Urininkontinens hos kvinner

Hva er urininkontinens?
Urininkontinens er definert som ufrivillig urinlekkasje, og er en hyppig forekommende lidelse. Vi regner med at hver tiende kvinne er så plaget at hun er hemmet i sin tilværelse og i sitt daglige og sosiale liv.
Mange med urininkontinens synes tilstanden er pinlig og tabubelagt. De finner det vanskelig å snakke om dette - både med venner og med helsepersonell/leger.

Hvordan fungerer vannlatningen normalt?
Normalt kan vi etter de første leveårene bevisst kontrollere vannlatningen. Når blæren fylles opp med urin oppstår vannlatningstrang, men normalt kan vi holde igjen til vi er på toalettet.

Selve vannlatningen, miksjonen, er egentlig en komplisert funksjon av muskler og nerver, og forstyrrelser kan inntreffe, og det kan oppstå ufrivillig urinlekkasje - inkontinens.

Urin er et normalt avfallsprodukt som dannes og skilles ut gjennom nyrene. Derfra føres urinen ned i de to urinlederne - en fra hver nyre - og til blæren. Denne fungerer som et depot/reservoar. Ved vannlatning tømmes blæren gjennom urinrøret, som går fra blærebunnen til utløpet fortil i skjedeåpningen

Noen følger av urininkontinens:
I tillegg til de fysiske og praktiske problemene av urininkontinens kan tilstanden føre til isolasjon, depresjon og sosial fobi fordi de inkontinente vil unngå pinlige og kompromitterende situasjoner. Om lag halvparten av eldre kvinner har en eller annen for inkontinens, men lidelsen forekommer i alle aldre.

Hva kan du gjøre hvis du er plaget av urininkontinens?
Selv om 8 av 10 inkontinente kan bli hjulpet, er det bare halvparten av disse som søker hjelp eller snakker med sin lege om det. Mange unnlater å ta det opp, fordi de ikke vet om at det kan behandles. Det er viktig å vite at tilstanden er så vanlig at legen har mange slike pasienter. Fastlegen din vil henvise deg til spesialist på urinveissykdommer eller gynekologi.

Hva er de hyppigste symptomene ved urininkontinens hos kvinner?

Ufrivillig urinavgang i forbindelse med fysisk aktivitet (latter, nysing, løfting, dansing og trening).

Manglende evne til å holde igjen når vannlatningstrangen melder seg.

Hyppigere vannlatning enn normalt.

Smerter ved vannlatning.

Urinveisinfeksjoner.

Tømningsvansker.

Unormalt tømningsmønster, tisse små porsjoner, sengevæting og lekkasje selv ved de minste bevegelser.

Kvinner som har slike plager bør søke lege for å få undersøkelse og behandling. De aller fleste kan bli hjulpet effektivt og varig.