Sykdommer
Behandling av leddgikt
man, 10/11/2008 - 17:35
Hei
Har mange spørsmål.
1. Er det forskjell på ibux og brufen? Bør jeg kanskje prøve brufen siden det er det jeg har forsøkt de andre gangene leddgikten har blusset opp?
2. Kan man bli helt kvitt leddgikt ved bruk av kortison?
3. Kan man sprøyte kortison i kjeven?
4. Hvilke alternative behandliger av leddgikt er det, enn ibux og kortison?
5. Hvor mange ganger kan jeg ta kortison før det slutter å virke?
6. Hvilke trening kan jeg drive med? Har alltid løpt mye. Men det er ikke så aktuellt nå.Relevante sykdommer/medisiner: Jeg fikk barneleddgikt da jeg var 2 år gammel i venstre ankel og venstre kne. Etter mye frem og tilbake på rikshospitale i Oslo hvor jeg fikk brufen og naprosyn ble jeg frisk. Jeg prøvde også homeopat. Sommeren etter 7 klasse på barneskolen fikk jeg oppbluss i venstre kne. Da begynte jeg på brufen pluss at jeg igjen forsøkte homeopati og ble bra. Det samme skjedde sommeren etter 2 klasse på vgs. Men denne gangen var det venstre kne og venstre lilletå. Både da jeg var 2 år og den gangen på vgs hadde jeg først en kraftig hasbetennelse før ledgikten brøt ut. Jeg har gått jevnlig til kontroll både for ledd og hos øyenlegen. To ganger har øyenlegen oppdaget betennelse på høyre øye i forbindelse med leddgikten. For 1 1/2 år siden fikk jeg veldig plager med magen. Følte meg veldig kvalm og uggen. Det varierte veldig mellom løs og fast avføring og jeg var noen dager så dårlig at jeg ikke klarte å bevege meg og måtte ligge på ryggen fordi jeg var så uggen. Det var ubehag å ligge på magen. Jeg tok kontakt med legen og ble sendt til haukeland for undersøkelse. Der kom de frem til at jeg hadde en betennelse i tykktarmen, men de var usikker på om det skyldtes leddgikten eller ulserøs collit. I dag er jeg bedre, men har fortsatt dager der jeg er dårlig, spesielt viss jeg har stresset.
I april i år merket jeg at bevegeligheten i venstre kjeveledd var svekket og det er smerter når jeg spiser og gaper. Dette er veldig plagsomt. I august blusset leddgikten opp i venstre kne. I dag er kjeven verst, har veldig lite bevegelighet, og det verker. Kneet er fortsatt hovent, men det varierer fra dag til dag hvor vondt det eventuellt er å bevege seg. Noen dager merker jeg det ikke. Men jeg er alltid hoven og det er mye veske i kneet. På haukeland ville de gi mer kortison. Det takket jeg nei til. Har ikke forsøkt det før så ville vente. Jeg fikk da ibux 400 mg som jeg skulle ta 4 ganger for dagen. Forsøkte dette i to uker. Det virket bra i begynnelsen, men etter to uker var jeg tilbake der hvor jeg startet. Har også forsøkt voltaren i en uke. 50 mg 3 ganger om dagen. Det gikk fint i forhold til magen. Men ble ikke bedre i leddene. Går nå til akkupunktur og har forsøkt homeopati denne gangen også. Men blir ikke bedre. Blodprøvene mine har visst lite betnnelsesaktivitet.
Kvinne, 21 år
Hei og takk for spørsmålet ditt!
Jeg begynner med litt generell informasjon rundt problemstillingen din før jeg svarer mer konkret på dine spørsmål.
Barnleddgikt, på fagspråket også kalt juvenil idiopatisk artritt (JIA), er en kronisk sykdom som forårsaker betennelse i ett eller flere ledd (artritt), og hvor sykdommen starter før fylte 16 år. Leddgikt eller revmatoid artritt er en kronisk leddsykdom av ukjent årsak. Den er karakterisert ved leddbetennelser som fører til ødeleggelse av ledd. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene.
Behandlingen av barneleddgikt starter med et basislegemiddel som er antiinflammatorisk for å dempe betennelsen. Neste trinn er kortisoninjeksjoner i de betente leddene. Injeksjonene har ofte rask og god effekt. Hvis ikke det er tilstrekkelig, finnes det cellehemmende legemidler (f.eks. metotreksat) som påvirker immunforsvaret slik at leddbetennelsen reduseres. Behandlingen gjør at mange barn slipper ømme og hovne ledd.
