Sykdommer
Bevegelsesapparatet:
Slitasjegikt i hoften
Det som kjennetegner tilstanden er at brusken i hofteleddet slites og blir dårlig, og dermed oppstår smerter. Først kun ved bevegelse og belastning, men etter hvert også i hvile. Bevegeligheten blir dårligere og smertefull.
Slitasje i hofteleddet er en vanlig tilstand, og studier viser at det forekommer hos opptil ti prosent av befolkningen over 50 år. Det er ingen forskjell i forekomsten av slitasje hos menn og kvinner, men har man slitasje i den ene hoften, vil 40 prosent også ha det i den andre hoften.
Årsaker
Forekomsten av slitasje øker med økende alder, og hos de over 70 år vil nærmere 50 prosent ha synlig slitasje i hoften på røntgenbilder. Det finnes ingen sikker sammenheng mellom slitasjeutvikling i hoften og arv, og heller ikke overvekt er vist å disponere for slitasje.
Man har imidlertid sett at forekomsten av artrose er høyere hos mennesker med tungt fysisk arbeid, som for eksempel bønder. Idrettsutøvere på elitenivå har ved mange års hard fysisk trening også en økt risiko for slitasje, og enkelte studier har vist at de har opptil fem ganger større sjanse for å utvikle alvorlig slitasje i hoften. Friidrett, langdistanseløping og tennis/squash hadde høyest risiko.
Det er imidlertid slik at de fleste tilfeller av behandlingskrevende hofteslitasje oppstår uten noen kjent årsak. Hos rundt 70 prosent av de 6.800 personene som fikk innsatt hofteprotese for første gang i Norge i 2008 fant man ingen klar årsak til slitasjen, annet enn at brusken i hofteleddet var utslitt.
Andre årsaker kan være revmatoid artritt, senskader etter hoftebrudd eller konsekvenser av hoftefeil som barn (for eksempel hofteleddsdysplasi).
Symptomer
Det typiske bildet ved en begynnende slitasjeutvikling i hofteleddet er smerter når man går, spesielt i lysken. Man kan også merke at man er stiv og støl i hoften om morgenen, men at det går seg litt til i løpet av dagen. Etter hvert som slitasjen øker vil man merke nedsatt bevegelighet og økende smerter ved bevegelse.
Dagligdagse gjøremål kan bli vanskelige, for eksempel å ta på seg sokker, gå i trapper, ta offentlig transport og sitte lenge i en stol. Når slitasjen begynner å bli alvorlig vil man ofte ha smerter også når man sitter i ro og ligger i sengen. Lengen på distansen man klarer å gå før man får sterke smerter er ofte svært redusert på dette stadiet.
Utredning av hoftesmerter
Hvis man får smerter i hoften, spesielt hvis man er over 50 år, bør man gå til fastlegen sin og fortelle ham eller henne om dette. Det er da viktig at man forteller hva slags plager man har og hvor lenge man har hatt dem. Eventuelle nattesmerter og hvilesmerter er viktige å få frem.
Legen vil da som oftest henvise til røntgen for å se om man kan se slitasje her. Hvis man har klare tegn til slitasje vil man få en henvisning til en spesialist i ortopedisk kirurgi.
Ortopeden vil teste bevegeligheten i hofteleddet og høre hva slags plager man har. I tillegg vil han eller hun studere røntgenbildene grundig. Ofte vil man måtte fylle ut et spørreskjema hvor man svarer på hvor godt eller dårlig hoften fungerer i det daglige.
Ut fra konsultasjonen hos ortopeden vil man så bli anbefalt om man bør operere eller ikke. Det er ikke uvanlig at ortopeden sier at man bør se det an litt, men er det synlig slitasje på røntgen og man har begynt å få smerter selv om man er i ro vil det som oftest være anbefalt å sette inn et kunstig hofteledd.
Operasjonen
Når man skal operere inn et kunstig hofteledd legges man vanligvis inn på sykehuset dagen før operasjonen, og der blir man liggende omtrent en uke etter operasjonen. I Norge får man vanligvis tilbud om en plass på et opptreningssenter etter at sykehusoppholdet er avsluttet, men mange reiser også rett hjem fra sykehuset.
Selve operasjonen skjer ved at man lager et omtrent 15 cm langt snitt i huden på siden av låret og jobber seg forsiktig innover til hofteleddet. Man må vanligvis løsne av noe muskulatur på vei inn til leddet, og denne sys på igjen når operasjonen avsluttes.
I hofteskålen settes det inn en kopp som oftest er laget av et svært hardt plastmateriale. Tanken bak er at metallet og plasten skal kunne gli mot hverandre med minst mulig friksjon. Dagens proteser er svært godt designet og har tilnærmet ingen friksjon mellom delene.
Det vanlige er at både lårbeinsstammen og hofteskålen festes med en egen type sement som stivner svært fort. Proteser som settes inn uten sement brukes imidlertid også, men 80 prosent av protesene som ble satt inn i Norge i 2008 var av den sementerte typen.
De fleste blir kvitt smertene
Etter operasjonen vil man vanligvis ha en del smerter, men de fleste klarer å komme seg opp av sengen dagen etter operasjonen. Man har imidlertid et stort og dypt sår som skal gro, og man må være litt forsiktig de første månedene etter operasjonen. Man starter umiddelbart med trening sammen med en fysioterapeut for å bygge opp igjen muskulaturen rundt hofteleddet.
De fleste som får satt inn et kunstig hofteledd blir kvitt smertene sine og er svært fornøyde. De fleste protesene gjør at man kan være aktiv igjen, og dette er veldig viktig for den generelle helse.
De fleste hofteopererte har en protese som fungerer svært godt i 15-20 år etter operasjonen, men det kan selvfølgelig oppstå komplikasjoner, som for eksempel at protesedelene slites ut tidlig, slik at man må skifte protese. Men: hos de aller fleste vil protesen vare livet ut!