Lommelegen tekst
Søk blant 44,567 spørsmål og svar.

Dårlig selvtillit

Dårlig selvtillit

Torsdag 28. februar 2008

Spørsmål

Spørsmål: 

Jeg er ei jente på 26år som sliter veldig med lav selvtilitt. Dette går utover mye i hverdagen. Hadde spiseproblemer fra jeg var 14år og det gikk over i treningsnarkomani i en alder av 20år ca. Mine foreldre skilte seg da jeg var 8år, noe som satte spor og jeg ble fryst ut av vennegjengen i 6klasse. Jeg kunne trene 2ganger om dagen, stå opp grytidlig for å trene før skole og derette kanskje etter skolen. Har ikke fullført noen utdannelse fordi jeg hadde ikke konsentrasjon eller tid til å lese. Treningen kom først og deretter var jeg for sliten til å gjøre annet. Gikk utover det sosiale og, jeg var sjelden med ut for å finne på noe eller jeg var for sliten til å ha det gøy med venner. Følte meg/ føler meg aldri bra nok. Jeg har gått på noen smeller hvor alt har rast, jeg har da tatt meg en uke treningsfri for så å kjøre på igjen. Har et greit kosthold, men var nok altfor lite næring med tanke på treningsmengden. Jeg eier ikke selvtillitt, føler meg aldri bra nok til noen ting, ser kun det negative. Blir aldri fornøyd med meg selv eller det jeg gjør. Utrolig slitsomt når alt jeg vil er å leve et liv hvor jeg er fornøyd med den jeg er og det jeg gjør. Ikke bryr meg om hva alle andre gjør og tenker. Har alltid levd etter andres forventninger til meg og alt det andre gjør må jeg og gjøre for å bli /bra/. Vært uheldig med valg av kjæreste, helt frem til nå. Har nå funnet den store kjærligheten, men er redd at mine problemer kan ødelegge dettte om det fortsetter slik, det tærer på meg hvertfall. Jeg gråter mye, lett irritert av småting og blir frustrert ay jeg ikke klarer å leve opp til et /ideal/ jeg har i hodet... Sliter og med at jeg ikke har sexlyst, dette får jeg samtidig dårlig samvittighet av. Får dårlig samvittighet av det meste og redd for å gjøre andre vondt, såre, si noe feil osv. Unnskylder meg for alt.
I fjor var jeg syk en mnd tid og etter det har jeg blitt enda fortere sliten av trening og det at jeg tenker så mye. Har ikke treningslyst lenger, men føler likevel jeg må for ikke å bli tykk, da vil jo ingen like meg. jeg kan liksom /kjenne/ magen min hele tiden, den er /i veien/. Ser meg i speilet og ser bare magen min..
Når det gjelder selvtilitten så plager det meg at jeg ikke har fått tatt noen utdannelse, men føler heller ikke at jeg takler å jobbe noe sted. Hate ansvar og redd for å gjøre feil, si noe feil osv..
Ble mye det her, men det er mye og. Jeg er veldig flink til å tenke når jeg blir alene og graver meg nok lett ned. Gråten kommer og alt blir håpløst. Jeg bør jo vøre fornøyd og glad, men klarer det ikke i lengden hvertfall.
Dette ble mye, men håper virkelig du kan komme med noen gode råd for hva jeg skal gjøre for å få tilbake gleden og energien og ikke minst selvtilitten!

På forhånd takk!Relevante sykdommer/medisiner: P-piller: Loette

Kvinne, 26 år

kvinne
26

Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.

Svar fra legen

Hei.

Beklager at svaret ble ørlite forsinket her.

Jeg synes at du har skrevet et særdeles velformulert brev her, hvor du har fått godt frem hva du sliter med, og en del om hvem og hvordan du er som person. Du har åpenbart betydelig med selvinnsikt, og jeg ser at du er en meget tenkende og analyserende person.

Alle disse tingene gir meg et meget bra grunnlag for å konkludere med at du er en person som etter alt å dømme er istand til å dra nytte av profesjonell hjelp, f.eks. hos en psykolog eller fastlege.
Du har de beste forutsetninger i så måte, for du har satt fingeren på problemene, du har identifisert disse, og du er fremfor alt innstilt på endring, dvs å få det bedre.
Det er jo det du ber om i ditt brev et råd om hva du skal gjøre for å få tilbake gleden og energien og selvtilliten.

