Psykiske sykdommer:
Tvangstilstander hos barn
Tvangstanker (obsesjoner) er ideer, tankebilder eller innskytelser som dukker opp i pasientens bevissthet igjen og igjen, på en stereotyp måte (ofte knyttet til redsel for smitte og/eller frykt for skade).
Tvangshandlinger (kompulsjoner) er ritualer eller stereotyp atferd som gjentas mange ganger (f eks vaskeritualer, berøring eller plassering av gjenstander).
Tvangsfenomener kan være:
Forekomst
2-4 % av alle barn og unge.
Årsak
Årsakene er sammensatte. Organiske årsaker, som arv og biokjemiske faktorer i hjernen spiller en vesentlig rolle. Miljøfaktorer kan ha en betydning i å utløse eller forsterke symptomene.
Behandling
Barnet
Terapeuten forsøker å hjelpe barnet med å takle sine tvangstanker og tvangshandlinger. Behandlingen vil ofte bestå i å trene barnet opp til å undertrykke tvangshandlinger, slik at barnet blir kvitt dem på en trygg måte.
Medikamentell behandling
Kan ha god effekt for mange. Det er særlig medikamenter som vanligvis brukes i depresjonsbehandling som er aktuelle. Denne behandlingen må følges nøye av lege, og er mest aktuell for eldre barn.
Miljøet
Redusere belastningsfaktorer. Familien og læreren er viktige støttepersoner.
Prognose
For mange er tvangslidelse en tilstand som varierer i intensitet over tid. Mange blir kvitt sine plager, mens noen har plager som kommer og går. For en gruppe (ca en av fire pasienter som var henvist til barn- og ungdomspsykiatrien (BUP) i en dansk studie) kan dette bli en kronisk tilstand.
Oppdatert 04.02.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
