Er det normalt?

Brynjulf Barexstein

Allmennlegen

Kjære deg.

Du spør om det er "normalt" å ha det slik.
Svaret er vel både ja og nei.
Der finnes for det første ingen "normale" liv, - ihvertfall vet ikke jeg definisjonen på et normalt liv. Der finnes like mange typer liv som der finnes mennesker, følgelig er "alt" normalt.
Og det er ualminnelig vanlig å slite i perioder av livet, f.eks. slik du gjør.
Alle sliter med sitt, hver på sin måte.
Det er et ordtak som heter "Det tar på, å være menneske".

Men samtidig så er det klart at noen sliter mer enn andre, i perioder av livet. Du ser absolutt ut til å ha fått din kvote her.

Du spør om det er normalt å ha det slik. Jeg har forklart at du virkelig ikke er alene, og at det "normale liv", uten bekymringer, fortvilelse, slit, relasjonsvansker m.v. knapt nok finnes. Slikt er vel en del av livet. Men vi skal i tillegg virkelig kunne tillate oss å forvente å ha det godt også! Og her leser jeg at du ikke har det spesielt godt for tiden, og at det har vært slik lenge.
Og derfor synes jeg det blir et mer interessant spørsmål om du virkelig skal fortsette å ha det så vondt som du har det nå, enn om det er normalt.

Mitt svar der blir at jeg synes du har slitt lenge nok nå, og at du bør oppsøke profesjonell hjelp. Det er helt klart at du sliter så mye at du har bruk for, og vil dra nytte av, hjelp fra en terapeut for å få det bedre.

Jeg synes derfor at du skal starte med å oppsøke fastlegen din for dette.
Du kan med stor fordel ta med deg en utskrift av ditt spørsmål (og evt mitt svar) til legen din, og la legen lese igjennom dette i begynnelsen av konsultasjonen. Grunnen til at jeg synes du skal gjøre dette, er at du har virkelig fått til å skrive et brev hvor du på en meget beskrivende måte greier å sammenfatte og forklare hva du sliter med og hvordan du har det. Legen din vil være enig i, når han/hun leser brevet, at du trenger hjelp nå.

Så vil dere i sammen finne ut hva slags hjelp som du vil ha mest nytte av. Jeg ser for meg samtaler f.eks. med fastlegen, over lengre tid. Du kan bli satt opp til regelmessige samtaler over lengre tid. Dersom legen mot formodning ikke er fortrolig med den typen pasientbehandling, vil han/hun henvise deg til en psykolog for oppfølging. Det spiller ingen rolle om slike samtaler skjer hos psykolog eller lege, poenget er at du får snakke med en terapeut og profesjonell person regelmessig og over tid.

Jeg anbefaler deg å følge dette rådet, og er ikke et øyeblikk i tvil om at dette vil være viktig for deg, og at du på sikt vil kunne få det mye bedre enn det du har nå.

Lykke til og ha det bra.