Hvis sykdommen er svært aktiv, kan barnet trenge høye kortisondoser i en begrenset periode. Dersom man skal ta kortison i lengre tid, kan det føre til at barnet går opp i vekt og andre uønskede bivirkninger. De nye såkalte biologiske legemidlene mot leddbetennelse er vist å være effektive mot barnerevmatisme uten å gi de bivirkninger man får av kortison.
Tidligere var det vanlig å starte med de svakeste medisinene, og deretter legge til sterkere medisiner inntil sykdommen var under kontroll. Imidlertid har man blitt klar over at mye av ødeleggelsen skjer i løpet av de første årene med sykdom, og i dag forsøker man derfor å starte tidlig med de mer effektive medisinene.
NSAIDs er en forkortelse for Nonsteroidal Anti-Inflammatory Drugs, og omfatter en stor gruppe medisiner, for eksempel (Naproxen, Ibux og Brufen). NSAIDs er den mest brukte smertestillende medisin ved leddgikt, og virker ved å hindre produksjonen av et stoff som heter prostaglandin. Prostaglandin forårsaker økt blodtilstrømning, betennelse og smerte. De ulike medisinene i denne gruppen har litt forskjellig virkning, og mange pasienter må forsøke flere sorter før de finner det mest effektive. Smertene ved leddgikt blir vanligvis sterkere gjennom natten, og er verst om morgenen. Mange oppnår best effekt ved å ta denne medisinen før de legger seg om kvelden, og tidlig på morgenen.
Ved langtidsbehandling med NSAIDs er det økt risiko for sår og blødninger i magesekken, spesielt hos eldre. Denne risikoen blir mindre dersom man tar tablettene sammen med mat. Andre mulige bivirkninger ved bruk av NSAIDs omfatter kvalme, diaré, forstoppelse, svimmelhet, hodepine og øresus. Pasienter med tidligere sår i tarm, fordøyelsesbesvær, alvorlig hjertesvikt, leversykdom eller nyresykdom, må kontrolleres ekstra nøye dersom de skal bruke NSAIDs.
Kortison (Prednison, Prednisolon) virker raskt ved å hemme betennelsen og redusere smertene. Man kan enten få medisinen som tabletter, eller som en innsprøyting direkte inn i det betente leddet. I lav dose kan medisinen brukes over lang tid, selv om bivirkninger forekommer. Vanligst er vektøkning, infeksjoner, forverring av sukkersyke og beinskjørhet. Ved høye doser over lang tid er risikoen for bivirkninger betydelig.
Tilbake til spørsmålene dine:
1. Brufen og Ibux inneholder samme virkestoff, og har derfor helt lik virkning, men dosen er litt forskjellig slik at doseringen også blir litt forskjellig.
2. Som sagt så finnes det ingen medisin som kan helbrede tilstanden, kun dempe aktiviteten og symptomene.
3. Ja, du kan sette kortisoninjeksjon også i kjeveledd.
4. Når det gjelder videre behandling av leddgikt (RA), finnes det en rekke medisiner. Disease-Modifying Anti-Rheumatic Drugs (DMARDs) er en stor gruppe medisiner. Det eneste disse medisinene har felles, er evnen til å redusere forverrelsen av leddgikt. DMARDs brukes vanligvis når NSAIDs ikke gir tilstrekkelig effekt, og ca. 60% av leddgiktpasientene oppnår bedring. Vanligvis må man bruke disse medisinene i 3-6 måneder før de gir full effekt. De mest brukte typene heter metotreksat, hydroksyklorokin (antimalariamiddel), sulfasalazin, gull, kortikosteroider, ciklosporin, cyklofosfamid, penicillamin, leflunomid, enbrel og remicade. Dessverre blir alle disse mindre effektive over tid, og de kan gi plagsomme bivirkninger.
5. Kortison vil aldri slutte å virke, den vil alltid ha en god betennelsesdempende effekt. Denne effekten er også forbigående slik at den heller ikke vil hindre at plagene kommer tilbake.
6. Fysisk trening kan redusere funksjonstap, betennelsesaktiviteten, motvirke ledd-degenerasjon og føre til økt produksjon av kroppens eget smertedempende stoff. I akutt fase når du har aktiv betennelse i et ledd, bør aktivitetsnivået reduseres slik at betente ledd avlastes. Når du er kommet over perioder der leddene er spesielt betente, er det til å anbefale at du opprettholder ditt fysiske aktivitetsnivå. Undersøkelser har vist at regelmessig fysisk aktivitet kan redusere funksjonstap og gi bedre fysisk form ved revmatiske tilstander. Dette har ført til at trening har fått en vesentlig plass i rehabilitering av voksne pasienter med leddgikt, barneleddgikt og ved Bekhterevs sykdom.
Håper svaret kan være til hjelp! Lykke til videre!
Stefan Frafjord