Er intimitet farlig?

Etter å i lengre tid ha vært misfornøyd med tingenes tilstand ønsker jeg å ta tak i utfordringer og problemer i eget liv.Min største bekymring er at jeg skal gå resten av livet å være misfornøyd og savne en person å vær nær og dele alle store og små bekymringer med.Jeg har aldri hatt et forhold,nærhet og intimitet er svært vanskelig for meg.har brukt mye tid på å lure på hvorfor ting er som de er og på å finne forklaringer på hvorfor jeg ikke klarer å få "normale" relasjoner til potensielle kjærester.Foreldrene mine skilte seg etter at vi ungene hadde flytta ut,en skilsmisse som ikke var uventa.Deres ekteskap var preget av avstand,kulde,ingen kommunikasjon,utroskap,maktmisbruk og mangel på respekt for hverandre.Det var sjeldent krangling,men mye som ble sagt mellom linjene. Uten å vite hvordan alt har vært, har jeg en opplevelse av forholdet der far hadde makta og mor var underdanig og med svært dårlig selvtillit. I oppveksten og i voksen alder har vi aldri snakka om følelser og hvordan vi EGENTLIG har det.nå mange år etter bruddet er det ennå mange vonde følelser rundt alt som har vært,det som burde ha vært men aldri var.Jeg har vært forelska mange ganger,men har aldri turt å følge følelsene, selv ikke i tenårene.Jeg har aldri turt å tro på at jeg skal få til denne delen av livet,er usikker på meg selv,på den jeg har følelser for,klarer ikke å lese han i forhold til om følelsene kan være gjensidige(jeg slipper aldri noen så nært innpå at dette er noe som snakkes om)jeg trekker meg heller unna selv om jeg i tankene vil noe annet.Jeg er redd for å slippe kontrollen,redd for å oppleve å bli svikta etter at jeg har åpna meg,blottlagt meg og vist hva jeg føler.Er terapi løsninga?Ligger prob. mine i oppveksten?Hvordan skal jeg gå fram for ikke å gå glipp av den kjærligheten som jeg egentlig vet at jeg kan få? Enn om han jeg har et godt øye til nå glipper fordi jeg nok en gang ikke tør å leve livet?Klarer å se utenifra hva jeg BURDE gjøre,menKvinne, 28 år