Selvskading

Selvskading vil si at man påfører seg selv en skade. Noen gjør det èn gang, andre kommer inn i et mønster hvor de gjør det igjen og igjen. Selvskading er vanligst hos ungdom og yngre voksne. Selvskadingen og smerten som følger blir en ikke-optimal måte å løse uro, spenning eller psykisk smerte på.
Oppdatert dato: Onsdag 14. October 2009

Selvskading kan omfatte:

  • Kutting
  • Brenning
  • Slåing
  • Plukking
  • Biting   
  • Kloring
  • Riving
  • Gjennomhulling av huden
  • Bruk av skadelige stoffer for utskylling eller klyster, 
  • Dunking av hodet mot harde flater, 
  • Napping av hår, 
  • Riving av neglebånd eller negler til de blør, 
  • Kveling eller slåing av seg selv, 
  • Svelging av etsende stoffer, 
  • Graving i munnhulen,
  • Kutting med store eller skarpe gjenstander i kjønnsåpninger eller endetarm

    Forekomst

    Vi vet ikke hvor mange som driver med selvskading, da emnet er tabu og skambelagt. Det er store mørketall. I en europeisk studie (publisert i 2003) der også Norge deltok, rapporterte 6,6 % av ungdom i alderen 15-16 år at de hadde skadet seg selv en eller flere ganger. Blant disse var kutting hyppigst, dernest forgiftning.

    Årsak

    For veldig mange er det en sterk forbindelse mellom selvskading og traumer i barndommen. Noen av forbindelsene man har identifisert omfatter tidlig atskillelse og tap, å bli tatt bort fra hjemmet, alvorlig omsorgssvikt, smertefull medisinsk behandling, å bli misbrukt eller mishandlet. Vi tror mennesker skader seg selv fordi det hjelper dem, og at selvskading er en mestringsmekanisme utviklet for å imøtekomme spesielle behov. For å forstå selvskading i en slik sammenheng må man undersøke følelser og tanker som ligger bak atferden.

    Symptomer

    Selvskading består som nevnt i ulike handlinger som kutting, brenning, slåing, plukking, biting, kloring osv. En person kan føle seg rolig, få kontroll over indre kaos ved å skjære seg selv og se på blodet som pipler frem. Smerten i huden ved å skjære seg kan avlede fra den indre psykiske smerten som kan oppleves uutholdelig. Pasienten kan skade seg selv på steder som ikke vises, eller påføre seg mer synlige skader. Meget vanlig er kutting av underarmer med barberblad, glasskår eller andre skarpe gjenstander. Dette fører til arr oppover armen. Noen pasienter driver med hodedunking. Dette kan være så kraftig at de får kuler i pannen, bloduttredelser rundt øynene og hjernerystelse. Noen stikker skarpe gjenstander inn i kjønnsåpninger eller endetarm og skader seg selv i underlivet. Noen selvskader seg sjelden, andre gjør dette nesten daglig. Selvskadingen kan begynne i barne- og ungdomsalder og starter oftest før tidlig voksenalder. Det kan pågå i mange år. De vanligste grunnene folk oppgir til å selvskade seg er at de trenger å føle smerte, at det hjelper dem til å oppleve følelser eller at skadingen stopper følelser. Det kan hjelpe pasienten til å vite at han lever, til å bli fjern, eller til å føle at han er til stede. Pasienten kan føle behov for å bli straffet, eller det kan være en måte å be om hjelp på.

    Noen sier det hjelper å utløse spenning, og noen vet ikke hvorfor. De føler at de bare må, at det bare skjer eller at de ikke husker hva som skjedde.

    Selvskading og dissosiering
    Å dissosiere vil si å avspalte bevissthetsopplevelser, minner og inntrykk. Dette gjør at en opplever seg selv, eller hendelsen på avstand. En føler seg nummen, eller opplever det som om alle følelser forsvinner. Eventuelt at en ikke husker noe i det hele tatt. Dissosiering er en mestringsstrategi mennesker bruker når de blir utsatt for overgrep, eller blir vitne til vold. Kronisk mishandlede mennesker kan ha lært å dissosiere allerede som barn, og bruker denne evnen til å mestre vansker i voksen alder. Av og til tar dissosieringen kontroll over personen. Noen har lært seg å kontrollere dissosieringen ved å bruke selvskade. Andre har lært å bruke selvskade som en måte å dissosiere og komme vekk på.

