UFRIVILLIG BARNLØS: Hvis du har hatt ubeskyttet samleie regelmessig i 12 måneder uten å bli gravid, har du diagnosen “Ufrivillig barnløs”.
UFRIVILLIG BARNLØS: Hvis du har hatt ubeskyttet samleie regelmessig i 12 måneder uten å bli gravid, har du diagnosen “Ufrivillig barnløs”. Scanpix

Slik blir man utredet for barnløshet

Rundt 10 prosent av alle par som prøver å bli gravide opplever ufrivillig barnløshet. Her kan du lese om hva som skjer under en utredning for infertilitet.
Oppdatert dato: Fredag 20. januar 2017

Ved utredning av ufrivillig barnløshet forsøker man å kartlegge årsaken(e) til at man ikke har blitt gravid. Ufrivillig barnløshet kalles på fagspråket infertilitet.

- Hvis du har hatt ubeskyttet samleieregelmessig i 12 måneder uten å bli gravid, har du diagnosen “Ufrivillig barnløs”, sier Hans Ivar Hanevik, avdelingsleder ved Fertilitetsavdelingen Sør i Porsgrunn.

Når man har forsøkt å bli gravid i over ett år, er det ofte fastlegen man først henvender seg til. Fastlegen vil ofte henvise videre til gynekolog eller direkte til en fertilitetsklinikk.

- Noen pasienter bør oppsøke lege før det har gått 12 måneder. Dette er særlig dersom kvinnen nærmer seg 40 år eller dersom man tidligere har vært disponert for ufrivillig barnløshet, sier Hanevik.

LEGE: Hans Ivar Hanevik, avdelingsleder ved Fertilitetsavdelingen Sør i Porsgrunn.
LEGE: Hans Ivar Hanevik, avdelingsleder ved Fertilitetsavdelingen Sør i Porsgrunn. Privat

Årsaker til ufrivillig barnløshet

Ifølge Helsenorge er dette de vanligste årsakene til ufrivillig barnløshet:

  • Kvinnen frigjør ikke egg regelmessig
  • Høy alder
  • Egglederne som kobler eggstokkene til livmoren er tette
  • Endometriose (livmorslimhinne utenfor livmoren)
  • Mannen produserer ikke nok sædceller
  • Sædcellene er misdannede og kan ikke befrukte eggene

- Det er ikke alltid vi finner årsaken. Mellom 10-20 prosent blir diagnostisert med uforklarlig infertilitet, sier Hanevik.

LES OGSÅ: Egglederbetennelse kan medføre infertilitet

Utredning og undersøkelser av mannen

- Det første man gjør er å ta hormonprøver av både kvinnen og mannen og å ta en sædprøve av mannen, sier Hanevik.

Han forklarer at i ett av tre tilfeller ligger årsaken hos mannen, derfor er det viktig å ta sædprøve på et tidlig tidspunkt.

- Hvis mannen har elendig sædprøve slipper kvinnen å gjennomgå mye med tanke på utredning, sier han.

Hva som skjer videre, er avhengig av svarene på prøvene.

LES HOS KK: Ufrivillg barnløshet rammer ett av seks par

Utredning og undersøkelser av kvinnen

Hanevik forteller at for å bli gravid må kvinnen ha:  

  • Eggløsning
  • Åpne eggledere
  • En livmor som kan ta imot et befruktet egg

- Da må vi utrede kvinnen for om alle disse forutsetningene finnes, sier legen.

For å finne ut av dette kan det gjøres ulike undersøkelser:

- I noen tilfeller kan det gjøres en kikkhullsoperasjon for å vurdere om kvinnen har endometriose i bukhulen. Å fjerne denne kan øke sjansen for graviditet hos noen pasienter.

LES OGSÅ: PCOS kan gjøre det vanskelig å bli gravid

UFRIVILLIG BARNLØS: Rundt 10 prosent av alle par som prøver å bli gravide opplever ufrivillig barnløshet.
UFRIVILLIG BARNLØS: Rundt 10 prosent av alle par som prøver å bli gravide opplever ufrivillig barnløshet. Scanpix

Eggløsning og alder

Hanevik forklarer at alle kvinner er født med et visst antall egg, og at når en jentebaby blir født begynner hun å bruke av eggstokkreserven.

