SKARLAGENSFEBER: Kjennetegnes av feber, halsvondt og utslett med røde, tettsittende prikker og "bringebærtunge".
SKARLAGENSFEBER: Kjennetegnes av feber, halsvondt og utslett med røde, tettsittende prikker og "bringebærtunge". NTB Scanpix/Science Photo Library

Skarlagensfeber

Skarlagensfeber er en infeksjon forårsaket av en bakterie, og man bør oppsøke lege for behandling. Feber og utslett er noen av symptomene.
Oppdatert dato: Torsdag 22. September 2016

Skarlagensfeber heter scarlatina på det medisinske språk, og er forårsaket av halsbetennelse med en bakterie som kalles gruppe A streptokokker. Ikke alle som får halsbetennelse med denne bakterien utvikler skarlagensfeber. Sykdommen har fått navnet sitt etter det klassiske skarlagens-røde utslettet man får. 

Årsak til skarlagensfeber

Skarlagenfeber var en fryktet sykdom i det forrige århundret før vi hadde antibiotika å behandle det med, og kunne i verste fall vær dødelig. Dette er svært sjelden i dag.

Grunnen til at man får skarlagensfeber er at enkelte typer gruppe A streptokokker produserer  “pyrogene toksiner”. Dette er en slags gift som gjør at man utvikler det typiske utslettet og feber. Det er altså ikke selve streptokokk-bakterien som gir deg skarlagensfeber men giften noen av bakteriene produserer.  Det er vanligst at man utvikler skarlagensfeber i forbindelse med en halsbetennelse, men man kan også få det i forbindelse med en sårinfeksjon med den samme streptokokkbakterien. 

LES OGSÅ: Halsbetennelse

SYMPTOMER: Tungen får først et tykt, hvitt belegg ved skarlagensfeber.
SYMPTOMER: Tungen får først et tykt, hvitt belegg ved skarlagensfeber. NTB Scanpix/Science Photo Library

SYMPTOMER: Deretter blir tungen høyrød med oppsvulmede kjertler ("bringebærtunge")
SYMPTOMER: Deretter blir tungen høyrød med oppsvulmede kjertler ("bringebærtunge") NTB Scanpix/Science Photo Library

Slik smitter skarlagensfeber

Skarlagenfeber rammer oftest barn mellom 5 og 15 år, og spres ved såkalt dråpesmitte, som ved hosting eller nysing. Det er også mulig å bli smittet ved berøring av et f.eks. dørhandtak med bakterier hvor man så tar seg til munnen eller nesa og smittes på den måten. 

Noen barn kan være bærere av gruppe A streptokokker uten å ha symptomer. Inkubasjonstiden, eller tiden fra man blir smittet av skarlagensfeber til man utvikler symptomer  er 1-4 dager.

Epidemiologi

Skarlagensfeber er like vanlig blant gutter og jenter, og rundt 10-årsalderen regner man med at 80% er immune mot “giften” eller toksinene som gir skarlagensfeber. Dette betyr ikke at man ikke kan få halsbetennelse eller andre infeksjoner med streptokokker da det finnes mange forskjellige varianter man kan smittes med.

Symptomer ved skarlagensfeber

Skarlagensfeber starter som regel med sår hals og feber rundt 38-40 C med redusert allmenntilstand. Noen barn opplever også magesmerter, hodepine, hovne lymfekjertler på halsen, kvalme og oppkast. Mandlene i halsen blir vanligvis store og røde og man kan se et hvitt belegg bak i halsen. Det er også vanlig at tunga blir rød med store prikker, ofte med et hvitt belegg i midten.  Fordi tunga kan minne om et jordbær kaller man dette symptomet “jordbærtunge”.

