann i midten av tyve-årene, og har vært type-1 diabetiker i nesten 18 år. I de senere år har jeg følt meg litt nedstemt, manglet motivasjon til å få ting gjort og generelt sett blitt litt mer innesluttet. Diabetesen føler jeg alltid har vært noe som har fått meg til å tenke meg om to ganger før jeg blir med på aktiviteter o.l, i frykt for å ikke ha kontroll over blodsukkeret og matinntak. Noen av tingene som preger meg i hverdagen er:
* Mangel på motivasjon og interesser. Sliter VELDIG med å få meg til å gjøre det jeg burde ift studiene. Dette gir meg igjen veldig dårlig samvittighet, men greier alikevel ikke å motivere meg til å få gjort det jeg skal.
* Blir mentalt sliten av å prate med folk (til og med venner) og greier ikke å slappe av og være meg selv. Kommer jeg i prat med nye folk, sliter jeg med å holde en samtale i gang uten at jeg selv er sikker på at jeg virker veldig kjedelig ovenfor den andre personen. Dette er én grunn til at jeg ofte foretrekker mitt eget selskap fremfor å være sosial.
* Har blitt mer rastløs (muligens fordi jeg sitter veldig mye i ro)
* Har mange gode venner, men er dårlig til å holde kontakten (det samme gjelder ift familie).
* Lite positivt syn på fremtiden. Ser ikke helt meninga med livet lenger. Vi blir født, vokser opp, studerer, jobber og dør. Dette har fått meg til å tenke at om ting går virkelig dårlig mtp diabetes og senkomplikasjoner senere i livet, så er veien kort til graven. Men det må nevnes at jeg ikke går rundt med tanker om å ta mitt eget liv, for jeg har lyst til å leve!
Jeg har et inderlig ønske om å få tilbake litt mer glede i hverdagen og et mer positivt syn på fremtiden. Jeg har lyst å bli mer utadvendt, og har så inderlig lyst til å gjør det bra i studiene (som jeg trives godt med) og i jobb, men NOE stjeler alt av motivasjon og vilje. Jeg ser ikke helt meningen i ting lenger.
Finnes det håp? Er jeg deprimert?Relevante sykdommer/medisiner: Diabetes type-1
Tar insulin av type Levemir og Humalog daglig.Mann, 24 år
Hei
Ja det kan absolutt virke som du er deprimert. En av hovedsymptomene er jo at man er trist eller nedstemt i 14 dager og det meste av tiden samt at man mister lysten på de vanligste gjøremål så som studier . famile, venner etc.
I tillegg har du en del symptomer med rastløshet etc samt tanker på døden og kanskje suicidale tanker.
Jeg vet ikke hva du gjør for å dekke dine behov, og kanskje er studiene noe som tar for mye tid.
Det er ikke så mye mer å si enn at ja, det er håp hvis du kommer deg til en fastlege.
Det kan hende du kan klare deg med noe medikamenter i første omgang, men jeg ville vel anbefalt deg å få en henvisning til en psykolog.
Gunnar Cramer, psykiater