Stadig flere keisersnitt

I den vestlige delen av verden har antall keisersnitt økt betraktelig de siste årene, uten at man egentlig vet hvorfor. I Norge har forekomsten økt fra 1,8 prosent i 1967 til 16,4 prosent i 2006, noe som faktisk er moderat sammenlignet med land som USA og Storbritannia.

Mulige årsaker
Det kan finnes flere mulige årsaker til denne tendensen, både medisinske og ikke-medisinske. Når det gjelder medisinske årsaker kan disse være høyere alder (gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende steg fra 23,1 år i 1967 til 28,1 år i 2006) og kroppsmasseindeks hos gravide. De ikke-medisinske grunnene til å ta keisersnitt kan blant annet være at den gravide ønsker det, selv om de ikke foreligger medisinske grunner til det.

Noen ganger kan skillet mellom medisinske og ikke-medisinske årsaker være flytende. Det er ingen tvil om at enkelte kvinner har så sterk fødselsangst at det i seg selv vil være en relativ medisinsk indikasjon for keisersnitt.

Når det er medisinske årsaker til det, kan selvsagt keisersnitt redde liv, men når det ikke er nødvendig kan det medføre flere komplikasjoner for både mor og barn.

Komplikasjoner for mor
Mange studier har vist at risikoen for å dø under en fødsel mangedobles ved keisersnitt, hvorav hastekeisersnitt medfører den største risikoen. Men de langsiktige konsekvensene kan kanskje være enda mer alvorlige.

Keisersnitt kan gi økt sykelighet hos kvinnen etter fødselen, lavere fruktbarhet, føre til mindre amming og forårsake alvorlige problemer med morkaken i senere svangerskap. De vanligste komplikasjonene ved keisersnitt er som regel ufarlige, som for eksempel urinveisinfeksjon og sårinfeksjon, men dette er likevel kjedelige komplikasjoner for en nybakt mor.

Komplikasjoner for barn
Barnet kan få respiratoriske problemer etter fødselen – risikoen for dette er opptil fem ganger større enn ved vaginal fødsel, selv når keisersnittet blir tatt rundt termin. Barnet kan kanskje også være mer utsatt for å få atopisk sykdom, særlig matallergi og astma, i tillegg til at det som nevnt kan bli mindre amming.

En stor studie har også vist at barnet kan ha rundt 70 prosent større risiko for å dø i nyfødtperioden. Barn som blir forløst ved keisersnitt har også en ikke ubetydelig risiko for å bli påført større eller mindre skade av skalpellen under inngrepet. Dette gjelder 1,4 prosent av barn i hodeleie og 6 prosent av barn i annet leie.

Mange grunner til å unngå keisersnitt
Keisersnitt krever også større samfunnsressurser – et keisersnitt koster nemlig mye mer enn en vanlig vaginal fødsel, særlig hvis det dreier seg om et hastekeisersnitt. I tillegg er det selvsagt betenkelig hvis unødvendige keisersnitt beslaglegger ressurser som ellers kunne ha vært brukt på nødvendige operasjoner.

Det finnes dermed mange gode argumenter for å la være å ta keisersnitt når det ikke foreligger medisinske grunner til det.

Annetine Staff skrev nylig en leder i Tidsskrift for Norsk Legeforening som omhandler den økte keisersnittfrekvensen. Her understreker hun til sist:

- I den praktiske hverdagen består utfordringen i at det er enkeltpersoners liv, ønsker og skjebner vi som helsepersonell må forholde oss til. Da gjelder det å holde hodet kaldt og hjertet varmt, og utøve godt klinisk skjønn og god kommunikasjon. Håpet er at dette vil føre til at vi kun utfører keisersnitt det vi tror det er til nytte for mor og barn – ikke der risikoen for skade er større enn nytten.

Kilder:

Staff, Annetine (2009) ”Keisersnitt – til nytte eller skade?” i Tidsskrift for Den Norske Legeforening, vol. 129, s. 1321.

Tollånes, Mette Christophersen (2009) ”Økt forekomst av keisersnitt – årsaker og konsekvenser.” i Tidsskrift for Den Norske Legeforening, vol. 129, s. 1329-1331.

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her