Sykdommer
Alvorlig anemi
ons, 14/01/2009 - 12:07
Jeg har hatt lav blodprosent i en del år. For et par år siden fikk jeg 19 enheter med jern på sykehus og fikk da opp igjen Hb, men den var nede igjen etter ca et år. Jeg følte meg ikke bedre selv etter jernoverføringene (var fortsatt veldig sliten og orket ingenting). Hb er 8,2 nå, men var 7,5 da jeg fikk overføringene. Jeg har prøvd å ta jerntabletter, men kaster opp igjen alle typer tabletter, flytende - nesten uansett hva slags type medisin jeg prøver. Legen vil gjerne at jeg enten skal ta gastroskopi, endoskopi eller CT av colon, men jeg prøvde å ta Toilax og kastet opp igjen dem også så det ble ikke vellykket. Har fått beskjed om at tarmen må tømmes helt for ellers er det ikke noe vits i å ta disse undersøkelsene. Jeg foreslo at jeg kunne faste i en uke, men han mente at det ikke var noen god løsning heller. På sykehuset tok de tester som viste at jeg tok opp jerntablettene, men hovedproblemet er at jeg ikke klarer å få dem ned. Nå har jeg vært delvis sykmeldt i et halvt år fordi jeg er trett og har daglig hodepine. Jeg kan ikke fortsette slik og vil derfor gjerne få vite hvor mye jeg må spise av forskjellige matvarer for å dekke dagsbehovet. Jeg mente nemlig at jeg hadde vært flink det siste året (spiser grønne erter nesten daglig til middag og har leverpostei på brødskiven. Derfor ble jeg ganske deppa da prøven viste at jernverdiene hadde falt igjen. Kan jeg derfor få vite hvor mye jern 100 gr grønne (frosne) erter inneholder, og 100 gr vanlig leverpostei. Hvis egg inneholder jern, er det fint om jeg kan få vite hvor mye et egg (plommen) inneholder også. (Jeg er veldig overvektig (veier nesten 90 kg og er 170 cm høy)så jeg prøver å slanke meg, men det er veldig vanskelig når jeg ikke orker noen ting. Jeg prøver å gå til og fra jobb som er 3 km hver vei og tar ca 30 min hver vei, men når jeg blir svimmel og får enda mer hodepine og brystsmerter er det ikke noe morsomt.)Relevante sykdommer/medisiner: Anemi (Hb 8,2 og ferritin <2) og daglig hodepine
Kvinne, 37 år
Hei og takk for spørsmålet!
Du er i en vanskelig situasjon som jeg virkelig håper det finnes en løsning på. Det er viktig at du blir utredet videre. Du har en BMI (Body mass index) på 31,1 kg/m² (normal 20-25), så det er bra at du prøver å slanke deg, noe som jeg skjønner er veldig vanskelig med din helsetilstand nå.
Som du kanskje vet ligger referanseområdet for ferritin (jernlageret) på ca. 15-200 µmol/L. Ferritin på under 2 er derfor svært lavt og alvorlig. Din blodprosent (Hb) på 8,2 er også lav siden referanseområdet for kvinner er 11,7 - 15,3 g/1100 mL. For kvinner i din alder er gjennomsnittsbehovet for jern 15 mg per dag og 9 mg etter overgangsalderen når menstruasjon opphører. Store menstuelle blødninger samt blodtap fra for eksempel magesår kan forårsake lave jernlagre, og for enkelte er ikke det jernet man får fra kostholdet tilstrekkelig.
Det er ikke uvanlig, spesielt blant kvinner, å ha lave jernlagre. Jernmangel utvikles over tid og det kan ta tid å fylle opp lagrene nå de har gått tomme.. Enkelte parasittsykdommer som bendelorm kan føre til jernmangel, men det er en uvanlig årsak i Norge. Tarmsykdommer som cøliaki kan også påvirke jernopptaket fra tarmen og bør utelukkes som en årsak.
Hvis du ikke har prøvd et vanlig mulitivitaminmineral tablett, anbefaler jeg det. Det kan være at du tolererer det lettere enn et rent jerntilskudd, og da får du i hvert fall dekket det ordinære dagsbehovet, selv om dette ikke er nok til å få opp jernlagrene. Det er bra at du er fokusert på jernrike matvarer. Du kan selv sjekke innholdet av matvarer ved å gå inn på Matvaretabellen http://matportalen.no/matvaretabellen. Her vil du se at 100 g erter inneholder bare 1,3 mg jern, mens 100 g leverpostei 6,5 mg. 100 g egg inneholder 2,2 mg, så et gjennomsnittelig egg på 67 g inneholder 1,5 mg.
Det finnes, som du kanskje er klar over, to typer jern. Hem-jern tas lettere opp og finnes leverpostei som du nevner samt i kjøtt, fisk og skalldyr. Ikke-hem-jern som finnes i grønne bladgrønnsaker som spinat og brokkoli, grønnkål og rosenkål, grove kornprodukte (spesielt havre), belgfrukter (linser og bønner, spesielt soyaprodukter), frø og nøtter, tas ikke så lett opp, men absorberes lettere sammen med vitamin C. Drikk derfor gjerne litt appelsinjuice ved siden av måltidene, eller spis frukt og grønt til hvert måltid, også til brødmat. Noen av de beste kildene til vitamin C er guava, paprika, solbær, nypesuppe, persille, brokkoli, kiwi og jordbær.
Siden koffein reduserer opptaket av vitamin C, kan for eksempel kaffe og cola (og te) indirekte redusere jernopptaket og bør derfor drikkes utenom måltidene. Tanniner i te reduserer dessuten jernopptaket direkte. Drikker du mye te bør du drikke den også utenom måltidene.
Nå er det slik at fytinsyre i kornprodukter binder seg til jern. Dette gjør at en del av jernet i for eksempel helkornbrød og Fiberrik knekkebrød ikke tas opp. Likevel anbefaler jeg deg ikke å spise mindre fiberrike matvarer siden fiber er sunt på så mange andre områder. Men derfor er det ekstra viktig med matvarer som er rike på vitamin C sammen med fiberrike matvarer for å utnytte jernet best mulig.
Som du kanskje er klar over er ikke lenger vanlig prim og brunost tilsatt jern. Det gjelder kun Litago’ brunost og prim som først og fremst er beregnet for barn. Siden barn ofte har jernmangel er det lov til å berike disse produktene. Det er jo likevel ikke noe i veien for at du bruker disse hvis du liker brunost og prim.
Noen litt mindre kjente jernkilder er gresskarfrø (gode i salater og som snacks!), sesamfrø med skall (eller tahini som er sesampostei), hvetekli, kakaopulver, blodpudding, snegler, knuste linfrø, blåskjell, lakris og tørket frukt (rosiner, fiken og svisker).
Når det gjelder oppkast i forbindelse med Toilax, regner jeg med at du allerede har diskutert dette problemet med legen. Kanskje det er mulig at du kan få noe som stimulerer magesekktømning eller at det hjelper med kvalmestillende medisiner som du kan få intravenøst slik at du ikke kaster opp, men det er utenom mitt fagfelt så dette må du ta opp med legen.
Håper noen av rådene kommer til nytte. Lykke til!
Åse Andresen, klinisk ernæringsfysiolog