Sykdommer
Demensutvikling
tor, 09/07/2009 - 20:48
Hei
Min far, som nå er 77 år, har de siste årene blitt svært glemsk (korttidshukommelsen er spesielt dårlig). Han har ikke fått en klar diagnose ennå, men vi i familien ser at han nok er i ferd med å bli senil eller har fått Alzheimer. Han bor sammen med min mor, og så langt ser det ut til å gå bra. Bekymringen vår nå er spesielt rettet mot hans økende ubehag med å føle seg "tung i hodet". Dette er spesielt ubehagelig om morgenen og når han blir stresset. Han bagatelliserer problemet overfor legen sin, men vi i familien ser at han sliter mer eller mindre hele dagen. Jeg vet at disse sykdommene ofte følges av angst og depresjoner, og min mor har spurt legen om de kanskje burde forsøke Cipramil eller lignende. Men far innrømmer aldri at han har depresjon eller angst. Det er typisk at han unngår andre mennesker for å slippe pinlige hukommelsessituasjoner. Mor og far var 14 dager i Syden tidligere i år, og da virket det som at han hadde det veldig bra. Vi er bekymret for far, og synes det er trist at han skal lide hver dag. Jeg er ganske sikker på at det finnes en behandling eller et legemiddel som kan hjelpe ham, men legen hans sier bare at han skal ta en pause for seg selv når han føler denne tungheten i hodet. Håper du har et forslag til hvordan vi skal håndtere dette videre.
Relevante sykdommer/medisiner: Arisept og Albyl-E
Mann, 77 år
Takk for spørsmål. Jeg skjønner godt at dette er et problem for dere alle, ikke minst for din far selv, og det finnes dessverre ingen standard løsning for hvordan man kan angripe dette.
Du nevner selv Cipramil, så jeg skjønner at dere har vært inne på tanken om han er deprimert. Det at han takler stress dårligere, og ofte er verre om morgenen, kan også tyde på at han er deprimert. Svært ofte finner vi en tilleggsfaktor av depresjon hos dem som begynner å bli demente, sannsynligvis også fordi han selv er klar over situasjonen han er kommet i.
Jeg tror det er viktig å støtte ham, men samtidig være åpne om at dere er klar over hans situasjon. Det er lov å ta kontakt med hans fastlege for å informere, men jeg synes at dere skal opplyse deres far om at dere akter å gjøre det, så det ikke føles som om dere går bak ryggen hans.
Fastlegen hans kan utføre en del tester som kan avsløre demensutvikling, og han kan også ta tester for å avsløre en underliggende depresjon.
Du skriver Arisept under relevante medisiner; betyr det at han bruker Aricept? Det finnes noen typer medisiner som kan dempe utviklingen av demens, men før dette startes bør han gjennomgå en demensutredning, for eksempel ved en sykehusavdeling. Det finnes nemlig ulike årsaker til demensutvikkling, og behandlingen avhenger av årsaken.
Det skal også sies at medikamentell behandling i hovedsak kan få utvklingen til å stoppe opp eller utsettes, men det er ingen helbredende behandling.
Jeg ser ofte at pasienter i denne fasen har lett for å trekke seg unna for ikke å havne i blamerende situasjoner for å slippe at folk snakker bak deres rygg, noe som selvfølgelig er forståelig. Det vil likevel være viktig at alle som bryr seg om ham oppfordrer ham til å delta, snakke, lese, se og høre, da dette er den beste måten å forsinke utvklingen av tilstanden på.
Jeg synes at dere skal oppfordre ham til å la seg utrede på et sykehus for å få stilt en ordentlig diagnose, da det øker muligheten for at han kan få en riktig behandling, og han vil kunne bli mer fornøyd når det er satt ord på hans situasjon.
Dette er dessvere en tilstand som angår en stor del av den eldre befolkningen, og det er like vanskelig hver gang å skulle angripe det på den riktigste måten. Men til slutt tror jeg at noe av det viktigste for ham vil være familien og de nære omgivelsene, at de tilkjennegir at de er orientert om situasjonen, men likevel er nær, oppmuntrer, vektlegger hans gode egenskaper og evner, og gir ham stolthet over at han godt kan fungere bra på mange områder selv om han er glemsk.
Torfinn Kleive