    Behandling

    Det er stor uvitenhet om selvskading både blant legfolk, pasienter og behandlingsapparatet. Folk som selvskader blir ofte møtt med fordømmelse, sinne og uforstand, noe som gjør lidelsen verre.

    Behandling av selvskading er svært sammensatt:

  • Behandling av bakenforliggende traumer.
  • Teknikker for å stoppe den skadelige atferden.
  • Innlæring av og øvelse i andre mestringsstrategier.
  • Samtalebehandling
    Terapeuten må drive vanlig traumebearbeiding av tidligere opplevelser, samt forholde seg til følelser og symptomer som oppstår i forbindelse med den selvskadende atferden.

    Teknikker for å stanse selvskading
    Det er ulike teknikker som benyttes for å stanse selvskading, og for å kartlegge hva som utløser selvskading. Dette gjøres ved øvelser i å identifisere og gjenkjenne følelser og mønstre. For eksempel at redsel trigger selvskading, at skam trigger selvskading, at det å lykkes med noe skaper skyldfølelse som dempes med selvskading osv. Avledende teknikker kan være å påføre seg smerte eller kontakt uten at det er skadelig. For eksempel smelle rundt håndleddet med en strikk, suge på isklumper osv. Andre avledende manøvre kan være å lære å lindre og trøste seg selv ved å ta varme bad, lytte til lydbånd med lindrende lyder, løpe eller springe, trampe i gulvet osv.

    Kroppsbevissthetsøvelser
    Pasienten kan og få økt selvforståelse og økt mestring gjennom å lære kroppen sin å kjenne. Mange har ofte forstyrret kroppsbevissthet og forstyrrede kroppsfølelser. Man kan jobbe med pusten, og lære å beherske denne. Man kan berøre seg selv og lære å identifisere berøring.

    Prognose

    Behandlingsutsiktene avhenger i høy grad av hva grunnlidelsen er, hvilke ressurser pasienten har til rådighet og hvor tidlig man kommer til med behandling.

    Konklusjon

    Pasienter som selvskader har ofte opplevd alvorlige store traumer, langvarig mishandling eller vanskjøtsel. Dette er mennesker som er skadet på flere plan og har en rekke symptomer hvorav selvskading er ett av dem. Det å komme til målet med god behandling er tidkrevende, men det hjelper med åpenhet og kunnskaper.

    Tillegg
    De siste årene er det publisert flere artikler og bøker om selvskading. Selvskading som fenomen har blitt mer synlig, og antakelig mer vanlig. Nedenfor finner du lenker til artikler, og tips om bøker som kan være nyttige for deg som søker mer informasjon.

    Artikler:

    -Sommerfeldt B, Skårderud F. Hva er selvskading? Tidsskrift for Den norske legeforening, No 8/2009

    - Mehlum L, Holseth K. Selvskading - hva gjør vi? Tidsskrift for Den norske legeforening, No 8/2009

    - Urnes Ø. Selvskading og personlighetsforstyrrelser. Tidsskrift for Den norske legeforening, No 9/2009

    Noen bøker:

    - Moe A, Ribe K. Selvskadingens dynamikk. Oslo Universitetsforlag, 2007. ISBN 978-82-15-01133-2

    - Søndergård PS. Når livet gør ondt. Om selvskadende adfærd blandt unge. Kroghs forlag, 2007. ISBN 978-87-7281-319-6 (dansk)

    - Plante LG. Bleeding to ease the pain. Cutting, self-injury, and the adolescent search for self. Praeger, 2007. ISBN 978-0-275-99062-6 (amerikansk)

    - Sutton J. Healing the hurt within. Understand self-injury and self-harm, and heal the emotional wounds. Oxford: How to Books, 2007. ISBN 978-1-84528-226-4 (engelsk)

    Oppdatert 02.05.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

    Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.