Anorexi
tor, 27/08/2009 - 11:34
Hei.Har stilt sprm før (15gV3H).Denne høsten flyttet jeg for å gå på universitet.Hele våren og deler av sommeren tenkte jeg at jeg på om jeg skulle ta livet mitt. Det gjør jeg for så vidt enda, men klarer på en måte å ikke gjøre det ved å gjøre noe annet: Dvs har begynt rispe meg selv i armene. Ofte hvis jeg får negative tanker, og eks tanker om jeg skal ta livet så hjelper det på en måte å skjære pga da blir jeg konsentrert om det, og da kommer tankene bort. Jeg tror jeg ble henvist til poliklinikken til en ny psykolog, men jeg har ikke fått svar enda (to og en halv mnd siden den ble sendt), og jeg gidder ikke å vente, så jeg må på en måte takle det, selv om det for andre kan høres feil ut å takle ting ved å rispe seg selv i armene. ( det er ikke spesielt store sår).
I tillegg sliter jeg med at jeg vil så gjerne ned i vekt, men samtidig har jeg på en måte lyst til å ha overskudd. Skal trene 11- 16 timer nå fremover, og jeg vet jo seff at jeg trenger næring for å klare å trene. For slik det er nå, så er jeg totalt utslitt, og klarer ikke å gjennomføre treninga. Så det jeg lurer på er om du kan vise et forslag på over hva jeg bør spise i løpet av en dag? Fordi jeg tørr nesten ikke å spise, fordi jeg er redd det blir for mye. Så skal jeg i allefall prøve å følge det slik at jeg får litt mer oskudd. Jeg vil komme meg ut av dette, men jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, og i følge fritt sykehusvalg, var det 40 uker ventetid på poli.klinikken i tromsø.Det har jeg ikke tålmodighet til. Jeg prøver å spise, men som /straff/ så risper jeg meg på en måte. For jeg hater egentlig alt med mat, men vet jeg trenger det. I tillegg er det det med negative tanker og tanker om å ikke leve: Rispinga hjelper også mot det, for da blir jeg konsentrert om å å kjenne på arma, og ikke at det andre. Jeg vet at arma ikke blir seende ut, men jeg har ikke en annen måte å takle det på. Vile ikke til noe lege, jeg vil på en måte ordne opp selv..må jo uansett vente i mndsvis på ny psykolog.
Relevante sykdommer/medisiner: Atypisk Anoreksia, moderat depresjon
Kvinne, 20 år
Hei.
Jeg har ikke mulighet for å finne ditt tidligere spørsmål ut fra den svarkoden du oppgir, dessverre, men vil allikevel forsøke å besvare deg så godt jeg kan.
Ditt spørsmål går på hvor mye du bør spise i løpet av en dag, og du ønsker konkrete forslag på dette.
Hvor mye matinntak man trenger, avhenger i stor grad av hvor aktiv man er, dvs hvor mye man trener. Du skriver at du har tenkt å trene "11-16 timer", men du har dessverre ikke skrevet noe om over hvor lang periode dette skal skje. Er det pr uke, kanskje? Isåfall snakker vi om ca 2 timer trening pr dag, hvilket er mye. Og så kommer intensiteten på treningen inn i bildet, og hvilken type trening også.
Å svare deg på dette konkrete spørsmålet ditt blir særdeles vanskelig, og sannsynligvis feil av meg å gå inn på, når du har en åpenbar spiseforstyrrelse slik du forklarer, og i tillegg sier at du ønsker å gå ned i vekt, men uten å si hvor mye du veier nå.
I tillegg sier du at du er totalt utslitt, og dette kan jo være pga at du sannsynligvis spiser for lite, for du sier jo at du nesten ikke tør spise.
Jo flere ganger jeg leser ditt spørsmål, desto mer tenker jeg at det vil være feil og uforsvarlig av meg, å skulle gi deg konkrete beskrivelser av hvor mye du bør spise, i en slik totalsituasjon som du er nå, og jeg velger derfor å ikke gjøre det. Jeg håper å ha begrunnet hvorfor, slik at du ikke føler at dette er en avvisning i seg selv. Jeg synes tvert imot at ditt spørsmål er særdeles viktig, men det bør besvares av noen som har kjennskap til din helse, din ernæringssituasjon, din vekt m.v., og som kan følge deg opp videre. Og det er åpenbart din fastlege. Ta derfor kontakt med fastlegen din og still det samme spørsmålet til legen. Med stor fordel kan du gi legen din en kopi av vår korrespondanse her også.
Du virker ellers (forståelig nok) oppgitt over å måtte vente i månedsvis på å komme til psykolog. Dette er noe du også skal be fastlegen din ta tak i. Fastlegen kan be om fortgang i denne prosessen for deg.
Det kan også være at du kanskje kan få like god hjelp og oppfølging med regelmessige samtaler hos fastlegen din, som hos en psykolog, og dette alternativet bør du følgelig også drøfte med legen din.
Du skriver at du ikke vil til noen lege, og det er jo selvfølgelig et valg du selv tar. Men jeg legger jo merke til at du faktisk ved å skrive til oss på Lommelegen, faktisk henvender deg til en lege og ber om råd og hjelp, og dette tolker jeg som at du sannsynligvis kan være litt ambivalent på dette med legehjelp. Siden du åpenbart trenger hjelp, og faktisk også utvilsomt viser at du søker hjelp, så synes jeg at du nå skal overstyre din uvilje til å gå til lege, og heller oppsøke fastlegen nå med et åpent sinn og se om det kan komme noe ut av dette nå med bakgrunn i de konkrete rådene jeg har gitt deg her.
Det er mitt beste råd, og jeg håper at du vil følge det.
Jeg beklager også at du ikke fikk de kostrådene du ber om, men det er altså fordi jeg mener at det ikke lar seg gjøre her via internett og fordi det er så mye mer jeg også burde ha visst om deg for å skulle svare på dette spørsmålet. Mao. så har jeg latt være å svare deg konkret på dette, for at du ikke skulle få et faglig uforsvarlig og dårlig svar, altså til ditt beste. Håper på forståelse for dette.
Jeg ønsker deg lykke til.
Dr. Brynjulf Barexstein
allmennlege / sjefssvarlege Lommelegen.no
www.barexas.com
