Sykdommer
Organovergripende tilstande:
Ta det rolig - eller ikke?
Smerter som er nye, og forholdsvis intense, bør ofte medføre at en aktivitet som har utløst smerten, eller forsterket den, opphører for en kortere tid.
Får man akutte ryggsmerter mens man graver en grøft, får grøfta stå i fred noen dager før man fortsetter. Er smerten knyttet til en infeksjon med feber vil også kroppen komme seg fortere dersom en tar det med ro noen dager.
Gjør som ulven
Professor Holger Ursin i Bergen, Norges kanskje fremste ekspert på stress og muskelsmerter, pleier å fortelle om rovdyr/ulv som blir skadet. Når rovdyret blir skadet trekker det seg tilbake og "slikker sine sår" og ligger i ro etter skaden, men bare inntil sulten får overtaket. Når sulten blir for kraftig trosser dyret smerten og går igjen ut på jakt, og ofte leges skaden og styrken gjenvinnes hurtig når rovdyret må trosse smertene.
Behandling av skader hos toppidrettsutøvere har også vist at skader leges fortere når man ikke er ro for lenge etter akutte skader, men nokså raskt gjennopptar gradvis økende aktivitet og dessuten bruker alternative treningsformer etter skaden.
Hovedregelen er altså at - ja, man bør ta det med ro når man har akutte smerter, men helst ikke for lenge! Ved akutte belastningsskader i muskler og/eller skjelett bør man forsøke å gjennoppta aktiviteten gradvis etter 2-4 dager.
Bør man ta det med ro når man har kroniske smerter?
Som regel er svaret nei - ved kroniske smerter er det viktig med en viss fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet vil i noen tilfeller redusere smertene på lang sikt (selv om man ved enkelte kroniske smertetilstander, som f.eks fibromyalgi kan få økte smerter umiddelbart etter den fysiske aktiviteten). Dessuten er det viktig å forebygge at kroppens styrke og utholdenhet blir stadig dårligere, det såkalte dekondisjoneringssyndromet.
Fysisk aktivitet ved kroniske smerter bør være meningfull og lystbetont, velg en aktivitet du liker og eller noe det er viktig for deg å få gjennomført. Bruk kroppen jevnlig, men ikke så hardt hver gang. Skippertakstrening er ikke så lurt. Fysisk trening kan med fordel gjøres sammen med andre, det sosiale gir ofte en tilleggsgevinst, også på smertene.
Også i forhold til arbeid er det oftest lurt å opprettholde en viss aktivitet ved kroniske smertetilstander. Jo lengre en er borte fra arbeidet, nærmest uansett årsak, desto vanskeligere blir det å komme tilbake til det. Dessuten vil langvarig sykmelding ofte være en ensom tilværelse for mange, særlig menn, som har mye av sitt sosiale nettverk knyttet til arbeidsplassen. Også i forhold til jobben gjelder det å dosere arbeidsinnsatsen i forhold til smertene, og unngå å veksle mellom "full gass" og "full brems". Arbeidsgiver har plikt til å forsøke å tilrettelegge arbeidet for deg, og ofte kan perioder med delvis (gradert) sykmelding eller aktiv sykmelding være aktuelle løsninger.