Strategier for å bedre verdens helse

Verdens helseforsamling, WHOs øverste styrende organ, ble avsluttet i helgen etter flere beslutninger som gir viktige føringer for helsepolitikken både i industri- og utviklingsland.
Oppdatert dato: Onsdag 26. mai 2004

- Det er svært gledelig at forhandlingene endte med enighet både om en viktig resolusjon om videre arbeid med hiv/aids og med å vedta den globale strategien for kosthold, fysisk aktivitet og helse, sier helseminister Dagfinn Høybråten. - Under årets helseforsamling har spørsmålet om hiv/aids fått den oppmerksomhet som disse store utfordringene krever.


Kosthold og fysisk aktivitet
Når det gjelder den globale strategien for kosthold, fysisk aktivitet og helse peker helseministeren på at arbeid med å forebygge sykdom relatert til kosthold og fysisk aktivitet har stor betydning i hele verden. - Ikke minst er dette viktig i mange utviklingsland, hvor de kan ende opp med en dobbel sykdomsbyrde ved en økende forekomst av livsstilssykdommer i tillegg til tradisjonelle smittsomme sykdommer, mangelsykdommer og underernæring, sier Høybråten. - Denne globale strategien er også viktig og motiverende for vårt nasjonale arbeid i forhold til kosthold og fysisk aktivitet. Vi er på rett vei i det arbeidet vi gjør!


Den globale strategien for kosthold, fysisk aktivitet og helse som ble påbegynt i Gro Harlem Brundtlands tid som generaldirektør, har vært gjenstand for spesiell stor interesse under helseforsamlingen.


Professor Kaare R. Norum har ledet referansegruppen som har forberedt strategien. Strategiens hovedmål er å ta fatt i den økende epidemi verden over av sykdommer relatert til feil kosthold og manglende fysisk aktivitet. Anbefalingene går blant annet ut på å begrense inntak av sukker, fett og salt, øke forbruket av frukt og grønnsaker og øke graden av fysisk aktivitet. Strategien setter fokus på at det er behov for innsats innen mange berørte samfunnssektorer i tillegg til helsesektoren. Tiltak i forhold til tilgjengelighet, markedsføring og omsetning av matvarer er omtalt. Strategien har vært mye debattert, ikke minst på grunn av motstand fra deler av sukker- og næringsmiddelindustrien. Etter intense forhandlinger ble strategien vedtatt på helseforsamlingens siste dag. Norge har vært aktivt engasjert i arbeidet.


Hiv/aids
I saken om hiv/aids la Norge og Sverige sammen frem et dokument med anbefalinger der et hovedpunkt er full tilslutning fra alle WHOs medlemsland til generaldirektør Lees initiativ for behandling av tre millioner hiv/aids-syke i u-land innen utgangen av 2005. Et annet viktig siktemål var å få oppslutning om de såkalte -Three ones- prinsippene som skal sikre at de mange giverinitiativene på hiv/aids innordner seg mottakerlandenes egne planer og rammeverk. Å befeste og styrke WHOs autoritet og rolle for å bidra til at u-land får tilgang til kvalitetsmedisiner til akseptable priser var også et viktig punkt.


Denne anbefalingen ble gjenstand for vanskelige forhandlinger bla på grunn av press fra deler av den farmasøytiske industrien. Resultatet av forhandlingene må betegnes som meget tilfredsstillende. Bl.a. retter det internasjonale samfunn for første gang en oppfordring til alle WHOs medlemsland om at bilaterale handelsavtaler må ta hensyn til u-landenes mulighet til å utnytte fleksibiliteten i Verdens handelsorganisasjons patentregelverk for å få tilgang på rimelige hiv/aids-medisiner. Anbefalingene angående hiv/aids ble enstemmig vedtatt med 44 land som medforslagsstillere.


Mangel på helsepersonell
Sør-Afrika rettet søkelyset på den prekære mangel på menneskelige ressurser i helsesektoren i u-land, særlig i de afrikanske land som er sterkest rammet av hiv/aids. I-lands rekruttering av helsepersonell, i tillegg til lokale arbeidsforhold, er viktige grunner til at leger og sykepleiere forlater landet de er utdannet i. Helseforsamlingen ble enig om å utvikle retningslinjer for industrilandenes rekruttering av helsepersonell fra u-land. I tillegg ble det lagt til rette for å støtte u-landenes egne tiltak for å bedre helsesystemene med vekt på personellressurser. WHO bes om å gi topprioritet til dette spørsmålet i sitt neste programbudsjett.


Kilde: Helsedepartementet

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.