Etter 1/2-2 dager begynner så utslettet, vanligvis som et diffust rødt og finprikket utslett på halsen, bak ørene, og i ansiktet -unntatt rundt munnen, under armene, framsiden av albuene, i lysken og deretter resten av kroppen. Det er ikke vanlig at utslettet klør. Det kjennes ut som å ta på fint sandpapir og blekner dersom man klemmer på det. Det kan også minne om solbrent hud. Det er ikke vanlig at man får utslett i håndflatene eller på fotsålene. Utslettet blekner i løpet av en uke, og er ofte etterfulgt av hudavskalling rundt fingre, tær og i lysken –dette kan vare et par uker før det går over.

UTSLETT VED SKARLAGENSFEBER: Blir først synlig i armhulene og i lysken. Det består av små, røde, tettsittende prikker. Her på arm.
UTSLETT VED SKARLAGENSFEBER: Blir først synlig i armhulene og i lysken. Det består av små, røde, tettsittende prikker. Her på arm. NTB Scanpix/Shutterstock

Komplikasjoner 

Dersom skarlagensfeber ikke behandles med antibiotika kan man utvikle komplikasjoner eller et mer alvorlig sykdomsforløp som revmatisk feber, leddsmerter (post-streptokokk artritt), inflammasjon i nyrene (akutt glomerulonefritt), lungebetennelse, hjernehinnebetennselse, blodforgiftning og livstruende halsabscess der man kan ha vanskeligheter med å puste. Dette er heldigvis sjelden.

Diagnose

Diagnosen stilles vanligvis ved klinisk undersøkelse og en streptokokk-antigentest og/eller halsbakterie-prøve ved at man skraper bak i halsen med en slags q-tips. Det er som regel ikke nødvendig med blodprøver.

BARNELEGE: Jenny Ringnes
BARNELEGE: Jenny Ringnes Privat
Andre mulige diagnoser

Skarlagensfeber kan minne om utslettet man kan utvikle ved en del vanlige og ufarlige virusinfeksjoner i forbindelse med forkjølelse. Det kan også forveksles med den femte barnesykdom, tredagersfeber, kyssesyken (EBV - mononukleose), reaksjon på en medisin, solbrenthet, meslinger og røde hunder hos et barn som ikke er vaksinert, og Kawasaki’s syndrom (sjelden). Dersom det er tvil om diagnosen og legen mener det er viktig å finne ut årsaken kan det være nødvendig med andre undersøkelser og/eller prøver.

Behandling ved skarlagensfeber

Skarlagensfeber behandles med antibiotika, vanligvis penicillin tre ganger om dager i 10 dager. Barn som er allergiske mot penicillin blir oftest behandlet med en annen type antibiotika som heter erythromycin. Vanligvis vil man se at utslettet går raskt tilbake så snart man starter behandling. Det er sjelden behandlingen for skarlagensfeber ikke virker, men dersom man ikke føler seg bedre etter et par dager med behandling, bør man si fra til legen for å utelukke andre diagnoser eller kompliksjoner. Dersom symptomene på skarlagensfeber kommer tilbake før det har gått 2 uker bør man også kontakte lege. Det er ikke nødvendig med legesjekk etter antibiotika-kuren er over dersom man føler seg bra.

I tillegg til antibiotika kan det være greit å behandle feber og halssmerter  med smertestillende/febernedsettende medisiner som paracetamol eller ibuprofen. Iskaldt eller varmt drikke, iskrem eller halspastiller kan også virke lindrende. 

Skarlagensfeber er ikke smittsom 24 timer etter behandling

Barnet bør holde seg hjemme så lenge det har feber eller ikke føler seg i form. Man er ikke smittsom etter 24 timers behandling med antibiotika (3 doser), og kan gå tilbake til skole/barnehage etter dette så lenge barnet føler seg friskt nok og ikke har feber.

Det finnes per idag ingen vaksine mot skarlagensfeber. Den beste måten å beskytte seg mot denne sykdommen er god håndhygiene, ikke dele drikkeflasker o.l. med andre og holde seg hjemme hvis man er syk slik at man ikke smitter andre.