AFP og sykdomsbaserte trygdeytelser

Jeg er ansatt i en privat virksomhet som har tariffavtale og er en IA-bedrift.
Jeg fyller 59 år i august i år, og har planer om å gå av med AFP i 2017 når jeg fyller 62 år.
Jeg vet at jeg må være reell arbeidstaker ved fratredelse, og at jeg ikke kan være sykemeldt mer enn 26 uker de tre siste årene før fratredelse.
Jeg ble 50% sykemeldt i desember, og kjenner at jeg har behov for fortsatt redusert arbeid, hvor lenge vet jeg ikke. Jeg var under kreftbehandling høsten 2012 /våren 2013, og gikk muligens tilbake i 100% stilling for tidlig.

Hva skjer med min AFP-avtale hvis jeg ikke er i stand til å stå i full jobb de tre siste årene før 62år?
Hva skjer med AFP og mulighet til å gå av ved fylte 62 år hvis det skulle vise seg at jeg blir er 50% ufør?
Hva om jeg blir 100% ufør?
Jeg har jo lest en del skrekkeksempler på hvor store de økonomiske konsekvensene blir for fremtidig pensjon hvis man ikke klarer å stå i full jobb, og dette er noe som stresser meg mye i tillegg til det helsemessige.
Håper derfor du kan gi meg svar på dette.

kvinne
58
Jeg viser til dine spørsmål rundt ordningen AFP og andre trygdeytelser fra Folketrygden.

Først litt generelt: AFP kan tidligst utbetales fra og med kalendermåneden etter at aldersgrensen på 62 år er nådd. AFP-ordningen er ellers fleksibel i den forstand at pensjonen kan tas ut på et hvilket som helst tidspunkt fra oppnådd ”AFP-alder” og frem til fylte 67 år. Det kan gis etterbetaling for inntil 3 måneder. For å få rett til AFP må arbeidstakeren vært tilsatt i lønnet arbeid i minst 20% stilling frem til uttakstidspunktet. Arbeidstaker som må slutte i arbeid på grunn av sykdom kan likevel anses som ansatt ved sykemelding i inntil 52 uker. I tilfeller hvor arbeidstaker har vært syk eller ute av arbeid i til sammen mer enn 52 uker i løpet av ansiennitetsperioden, kan ordningen kreve at arbeidstakeren opptjener ny rett til AFP.

Det foreligger rett til AFP selv om arbeidstakeren har delvis uførepensjon forutsatt at det tas ut hel AFP. Personer som har ventelønn eller vartpenger for en del av stillingen, kan søke om full AFP så fremt de er i arbeid i minst 20% stilling.

AFP beregnet som folketrygdpensjon kan ikke ytes samtidig med arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon eller pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden. Disse ytelsene må derfor opphøre ved utgangen av måneden før den måneden AFP iverksettes fra.

Sykdom som oppstår før uttak av AFP:
Retten til AFP opphører når arbeidstakeren har vært arbeidsufør pga sykdom i mer enn 52 uker (maks sykepengeperiode). Det gis ikke rett til AFP når arbeidstakeren mottar arbeidsavklaringspenger etter utløp av maks sykepengeperiode på 52 uker. Hvor lang tid vedkommende må være i arbeid etter en periode med arbeidsavklaringspenger før vilkårene for rett til AFP igjen er oppfylt, kan variere for de enkelte ordningene. Vedkommende må selv avklare med sekretariatet for AFP-ordningen hvilke regler som gjelder i hans eller hennes tilfelle.

Arbeidstakere som har varige helseplager som gjør det vanskelig å fortsette i arbeid, bør oppfordres til å søke uførepensjon fra folketrygden. Med uførepensjon gis rett til særfradrag i skatten og tilgang til ulike honnørrabatter. Ved rett til uførepensjon fra tjenestepensjonsordning regnes det for øvrig med den tjenestetid vedkommende kunne fått ved å stå i stilling frem til aldersgrensen. Vedkommende kan dermed få rett til en bedre tjenestepensjon enn ved alternativt uttak av AFP.

AFP kan ytes i en eventuell venteperiode mens krav om uførepensjon behandles. Det er viktig å ta ut AFP før utløpet av 52 ukers sykepengeperiode, i tilfelle det gis avslag på krav om uførepensjon. Retten til AFP faller bort fra og med den kalendermåned vedkommende får rett til uførepensjon fra folketrygden.

I tilfeller der AFP - inklusive AFP-tillegg - er blitt utbetalt i påvente av uførepensjon, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag fra LO/NHO-ordningen. Dersom AFP ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder før uføresaken er avgjort, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP-tillegg tilbakebetales. AFP-ordningen gis for øvrig refusjon i etterbetalingen av uførepensjonen.

Uførhet som oppstår etter uttak av AFP:
Det foreligger ikke rett til sykepenger til personer som mottar full AFP. De som mottar gradert AFP har rett til sykepenger etter de vanlige bestemmelsene i kapittel 8 i folketrygdloven.

Personer som blir varig uføre pga sykdom som er oppstått etter uttak av AFP, kan søke om uførepensjon etter folketrygdloven kapittel 12. Dette gjelder både de som har hatt full pensjon og delpensjon fra AFP-ordningen. Uføretidspunktet fastsettes på vanlig måte etter reglene i folketrygdloven § 12-10. Inntektsmulighetene før og etter uførheten fastsettes ut fra inntektsevnen på det tidspunkt vedkommende tok ut full AFP, dersom han/hun har tatt ut full AFP i forkant av uførepensjonskravet. For en person som mottar gradert AFP og er i delvis arbeid ved søknad om uførepensjon, blir inntekt før uførhet fastsatt lik inntektsnivået på tidspunktet vedkommende først tok ut delvis AFP.


Gro Sandvold

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.