STRESSER DU? Stress gir økt risiko for mange sykdommer.
STRESSER DU? Stress gir økt risiko for mange sykdommer. NTB Scanpix/Shutterstock

Stress øker risiko for disse 12 sykdommene

Dette skjer med kroppen din når du over tid produserer stresshormoner. Det er ingen myte at man kan bli syk av stress, selv om det som regel er flere medvirkende mekanismer til sykdommen.
Oppdatert dato: Onsdag 25. januar 2017

Kronisk stress er en stor byrde for mennesker og har konsekvenser for helse og velvære. Stress påvirker alt fra hukommelse til fertilitet, og det er viktig å redusere stress i livet.  Stress er et innebygget responssystem som i korte perioder kan være bra for oss, for eksempel hvis vi er truet og må forsvare oss. Hvis kroppen vår er stresset over lengre tid kan det skade organer og celler i hele kroppen. 

Det finnes flere ulike definisjoner av stress, noen tar utgangspunkt i en ubehagleig subjektiv tilstand, eller i en belastende ytre hendelse. I denne artikkelen ser vi på hvilke fysiologiske endringer i kroppen stress kan forårsake. Stress som en fysiologisk tilstand, kan måles ved blodprøver, urinprøver eller andre fysiologiske metoder, ifølge SML.

LES OGSÅ: Posttraumatisk stresslidelse

Hva skjer i kroppen ved stress?

Stress fører til at binyrene aktiveres og produserer økt mengder av hormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin. Dette er de samme hormonene som produseres under et såkalt “fight or flight” respons, når vi reagerer på en skremmende eller truende situasjon.

Disse hormonene sender også signaler til hjernen om å aktivere vårt autonomiske nervesystem. Det autonomiske nervesystemet er den delen av nervesystemet vårt vi ikke har noen direkte kontroll over. Det er autonomt, eller selvstyrt. Dette systemet styrer aktivitet i det vi kaller glatt muskulatur, hjertemuskulatur og kjertler. Det vil si at det kontrollerer alle våre indre organer bortsett fra skjelettmuskulatur. Systemet består av tre deler, det sympatiske, det parasympatiske og det enteriske (mage-tarm) nervesystemet. 

LES OGSÅ: Utbrent - disse yrkene medfører ofte stress

Hormonendringene kan medføre økt risiko for:

hjertet
STRESS OG HJERTEPROBLEMER: Kjent sammenheng. Stress kan skade blodårene og det kan være medvirkende til slag eller hjerteinfarkt.

1. Hjerte- og karsykdommer

Når vi blir stresset, fører disse hormonene til at kroppen via hjernen og det autonomiske nervesystemet, øker pulsen og øker blodtrykket. De fører også til endringer i blodårene som over tid kan øke risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag.

2. Irritalbel tarm

I tillegg forandrer det tarmaktivitet, man kan kjenne “sommerfugler i magen,” og tarmene reduserer sin normale aktivitet som igjen kan føre til irritabel tarm og gi en sure oppstøt. Stress kan til og med påvirke komposisjonen og funksjonen av tarmbakterier. 

3. Overvekt og diabetes

Kortisol gjør oss sultne, så kronisk stress kan gjøre at man legger på seg fett rundt magen, et farligere fett enn andre fordi det produserer og utløser såkalte cytokiner, stoffer som kan bidra til insulinresistens, og man kan utvikle diabetes 2.

4. Infeksjoner

Alle disse hormonene og cytokinene kan også påvirke immunsystemet og cellene vi lager som hjelper oss å bekjempe infeksjoner og hjelper oss å lege sår. Det er påvist at det tar lengre tid å lege sår, og at man lettere blir syk når man er kronisk stresset med høye nivåer av stresshormoner.

5. Kreft

Stress har til og med blitt forbundet med kortere telomerer. En telomer er en struktur som sitter i enden av hvert kromosom i cellene våre. Den hjelper til å stabilisere kromosomene våre, og jo lengre en telomer er, jo bedre rustet er vi til å bekjempe uregelmessig rekombinasjon av cellene våre. Dette er viktig for blant annet å bekjempe kreft, og for å leve lenge. Når stress reduserer lengden på en telomer, øker det sjansen for kreft og tidligere død.

6. Hårtap og uren hud

Det er vanlig å få mer uren hud med høye stresshormon nivåer. Det kan også gi oss hårtap, både hos menn og kvinner.

7. Nedsatt fruktbarhet

Nedsatt fertilitet hos både kvinner og menn er en annen mulig konsekvens av stress. Mange som er stresset har også vanskelig for å oppnå orgasme og menn kan oppleve vanskeligheter med ereksjon når de er kronisk stresset. 

8. Nedsatt hukommelse

Det er påvist at hukommelsen vår ikke fungerer godt når vi er stresset. Vi har både vanskelig for å lære nye ting, og vanskelig for å hente frem informasjon vi allerede har lært. Det er vanskeligere å konsentrere seg, og vi føler oss fort utmattet og uopplagt. 

MIGRENE-TRIGGERE: Stress er en typiske trigger for migreneanfall.
MIGRENE-TRIGGERE: Stress er en typiske trigger for migreneanfall. NTB Scanpix/Shutterstock
9. Hodepine og migrene

Det er også vanlig å oppleve hodepine og migrene når man er stresset. Dette er forbundet med stresshormonenes påvirkning av blodårene i hjernen.

10. Dårligere søvn

Stresshormoner påvirker også søvnmønster, og mange som er kronisk stresset sover dårlig. Dårlig søvn påvirker også immunsystemet, hukommelse og generell velvære.

11. Muskelplager

Når man er stresset kan man også få mye muskelspenninger og redusert blodtilførsel til musklene på grunn av det aktiverte sympatiske nervesystemet.  Dette kan føre til ryggsmerter og nakkesmerter. Folk som er stresset går ofte mer krumrygget, og det forverrer problemene. 

12. Angst og depresjon

Alle disse tingene kan til slutt gi folk alvorlige depresjoner og angstlidelser. Det er derfor viktig å bekjempe stress i livet så godt man kan. Dette kan bety at man bruker mestringsteknikker, går til psykolog, reduserer jobbkrav, jobber mot en stabil privatøkonomi, og reduserer for eksempel antall aktiviteter man driver med. 

NÅR BARN BLIR UTSATT FOR STRESS: Hvis barn har økte nivåer stresshormoner i kroppen over tid kan de reagere med nedsatt vekst, dårlige resultater på skolen, depresjon eller spiseforstyrrelser.
NÅR BARN BLIR UTSATT FOR STRESS: Hvis barn har økte nivåer stresshormoner i kroppen over tid kan de reagere med nedsatt vekst, dårlige resultater på skolen, depresjon eller spiseforstyrrelser. NTB Scanpix/Shutterstock

Stress hos barn

Det er viktig å huske at stress ikke bare skjer med voksne, men også med barn. Hos barn kan det føre til nedsatt vekst, dårlige resultater på skolen og depresjon og spiseforstyrrelser. 

Hvordan unngå stress?

Det er ikke enkelt å gi et konkret råd, da det helt kommer an på den enkeltes situasjon og hva som utløser stresset.

Hvis du tror du lider av stress, snakk med legen din, men også med venner, familie, ektefelle, samboer og sjefen din. Det er viktig å bryte stressmønsteret og det er lettere å få bukt på stress når vi kan identifisere hva som gjør oss stresset, og så bearbeide disse tingene sammen med andre. 

Kilder: E U, PubMed, MSoM, CM, UoMSM, OSU