Spiseforstyrrelser

Forekomst

Anoreksi. Vi regner at ca. 1 % av kvinner i alderen 14-25 år lider av anoreksi. Lidelsen forekommer og hos gutter. Her er det store mørketall.

Bulimi og tvangsspising.1-3 % av kvinner i alderen 14-25 år lider av bulimi, men vi antar at opptil 10 % av kvinnene i samme alder har lettere symptomer på sykdommen, deriblant tvangsspising.

De fleste debuterer med lidelsen i tenårene, men den kan starte både tidligere og senere. Tidligere har ca. 90 % av de rammede vært jenter og 10 % gutter, men disse tallene er i ferd med å forskyve seg i den vestlige verden.

Årsak

Vi har ikke noen enkle svar på hvorfor noen personer utvikler en spiseforstyrrelse. Bakgrunnen for utviklingen av lidelsen ser ut til å være et komplisert samspill mellom ulike faktorer, man skiller gjerne mellom:

Disponerende faktorer

Utløsende faktorer

Vedlikeholdende faktorer

Disponerende faktorer deles i individuelle faktorer, familiemessige faktorer og sosiokulturelle faktorer.

Individuelle faktorer. Pasienten preges av lav selvtillit og usikkerhet om identitet, problemer med selvstendighet, perfeksjonisme og frykt for modning.

Familiemessige faktorer kan være:

Manglende evne til konfliktløsning

Problemer med grensesetting

Overbeskyttelse

Uklare generasjonsskiller

Høye forventninger til barnet

Depresjon eller alkoholmisbruk i familien

Seksuelt misbruk eller fysisk vold i familien

Kulturelle faktorer innebærer kulturens krav til tynnhet, kroppsfokusering, unormale kroppsidealer og slankepress.

Utløsende faktorer kan være situasjoner forbundet med stort følelsesmessig press, prestasjonskrav eller hendelser som tap.

Vedlikeholdende faktorer er symptomer som har en selvforsterkende virkning, både psykologisk og fysiologisk, "den onde sirkelen". Vektnedgang kan gi en midlertidig følelse av kontroll og mestring som kan gi positive reaksjoner fra omgivelsene. Dette setter i gang fysiologiske endringer i kroppen, og forstyrrer sult/metthets-reguleringen samt stoffskiftet.

Symptomer

De ulike typene spiseforstyrrelser har ulike typer symptomer.

Anoreksi

Stort vekttap

Frykt for å legge på seg selv om man er undervektig.

Forstyrret kroppsbilde, ser seg selv som mye tykkere og kraftigere enn en egentlig er.

Tap av menstruasjon

Pasienten benekter selv at vekttapet er alvorlig.

Bulimi
Overspisingsepisoder med tap av kontroll minst to ganger i uken over tre måneder. Ulike renselsesmetoder som oppkast, bruk av avføringstabletter, vanndrivende eller lignende. Opptatthet av kroppens form og vekt.

Tvangsspising
Pasienten har overspisingsepisoder uten renselse, har uregelmessig og destruktiv matinntak og store vektsvingninger. En person kan starte med anoreksi og deretter utvikle bulimi, eller pasienten kan starte med bulimi, og få enkelte perioder preget av anoreksi.

Behandling

Målsettingen ved behandlingen er å fremme modning og utvikling, normalisere spisingen og bedre evnen til å takle følelser og stress uten å ty til mat. Behandlingen er langvarig, og den må være målrettet og aktiv. Behandlingen består av samtalebehandling og familiesamarbeid, samt undervisning og informasjon om spiseforstyrrelser, veiledning om kosthold og oppfølging av kroppslige forhold. Samarbeid mellom den somatiske og psykiatriske helsetjenesten er helt nødvendig.

Pasientene kan og ha nytte av fysioterapi og kroppsbevissthets-tilnærming. Pasienten kan og ha god nytte av billedterapi og musikkterapi for å lære å avdekke og sette ord på følelser samt bearbeide disse.

Prognose

Tall fra undersøkelser varierer mye men anslagsvis blir 50-70 % mye bedre eller helt bra, 20-25 % forblir syke, mens 5 % dør, enten på grunn av spiseforstyrrelsen eller tilleggssymptomer som fysiske komplikasjoner, depresjon og selvmord.

Gutter og spiseforstyrrelser
I den senere tid er det blitt klart at flere gutter enn antatt lider av spiseforstyrrelser. Motepress og kroppsfokusering hos gutter gir seg lignende utslag som hos jenter. I tillegg har man avdekket en lidelse hos gutter som kan beskrives som omvendt anoreksi, der pasienten aldri synes han får store nok, kraftige nok eller velformede nok muskler. Dette avhjelpes med anabole stereoider, overspising og utstrakt bruk av trening i helsestudioer.

Konklusjon

Samfunnet har et ansvar for hvilke kulturelle normer vi vil overføre til våre barn. Den beste forebygging skjer ved å påvirke holdninger. Voksne har et stort ansvar som rollemodeller for barnet. Barn med god selvtillit får ikke alvorlige spiseforstyrrelser. Oppvekstmiljøer der man kan snakke om og sette ord på følelser disponerer ikke for spiseforstyrrelser.



Oppdatert 11.12.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

Kilde:
ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. WHO, 1992

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her