SKARLAGENSFEBER: Kjennetegnes av feber, halsvondt og utslett med røde, tettsittende prikker og "bringebærtunge".
SKARLAGENSFEBER: Kjennetegnes av feber, halsvondt og utslett med røde, tettsittende prikker og "bringebærtunge". NTB Scanpix/Science Photo Library

Skarlagensfeber

Skarlagensfeber er en infeksjon forårsaket av en bakterietype som kalles "gruppe A-streptokokker". Utgangspunktet er ofte en halsbetennelse.
Oppdatert dato: Mandag 30. mai 2016

Skarlagensfeber heter scarlatina på det medisinske fagspråket.

Skarlagensfeber forekommer i alle aldre, men er hyppigst hos barn. Barn under 2 år får sjelden skarlagensfeber, barn i alde​ren 5-15 år rammes hyppigst.

Symtomer på skarlagensfeber

Sykdommen begynner med vondt i halsen og hovne mandler. Du får feber, ofte opp i 39-40 grader, og hodepine. Du blir slapp og mister matlysten. Utslettet kommer 12-24 timer senere og blir først synlig i armhulene og i lysken. Det består av små, røde, tettsittende prikker som står litt ut fra hudoverflaten. Fordi prikkene er litt opphøyet, kan huden kjennes som et sandpapir å ta på. Utslettet brer seg til overkroppen og eventuelt også utover armer og bein. Huden i ansiktet blir hissig og rød, men det er typisk at området rundt munnen er blekt. Tungen får først et tykt, hvitt belegg og blir senere høyrød med oppsvulmede kjertler ("bringebærtunge"). Utslettet forsvinner etter 4-5 dager. Deretter skaller huden på fotsålene og i håndflatene av i små og store flak.

LES OGSÅ: Halsbetennelse

SYMPTOMER: Tungen får først et tykt, hvitt belegg ved skarlagensfeber.
SYMPTOMER: Tungen får først et tykt, hvitt belegg ved skarlagensfeber. NTB Scanpix/Science Photo Library

SYMPTOMER: Deretter blir tungen høyrød med oppsvulmede kjertler ("bringebærtunge")
SYMPTOMER: Deretter blir tungen høyrød med oppsvulmede kjertler ("bringebærtunge") NTB Scanpix/Science Photo Library

Smitte

Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis mellom 2 og 4 dager. Sykdommen er smittsom fra den bryter ut til 2 døgn etter at man har begynt å ta antibiotika. Uten antibiotikabehandling er man smitteførende en uke. Lokale epidemier oppstår av og til i vinterhalvåret. Det er mulig å få skarlagensfeber flere ganger. 

UTSLETT VED SKARLAGENSFEBER: Blir først synlig i armhulene og i lysken. Det består av små, røde, tettsittende prikker. Her på arm.
UTSLETT VED SKARLAGENSFEBER: Blir først synlig i armhulene og i lysken. Det består av små, røde, tettsittende prikker. Her på arm. NTB Scanpix/Shutterstock

Behandling av skarlagensfeber

Kontakt lege. Legen kan stille diagnosen ved å undersøke deg og eventuelt ved å ta en streptokokkprøve fra halsen. Skarlagensfeber behandles med antibiotika, som regel med penicillin i 10 dager.  Det er viktig å ta kuren helt ut. Hvis ikke, kan du risikere tilbakefall.

Kostråd. Den som har skarlagensfeber, kan med fordel spise "myk mat" som er lett å svelge, for eksempel supper, grøt og pasta. Barn kan gjerne få iskrem, som både gir næring og virker lindrende på smertene. Mye drikke er også fint. Hvis det er vanskelig å svelge mat eller medisin, kan det noen ganger være nødvendig å gi smertestillende medisin (paracetamol) en times tid på forhånd.

Febernedsettende medisin? Du trenger ikke ta febernedsettende medisin uten videre. Husk at feber hjelper til med å drepe bakteriene. Dersom du er plaget av feberen og føler deg dårlig, bør du ha lite på deg og eventuelt ligge uten dyne. Reduser temperaturen i rommet. Hvis du har feber over 39-40ºC og har det vondt, kan febernedsettende tabletter, stikkpiller eller mikstur være nyttig, for eksempel paracetamol.

Kontakt lege på nytt ved dårlig allmenntilstand, frostanfall, kraftige halssmerter som gjør det vanskelig å spise, hevelse eller smerter i leddene og smerter, rødhet, hevelse og varme i et område av huden.

Ro og hvile. Barn bør være hjemme fra barnehage eller skole så lenge allmenntilstanden er redusert, og i de første 3 dagene etter at antibiotikabehandlingen ble påbegynt. 

Komplikasjoner kan være bl.a. ørebetennelse, bihulebetennelse, menigitt og lungebetennelse, ifølge fhi.no

Oppdatert 30.05.16, av sykepleier og redaktør Elisabeth Lofthus: Saken har gjeldende behandlingsråd jfr. norske helsemyngiheter helsenorge.no og fhi.no