Begynnende demens?
tor, 22/09/2011 - 11:57
Min hjemmeboende mor på 93 har i den senere tid stått opp på forskjellige tider på natten, kledt på seg og spist morgenmat. Hun har åpenbart vanskelig for å skjelne kl.dag/natt. Så kan hun sidde oppe frem til det blir morgen. På dagstid er hun helt åndsfrisk.
Hvis noget skal foregå neste dag (f.eks.et besøg)har hun vanskelig for at slappe av. Hun har hjemmehjelp en gang pr. dag ca. 10 min. pluss at hun hver dag får middag tilkjørt.
For ca. et år siden havde hun innbrudd i sin leilighet, mens hun selv var til stede-hvor hun bl a ble frastjålet penger o.a.min søster og jeg ,som desværre bor langt fra vår mor ,er litt bekymret over hennes "nattlige adfærd". Hun er selv klar over det om dagen, og vi kan mærke det er et problem for henne.Hvordan vil Lommelegen foreslå at vi skal gripe tag i dette. Vi har talt med mors lege,men han har ikke reagert. Kvinne, 65 år
Hei.
Skal man vite hva man skal gjøre med et (helse-)problem, så må man vite hva man skal behandle, dvs utrede pasienten og stille en diagnose.
Det primære er her altså å få kartlagt hva dette dreier seg om, dvs årsak, evt medisinsk diagnose.
Det er klart at her er en betydelig mistanke om begynnende demens, selv om du opplever henne som klar på dagtid. Et svingende forløp slik du beskriver, er helt typisk ved demens.
Men man skal selvfølgelig aldri trekke slike konklusjoner uten grundige undersøkelser og spesielt ikke uten å utelukke annen patologi.
Man vet at eldre lett kan få mentale og kognitive / psykologiske forstyrrelser av selv banale medisinske tilstander, som f.eks. en urinveisinfeksjon, for å nevne et eksempel.
Det er derfor helt avgjørende at hun blir grundig undersøkt og utredet for dette, for behandling og tiltak vil jo rette seg inn etter årsak.
Dere har snakket med hennes lege om disse tingene, men han har ikke reagert. Det er absolutt ikke holdbart. En fastlege er forpliktet til (og betalt for) å gi sine pasienter "nødvendig helsehjelp", og det er jo åpenbart at det å få utredet og behandlet dette må defineres som nødvendig helsehjelp.
Spørsmålet er derfor: Skal dere påny forsøke å få legen hennes til ta tak i dette (som dere med stor tyngde skal kunne kreve, jfr over), eller skal dere resignere overfor denne legen, og skaffe henne annen legehjelp?
Hvis dere ikke vil forsøke en ny runde med hennes lege, kan dere skifte fastlege for henne på www.nav.no, eller via lokalt nav-kontor.
Det å utrede og iverksette tiltak i denne type problematikk, enten det blir medisinsk eller i form av tilsyn fra hjemmesykepleie e.l., er en selvfølgelig og åpenbar del av enhver fastleges hverdag og arbeidsområde.
Hvis dere kan få henne direkte til en geriater (spesialist på eldres helse og sykdom), enten via henvisning fra fastlege eller om dere finner en privatpraktiserende (om det finnes), så er det selvfølgelig også et meget god alternativ her.
Det er også mulig og ikke uvanlig at fastlegen samarbeider med geriater i utredning og oppfølging av personer med denne typen problemer.
Jeg håper at mine innspill her kan være til nytte for dere og henne. Lykke til.
Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com
