Skiskader i juleferien

Snøbrettet har fått en enorm popularitet de siste årene, og unge som gamle hiver seg på trenden - men dette viser også igjen på skadestatistikken. 

Det er særlig de uerfarne som skader seg. Også blant slalåm- og telemarkkjørerne er det hyppige skader. Undersøkelser viser at så mye som halvparten av alle skiuhell kunne vært unngått med enkle forsiktighetsregler.

Hvis uhellet skulle være ute, er det viktig at du vet hva du skal gjøre. Riktig varsling og førstehjelp kan spare den skadede for mange plager, og i sin ytterste konsekvens redde liv.

Forsiktighetsregler
Hvert år skjer det alt for mange skader i skibakken som kunne vært unngått. Dette skyldes hovedsaklig kombinasjonen av to faktorer: Overvurdering av egne skiferdigheter og fysisk form, og/eller manglende eller dårlig sikkerhetsutstyr, inkludert riktige bindinger.

Fordi de fleste i dag har tilgang til godt skiutstyr, økes farten. Men utstyret bedrer ikke evnen til å vurdere fart og terreng. Mange av utøverne som du ser sette utfor bratte heng og suse ut fra steile hopp har utrolig mange timer med erfaring, og kjenner både seg selv og utstyret sitt godt. Dersom du prøver å kopiere dem uten å være godt nok trent, vil det før eller senere nødvendigvis ende med uhell.

Musklene spiller en vesentlig rolle, ikke bare ved aktivt arbeid, men også når det gjelder å beskytte ledd mot strekk og vridning. Toppidrettsutøvere kan klare seg uten korsbåndskader så lenge de er veltrente, men kan få alvorlige kneproblemer når musklene som støtter opp rundt kneet ikke lenger er like sterke og effektive. En utrent person må i mye større grad benytte seg av leddbånd, og er derfor mye mer utsatt ved uhell.

Bruk vettet når du setter utfor. Gjør deg kjent med området der du skal stå før du setter i gang med utfordrende kjøring.

Dersom du planlegger å stå mye og hardt på ski, bør du sørge for at kroppen din er trent for det. Tren jevnlig hele året.

Varm opp før du setter utfor. Noen enkle oppvarmingsøvelser minsker sjansen for skader.

Sikkerhetsutstyr
"Hjelm er flaut, stygt og ekkelt å ha på" - sannsynligvis velkjente argumenter for foreldre som ønsker at barna skal bruke sikkerhetsutstyr i skibakken. Og det er heller ikke lett å være barn i en slik situasjon dersom man er den eneste i venneflokken som får et slikt påbud. Mange er de barna som har slengt hjelmen inn i varmestua så fort mor eller far er ute av syne.

Nettopp derfor er det viktig å ta en skikkelig diskusjon med barna sine om dette. Diskuter hva som kan skje dersom de skulle få en alvorlig hodeskade. De fleste barn vil lett avsløre skremselspropaganda, men de er godt i stand til å forstå faktiske konsekvenser av en slik ulykke dersom det blir poengtert for dem.

Det er viktig at du er konsekvent helt fra starten av og innarbeider gode vaner. Da vil det sannsynligvis være lettere å godta for barnet når det blir eldre.

Et viktig poeng: lev som du lærer selv. Det hjelper lite å messe om bruk av hjelm for barna sine dersom man ikke bruker det selv. Man har med ganske stort hell klart å innarbeide bruk av sykkelhjelm hos barn og unge, så det burde være mulig å få til tilsvarende i skibakken.

De samme prinsippene gjelder for annet sikkerhetsutstyr, som for eksmpel håndledds- og albuebeskyttere. Her er skadene langt hyppigere, men til gjengjeld mindre alvorlige.

Bindingene på slalåmski er konstruert slik at skiene skal løsne ved et fall, slik at vridningsskader forhindres. For at dette skal fungere er det viktig at bindingen er riktig justert. Dette kan du få hjelp til på en sportsforretning.

Skaff deg sikkerhetsutstyr og bruk det 
Sørg for at bindingene dine er riktig stilt inn. 

Uttrykket "klok av skade" er velkjent. Det er typisk at du først ser idrettsutøvere bruke sikkerhetsutstyr etter at de har vært utsatt for en alvorlig skade. Evnen til kun å lære av egne feil, ligger sannsynligvis dypt innarbeidet i menneskets natur, men det er like fullt en kostbar måte å lære på.

La det ikke skje en alvorlig ulykke med en av dine nærmeste før du tar poenget.

God skitur!

Publisert for første gang i desember 2005.

Har du et spørsmål til Lommelegen? Klikk her