Lommelegen tekst
Søk blant 44,555 spørsmål og svar.

Sterilisering

Sex:

Sterilisering

Sterilisering er den desidert sikreste prevensjonsmetoden, men også den mest drastiske. I utgangspunktet er dette permanent prevensjon. Det vil si at det er vanskelig, i noen tilfeller umulig å gjøre det om. Med andre ord: hvis du velger å sterilisere deg, bør du være 100 % sikker på at du ikke vil ha barn, verken nå eller senere. Det er et valg for livet.

For hvem?
Både kvinner og menn kan sterilisere seg. Det er naturlig nok litt forskjellig metode for de to, men begge operasjonene går vanligvis lett og uten komplikasjoner. I 2003 (som er de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå) ble det utført 4 779 steriliseringer i Norge, 3 155 på menn og 1 624 på kvinner.

Alle som har fylt 25 år og bor i Norge, kan få utført en sterilisering hvis de ønsker det.

De eneste som må søke spesielt, er personer som er alvorlig sinnslidende eller er utviklingshemmet. Da behandles saken av et eget utvalg, -steriliseringsnemden-. Det må veldig gode argumenter til for at operasjonen skal bli utført. For eksempel at kvinnens liv eller helse står på spill om hun skulle bli gravid, eller at hun ikke vil greie å ta seg av et eventuelt barn. Søkerens verge/foresatte må være enig før en eventuell sterilisering gjennomføres.

Hvis du er under 25 år og ønsker å bli sterilisert, må saken din behandles av den samme -steriliseringsnemden-. Siden sterilisering er et såpass drastisk inngrep, skal det ganske mye til for at saken skal gå igjennom. Dette gjelder spesielt hvis du ikke har fylt 18 år enda, eller ikke har noen barn fra før. Nemnden kan gjøre unntak fra 25-års-regelen hvis en graviditet vil kunne sette din eget liv eller helse i fare. Det samme gjelder hvis det er stor risiko for at et eventuelt barn vil bli født med alvorlige misdannelser eller sykdommer.

Hvordan går jeg frem?
Hvis du ønsker å sterilisere deg, eller lurer på om dette kan være noe for deg, må du først kontakte legen din. Hun vil kunne svare på eventuelle spørsmål du har, og fortelle deg om selve inngrepet: hvordan det gjøres og hvilke konsekvenser det vil ha for deg. Hun vil også fortelle deg om andre prevensjonsmetoder som kan være aktuelle. Hvis du bestemmer deg for at du vil steriliseres, vil du bli henvist videre til en spesialist.


Dersom du skal steriliseres ved et offentlig sykehus, må du regne med å måtte stå på venteliste en stund, men du kan benytte deg av ordningen med fritt sykehusvalg og finne et sykehus med liten ventetid.


Sterilisering av menn utføres poliklinisk også av privatpraktiserende kirurger. Sterilisering av kvinner kan også utføres ved private sykehus.


Du må betale steriliseringen selv (obs prisforskjeller).


Hvordan gjøres det?
Kvinner: Selve inngrepet gjøres i full narkose (vanligst) eller i lokalbedøvelse etter at kvinnen har fått noe å slappe av på. Det er litt forskjellige måter å foreta operasjonen på. Vanligvis vil kirurgen lage et lite hull ved navlen din, og gjøre inngrepet ved hjelp av kikkhullskirurgi. Da settes det inn et laparoskop i bukhulen. Dette er en slags kikkert som gjør at kirurgen kan se inn i bukhulen. Hun kan også betjene et kirurgisk instrument gjennom slangen.

Inngrepet går ut på å brenne over egglederne, enkelte gynekologer klipper dem over i tillegg. På den måten brytes kontakten mellom livmoren og egglederne. Dermed greier ikke sædcellene å svømme opp til egglederne, og eggcellen greier ikke kan vandre nedover dem. De to cellene møtes ikke: intet møte - intet barn.

Du trenger ikke å være lenger enn én dag på sykehus, men du må regne med å være sykemeldt i 3-14 dager. Hvor fort du kommer deg, avhenger litt av metoden som ble brukt under operasjonen.

De aller fleste operasjonene er vellykkede og uten komplikasjoner. I veldig sjeldne tilfeller, reparerer egglederne seg selv. Det er altså en liten sjanse for at du skal kunne bli gravid, selv etter at du er blitt sterilisert. I løpet av fem år opplever 1 % av de steriliserte kvinnene å bli gravide. Når det har gått mer enn fem år siden operasjonen, er svangerskap uhyre sjelden.

