Benzosyre, C-vit og kreft
tor, 26/04/2007 - 13:26
Jeg ser at utifra den nye undersøkelsen om lettbrus vs sukret brus, står
det på sidene til Matportalen at:
/Høykonsumenter (av lettbrus) risikerer å overskride den mengde
konserveringsmiddel benzosyre vi vet er helsemessig trygg dersom de
erstatter all sukret leskedrikk/brus, saft og nektar med varianter med
søtstoff./
Jeg har virkelig vært helt _ekstrem_ (og det er ikke overdriv, det skyldtes en alvorlig
spiseforstyrrelse) på inntak av lettbrus og lettsaft og
suketter i femten år. Jeg blir skikkelig redd når jeg leser at jeg kan ha
fått i meg for mye benzosyre, da jeg vet at benzosyre og askorbinsyre til sammen gjør at man får i seg
benzen, og da jeg vet at benzen er svært
kreftfremkallende. Vet dere noe om halveringstiden til benzen i
organismen? Kan benzen ha hopet seg opp i min organisme og gi meg kreft? Går benzen ut
av kroppen etterhvert? Hvor lang tid etter eksponerting for benzen vil man kunne få kreft? Vil det for
alltid ligge i organismen dersom man først har blitt eksponert for benzen? Jeg har også vært gravid med
to barn - blir nå redd
for at de også skal være overeksponert for benzen da jeg gikk gravid med dem og ammet dem og at de kan
få kreft på grunn av at jeg drakk så mye lettbrus/lettsaft/suketter i svangerskapet....
Kvinne, 30 år
Hei !
Som du har lest, kan benzosyre og askorbinsyre (C-vitamin) reagere kjemisk og danne benzen, som er regnet som et kreftfremkallende stoff.
I en amerikanske rapport fra 2006 har man funnet 2 leskedrikker i USA, hvor man kunne påvise uforsvarlig høye benzennivåer i drikken, som følge av at drikken inneholdt både benzosyre og askorbinsyre, som da har reagert med hverandre og dannet benzen.
Dette har gjort at man har endret sammensetningen av disse drikkene nå.
Jeg vet ikke om der finnes tilsvarende undersøkelser av norske leskedrikker.
Men det er så mye man ikke vet om helseeffekten av kunstige søtningsstoffer og konserverinvsmidler, at man velger å ligge på den sikre siden, og gi folk anbefalinger om å ikke bruke for mye av slike produkter, og det er et fornuftig råd.
Dine tanker om at benzen er helt teoretisk og kjemisk sett korrekte, men de er meget langt fra relevante for din helse og kreftrisiko.
Det jeg mener med det, er at du med sikkerhet ikke behøver å bekymre deg over dette i det hele tatt. Ett av tre mennesker får kreft uansett, og hvor stor teoretisk økning du kan ha pådratt deg med dette, er av ingen praktisk interesse for deg, og du kan heller ikke gjøre noe med det.
Sagt på en annen måte, hvis du har 33% sjanse for å få kreft i løpet av livet i utgangspunktet, og har oppnådd 33,01% sjanse for kreft ved å ha brukt mye av disse stoffene, så er det fullstendig uinteressant for deg. Tallene er dog vilkårlig valgt, men sier noe om at det du er opptatt av i ditt spørsmål, er helt uten relevans for din praktiske hverdag og din kreftrisiko.
Det samme gjelder absolutt for dine to barn.
Jeg synes allikevel at det er fornuftig av deg å fortsette å være opptatt av din helse og å ikke bruke for mye kunstige søtningsstoffer og konserveringsmidler, så fortsett med det.
Benzosyre finnes forøvrig i en rekke naturlige og sunne matvarer, f.eks. tyttebær er smekkfulle av benzosyre, og siden det er et naturlig konserveringsmiddel, så vil aldri tyttebær mugne. Og tyttebær er jo sunt som bare det, til tross for benzosyren.
Konklusjon: Det er interessante og tankevekkende teoretiske betrakninger du har, og som også amerikanske forskere har vært interessert i, men det har ingen som helst praktisk relevans for ditt liv og din kreftrisiko videre i livet.
Håper du synes dette var et greit svar, ha det fint !
Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege
