"Åpen" nedentil etter fødsler

Hei.
Jeg er en 36 år gammel kvinne, som har født 3 barn. Etter siste, som nå er to år, syns jeg at jeg er så åpen nedentil. Det plager meg veldig. Ofte er jeg "lukket igjen", men andre ganger er jeg åpen der nede, og det lager små lyder når jeg går. Jeg er redd for å vise meg for partneren min, da jeg er redd han skal syns det er ekkelt. Når jeg sprer bena langt ut kan det blir en åpning på et par cm. Men når jeg sitter på huk er jeg helt vid åpen, som om det er ingenting som holder igjen! Jeg føler meg ikke slapp inni, og kjenner det godt når jeg kniper på min egen finger. (Gjør knipeøvelser) Men jeg finner ingenting om dette, og føler meg så unormal og ekkel. Hvor normalt/unormalt er dette? Kan jeg gjøre noe selv for dette? Det er veldig hemmende. Jeg er også gravid på nytt nå, og veldig redd for å bli enda mer ødelagt.

kvinne
36
Hei.

Det er normalt at kvinners underliv endres etter en fødsel. Og det som er aller mest normalt, er at "alt er normalt", når det gjelder utseende på ytre kjønnsorganer, både for kvinner og menn. Der er utgitt gode og interessante bøker med store mengder bilder av kvinners underliv, som viser den store variasjonen i utseende. Noe av det interessante med det, er at en kan bli bevisst på at "alt er normalt" og slippe å gå å tenke på at en "ser anderledes ut" enn slik en feilaktig forestiller seg at andre ser ut. Der er jo en tendens i samfunnet til "ensretting" av utseende, både i ansikt og underliv, og en hører om kosmetiske operasjoner i underlivet, for eksempel for kvinner som vil endre størrelse på kjønnslepper, i den tro at det er forventet at det skal se "standardiserte" ut.

Det er jo slik at kun de aller færreste av oss har sett et stort antall underliv på nært hold, med gynekologer som et typisk eksempel på det motsatte. Det betyr igjen at du og de fleste ikke har så mye sammenligningsgrunnlag og ikke vet så mye om den store variasjonen innen alt som er normalt, og derfor kanskje får en tendens til å tro at en er "anderledes" osv, slik du tildels ser ut til å tenke eller spørre om her.

Dette er et samfunnsmessig tema som blir stadig mer belyst og diskutert, blant annet i gode, nyere bøker som f.eks.:

"Venus - norske kvinner sett nedenfra"

"Gleden ved skjeden"

"Kussomaten"(dansk bok)
Les om den her: https://www.nrk.no/livsstil/underlivskamera-skapte-ko-1.7550051

Så til dette med at du er redd for å vise deg for partneren din, i frykt for at han skal synes du er "ekkel". Det er en typisk slik tanke, som ofte henger sammen med dette forventningspresset om at en kvinnes underliv skal se "slik og slik" ut. Mange mener at slike forventninger i betydelig grad er preget av en pornoindustri som tar stadig større plass i samfunn og folks bilder og tanker. Her er jo ofte underliv kosmetisk korrigerte for å få et eller annet spesielt "normert" utseende, og mange mennesker ser flere underliv via porno enn i virkeligheten.
Når det gjelder din mann, så er jo faktisk særdeles sannsynlig for at han synes at akkurat ditt underliv er det fineste og deiligste han vet, og da er det jo så trist at du skal tenke at det motsatte. Derfor tenker jeg det er om å gjøre at du kan få slippe å tenke slik om deg selv. Kanskje du da vil ha nytte av å se og lese om dette i de bøkene jeg nevnte, kanskje du skal snakke med ham om det, kanskje til og med i en seksuell opphetet setting, for da er du ihvertfall garantert å få lovprisinger av ditt kjønnsorgan, som er akkurat det du trenger.

Nå er det imidlertid slik at jeg naturlig nok ikke kan gjøre noen objektiv vurdering av ditt underliv og det du beskriver her, via dine beskrivelser over nett. Tankene ovenfor er derfor generelle tanker omkring dette temaet, som kan være aktuell vinkling dersom endringene i ditt underliv er "innenfor normalen". Men samtidig kan det jo ikke utelukkes at du har anatomiske endringer etter fødsler som er av en slik grad at det kan eller bør behandles kirurgisk.
Det vil nok derfor være riktigst å starte dette med å oppsøke fastlege eller gynekolog for å få en vurdering av dette, slik at du kan få bekreftet at det er et ikke-tema og at du er aldeles normal, -eller om det skulle være slik at du har noe som med fordel kan korrigeres på vha kirurgi, som selvfølgelig er teknisk mulig for det meste, men som ikke bør brukes for å endre et utseendet av ditt kjønnsorgan til noe du "tror" er mer normalt, eller bruke kirurgi for å løse noe som bør løses psykologisk, altså ditt bilde av deg selv og din frykt for at din mann ikke synes ditt underliv er vakkert, for det oppnåes ikke ved kirurgi.

Håper at disse tankene og betraktningene kan være til nytte for deg. Kikk litt i disse bøkene som en start. Ha det bra.

Dr. Brynjulf Barexstein allmennlege / sjefssvarlege
Lommelegen.no