Operasjonen har ingen innvirkning på eggstokkene dine. Det kommer fremdeles til å modnes et egg i måneden, og menstruasjonen din kommer til å fortsette som normalt. Siden eggcellen ikke lenger kan vandre nedover egglederne til livmoren, blir det rett og slett brutt ned av kroppen.

Sterilisering er et permanent inngrep. Det er vanskelig å gjøre om inngrepet slik at du kan bli fruktbar igjen. Kun 20-25 % av disse forsøkene er vellykkede. Har du først blitt sterilisert må du regne med at du aldri vil kunne bli gravid på vanlig måte igjen.

Menn: Operasjonen gjøres i lokalbedøvelse (vanligst) eller i narkose, og er over på 20 minutter. Det legges et snitt på ca. 1 cm på hver side av pungen. Deretter skjærer kirurgen over sædlederne et stykke ovenfor testiklene. Endestykkene bindes igjen. Poenget er å hindre sædcellene i å gå fra testiklene og inn i sædvæsken. Dette er en mindre operasjon enn hos kvinner.

De aller fleste operasjonene er vellykkede og uten komplikasjoner. I veldig sjeldne tilfeller reparerer sædlederne seg selv. Det er altså en liten sjanse for at du skal kunne gjøre en kvinne gravid, selv om du er blitt sterilisert.

Det kan hende at du vil merke at testiklene er litt hovne den første uken etter inngrepet. Noen får også litt spreng i testiklene, men dette går over etter en ukes tid.

Du er ikke steril umiddelbart etter operasjonen. Det er fordi det alltid er noen sædceller igjen i sædlederne. Når du har utløsning vil disse komme ut sammen med sædvæsken. Vanligvis kan du ikke regne med å være steril før det har gått to - tre måneder, eller du har hatt minst 15-20 sæduttømninger. I mellom tiden må dere bruke annen prevensjon. For å være helt sikker kan du levere en, eller helst to sædprøver til undersøkelse. Hvis det ikke finnes noen sædceller der, er du steril.

Steriliseringen påvirker ikke selve testiklene. Derfor vil det fremdeles produseres sædceller, selv etter at du er operert. Siden sædlederne er klippet over, vil sædcellene være -fanget- i testiklene, og blir nedbrutt av kroppen.

Steriliseringsinngrepet virker ikke inn på hormonproduksjonen, så du vil ikke merke noen forskjell på sexlysten eller den seksuelle tilfredsstillelsen.

Selve sædvæsken kommer ikke til å forandre verken utseende eller mengde etter sterilisering. Testiklene produserer nemlig bare sædcellene. Resten av sædvæsken produseres i kjønnskjertler som ikke berøres av steriliseringen. Det er denne væsken som utgjør mesteparten av sædvæsken.

Sterilisering er et permanent inngrep. Det er vanskelig å gjøre om inngrepet, slik at du kan bli fruktbar igjen. Kun 25-50 % av disse forsøkene er vellykkede. Har du først blitt sterilisert må du regne med at du aldri vil kunne bli far på vanlig måte.

Han eller hun?
Hvis du er i et fast forhold, kan det være et spørsmål om hvem av dere som skal steriliseres. Her er det viktig at dere snakker nøye sammen, og ikke gjør noe forhastet. Argumenter som at -det er din tur nå-, -det er kortere ventetid for deg- eller -din operasjon er lettere enn min- bør ikke være avgjørende. Sterilisering er et stort valg med livslange konsekvenser for den det gjelder. Noen løser problemet ved å la den som er mest opptatt av å ikke ha flere barn sterilisere seg.

Blir jeg fornøyd?
De aller fleste som har blitt sterilisert, er godt fornøyde med det valget de har tatt. Mange opplever økt seksuell glede etter at de slipper å bekymre seg for graviditet eller prevensjon.

Noen opplever en psykisk reaksjon etter operasjonen. For enkelte menn er evnen til å kunne befrukte en viktig del av manndomsfølelsen, og noen opplever tapet av denne evnen som vanskelig. I verste fall kan det føre til potensproblemer. Personer med psykiske problemer fra før er mest utsatt.

Noen få prosent (5 -10 %) angrer seg, og ønsker å gjøre om inngrepet. Særlig er dette personer som tok en rask avgjørelse på å sterilisere seg. Av alle som gjennomgår en såkalt reverseringsoperasjon, er det bare 20-25 % som får tilbake fruktbarheten.


Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, lege


Kilder:
-
Lov om sterilisering
-Statistisk Sentralbyrå


 

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.