- Eggstokkreserven faller fra fødselen og utover. Hos noen er denne allerede svært lav i 30-årene. Hos kvinner med lav eggstokkreserve er dessverre sjansen for genetiske feil på de gjenværende eggene større, og dermed vil ikke embryoet feste seg eller det ender med en tidlig abort, sier Hanevik.

Han presiserer at kvinner med lav eggstokkreserve vil kunne bli gravid og få friske barn.

- Men kvinnen vil kunne oppleve at veien er lang for å få det barnet hun ønsker seg.

Ifølge Hanevik er det biologisk sett best å bli gravid tidlig i 20-årene.

- Imidlertid er det flere samfunnsmessige årsaker til at kvinner føder senere enn det som biologisk er ideelt.

Behandlingssteder for infertilitet

Etter en utredning vil behandlingen være avhengig av diagnose.

I Norge kan man utredes og behandles for ufrivillig barnløshet ved syv offentlige sykehus og seks private godkjente klinikker.

Offentlige:

  • Haukeland Universitetssykehus, Seksjon for assistert befruktning
  • Sykehuset Telemark HF, Fertilitetsavdelingen Sør
  • Haugesund Sjukehus, Helse-Fonna HF, Haugesund Fertilitetssenter
  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF, IVF-enheten, Kvinneklinikken
  • Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet, Reproduksjonsmedisinske seksjon
  • Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål, Reproduksjonsmedisinske seksjon/Kvinnesenteret
  • St. Olavs Hospital, Fertilitetsseksjonen

Private:

  • Klinikk Hausken
  • Klinikk Hausken, avd Bergen
  • Medicus
  • Spiren Fertilitetsklinikk
  • Fertilitetssenteret
  • IVF-Klinikken Oslo

Det er ifølge Helsenorge ulik ventetid på utredning og behandling ved de ulike sykehusene.

  • Haukeland Universitetssykehus: Utredning: 24 uker Behandling: 14 uker
  • Sykehuset Telemark HF: Utredning: 14 uker Behandling: 4 uker
  • Haugesund Sjukehus: Utredning: 20 uker Behandling: 12 uker
  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF: Utredning: 8 uker Behandling: 14 uker
  • Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet: Utredning: 18 uker Behandling: 20 uker
  • Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål: Utredning: 18 uker Behandling: 20 uker
  • St. Olavs Hospital: Utredning: 16 uker Behandling: 4 uker

LES OGSÅ: Slik blir du raskere gravid

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Ufrivillig barnløshet
Liv Bente Romundstad

Behandling av barnløshet

Behandlingen av ufrivillig barnløshet vil være avhengig av hva utredningen har kommet fram til.

- Kort fortalt er fertilitetsbehandlingen en stige der behandlingen blir mer og mer invasiv og teknologisk for hvert trinn man tar, sier Hanevik. Hvilket trinn man starter på er avhengig av diagnosen.

Vanligvis vil dette være trinnene i behandlingen, forklarer han:

  1. Behandling med kun medisiner. – Som regel vil man gi medisiner for å forsikre seg om at kvinnen har eggløsning. Denne behandlingen bør overvåkes av gynekolog ved ultralyd og blodprøver.
  2. Inseminering. – Mild medisinering for å gi eggløsning etterfulgt av at man setter inn preparert sædprøve via et plastrør.
  3. Prøverørsbehandling. – Dersom alternativ 1 og 2 ikke er aktuelle eller lykkes, går man videre på prøverør.  Ved IVF skjer befruktningen utenfor kvinnens kropp, i stedet for inne i egglederne hvor den normalt skjer. Legene setter deretter befruktede egg, som nå kalles embryo, inn i kvinnens livmor, slik at de kan vokse. 

LES MER: Om assistert befruktning