Lommelegen tekst
Søk blant 44,237 spørsmål og svar.

Vitamin D

Kosthold og ernæring:

Vitamin D

Det er vinter og sola gjemmer seg mesteparten av dagen. Da gjelder det å vie litt ekstra oppmerksomhet til solvitaminet - vitamin D. Det lages nemlig i huden din når solstråler treffer den. Om sommeren får du som regel nok, men om vinteren derimot... Lommelegen forteller deg hvorfor vitaminet er så viktig, hva som skjer hvis du får for lite av det, og hvordan du kan sikre deg et høyt nok inntak.
Solvitaminet - vitamin D - lages i huden din når solstråler treffer den. Hvis du har lys hud lages det mer enn hvis du er mørkhudet. Men du trenger ikke å bo i Syden for å få nok - som regel greier du deg godt hvis du får litt dagslys på ansiktet og hendene dine hver dag. Om vinteren, derimot, bør du nok spe på med litt vitamin D gjennom maten. Små barn, eldre og mørkhudede er spesielt utsatt for å få vitamin-D-mangel her i Norge, og bør spise vitamin-D-rik mat hele året. Barn anbefales faktisk vitamin D tilskudd, enten i form av tran eller vitamin D dråper fra 4 ukers alder til de er fire 4 år.

Hvorfor er det så viktig?
Hovedoppgaven til vitamin D er å sørge for at nok kalsium blir tatt opp i tarmen, og at du hele tiden har nok kalsium og fosfat i blodet. Dette er viktig fordi det er disse to mineralene som gjør skjelettet ditt sterkt og hardt.

Hva skjer hvis du får for lite av det?
Hvis du får for lite vitamin D hjelper det ikke hvor mye kalsium du spiser. Det vil ikke bli tatt opp nok kalsium i tarmen din, og skjelettet ditt får for lite kalsium og mister styrken sin. Da får du rakitt (hos barn) eller osteomalaci (hos voksne).

Osteomalaci betyr "bløtt ben", og er ikke det samme som osteoporose. Hvis du får det, tåler skjelettet ditt mindre, og det skal ikke så mye til før du får bruddskader.

Rakitt gjør barna hjulbente. Det kommer av at beina ikke er sterke nok til å holde barnet oppe, og de blir derfor bøyd ut til siden. Både voksne og barn vil kunne få smerter i skjelettet. Dette er sjeldne sykdommer i Norge, men noen grupper er spesielt utsatt (se risikogrupper).

Hvordan kan du få nok vitamin D?
Anbefalt daglig inntak av vitamin D er på 7,5 µg for kvinner og menn, 10 µg for eldre, ammende, gravide og barn. Om sommeren får du som regel nok vitamin D gjennom solen. Hvis du har lagt en solrik sommer bak deg kan du faktisk ha opparbeidet deg et lager som varer gjennom hele vinteren. Bruk av solfaktor, som anbefales for å reduserer risikoen for hudkreft, gjør imidlertid at mindre vitamin D lages fra solstållende. For å være sikker på å få nok vitamin D bør du også spise vitamin-D-rik kost eller ta tilskudd. Behovet for dette er størst i vinterhalvåret, men spesielt hvis du er i en av risikogruppene bør du passe på å spise vitamin-D rik mat hele året.

Fet fisk, fiskelever og margarin er de eneste store matkildene til vitamin D. Egg inneholder også noe vitamin D, dessuten er det enkelte meieriprodukter som nå er beriket med litt vitamin D. Tran, vitamin D dråper, Sanasol, Biovit og de fleste multivitaminer inneholder også vitamin D.

Risikogrupper
I perioder av livet er det nødvendig å få vitamin D gjennom kosten for å unngå mangelsykdommer som rakitt og osteomalaci. Dette gjelder spesielt småbarn og eldre. Gamle mennesker har dårligere evne til å omdanne sollys til vitamin D, og mange er heller ikke nok ute i sollys til å få dekket behovet. Gravide og ammende har også et økt behov.

Innvandrerbarn utgjør den største gruppen av rakittpasienter. Det kommer av at mørkhudede trenger mer sollys for å lage nok vitamin D enn det lyshudede gjør. Jo mer pigmentert huden din er, jo mer sollys må til for at den skal lage vitamin D.

Hvis du tilhører noen av risikogruppene bør du sørge for å få i deg ekstra vitamin D gjennom maten.

For mye vitamin D gjør deg syk
Hvis du spiser overdrevne mengder vitamin-D-tilskudd kan det skade nyrene dine. Barn er mer følsomme for dette enn eldre. Man bør derfor være varsom med å ikke ta mange tilskudd samtidig.

Artikkelen ble publisert for første gang i januar 2000.
Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.