Dette er meget ryddige og realistiske ønsker. Det samme kan sies om det du sier: "Alt jeg vil er å leve et liv hvor jeg er fornøyd med den jeg er og det jeg gjør."
For et flott og velformulert ønske og målsetning ! Hold på dette !

Det er flott å høre at du har funnet Den Store Kjærligheten !
Her tror jeg det første av mine råd må komme:
Vær 100% åpen overfor ham omkring de ting du sliter med, og hvem du er. Ikke forestill deg og lat som du er en annen enn den du er.
Åpenhjertighet, betroelser og ærlighet er det beste "gromedium" for kjærligheten, og gir man tillit, får man tillit tilbake.
Men han skal ikke være din terapeut, han skal være din kjæreste.

Du bør derfor også skaffe deg en terapeut, og gå til samtaleterapi over et mer eller mindre langt tidsrom. Hvor lang tid, spiller ingen rolle, poenget er at du fortjener å få det bedre, og der finnes profesjonell hjelp som er tilgjengelig for deg for dette, og det fortjener du også, selvfølgelig.
Dine ønsker og mål om livet ditt, er høyst nemlig adekvate !

Rent konkret synes jeg at du skal gå til din fastlege i første omgang.
Ta med en utskrift av ditt spørsmål her til din fastlege, for det er så meget belysende og godt skrevet i tillegg. Når fastlegen din får lese dette, har du med en gang kommet et godt stykke i vei med å få legen til å forstå hva du sliter med. Det er ofte mye lettere, enn å skulle sitte der når selve legetimen kommer, og prøve å få formulert seg, og få med alt man skulle ha sagt. Egentlig så er det aller beste at du leverer en kopi av spørsmålet ditt til fastlegen din, allerede FØR legetimen, slik at legen får anledning til å sette seg inn i hva problemene dine er, før du kommer til timen.
Du kan / bør også med fordel legge med en kopi av mitt svar her, slik at legen vet hva vi har "snakket" om.

Så kan du og legen din finne ut hva det videre opplegget blir.
Samtaler hos fastlegen, dersom legen er fortrolig med denne typen problematikk (dette varierer veldig), evt henviser legen deg videre til en kompetent psykolog, som du kan ha kontakt med over tid fremover.

Ofte så er man i villrede om hvilke veivalg man skal gjøre og hva man skal foreta seg i en slik situasjon som du er i nå. Da kan det ofte være ganske befriende å slippe å "finne opp kruttet" selv, og bare følge et råd.
Dvs du kan nå velge å bare følge mitt råd, og slippe å gjøre deg noen flere vurderinger omkring dette.
Gjør dette.
Det var råd nr 3.

Jeg vil gjerne avslutte med å si at jeg har all tro på at du vil få oppleve at du nå sannsynligvis tatt et viktig skritt i livet ditt, ved å ta fatt på denne prosessen som går ut på å få et bedre liv, og å få hjelp til det. Og ut fra brevet ditt kan jeg altså lese både i og imellom linjene at du har all grunn til å forvente at du vil få det bedre også.
Bare vent og se !

Lykke til ! Håper du har nytte av disse tankene.

Psykiske sykdommer
Vennlig hilsen

Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Sist besvarte spørsmål

Hei Jeg har en datter på 20 år som har fått beskjed fra sin fastlege om at hun har kolestreol med toaltverdi på 7.0, LDL 5.3 og HDL 1.2. Hun får...
Jeg har vært plaget av søvnproblemer i 15 år. Går i dag på både Imovane og Vallergan. Det jeg lurer på er om det er skadelig å ta en Imovane den...
Har de siste årene slitt en del med helseangst. Kan være overbevist om at jeg er alvorlig syk og kommer til å dø. Dette er veldig slitsomt og...
Hei. Jeg tror jeg har astma. Har vært hos fastlegen min og tatt sånn puste prøve. Den viste litt under skalaen. Men fastlegen min sa fortsatt at jeg...
Hei. Jeg er en 24 år gammel kvinne uten påviselige sykdommer eller plager som den siste måneden har vært plaget av små blødninger og menslignende...
Kan dette forveksles med nyrebekkenbetennelse hos damer, ved besøk hos lege. Hvis han ikke blir gjort klar over at hun kan være smittet av mus....