RESTLESS LEGS: Skaper ofte søvnvansker. Det er vanskelig å sove når det konstant kribler i beina.
RESTLESS LEGS: Skaper ofte søvnvansker. Det er vanskelig å sove når det konstant kribler i beina. NTB Scanpix

Rastløse ben

Restless legs syndrome (RLS), eller rastløse ben, er en nevrologisk lidelse preget av kriblende, maurende, eller andre ubehagelige følelser i bena og en ukontrollerbar, og noen ganger overveldende, trang til å bevege på dem.
Oppdatert dato: Tirsdag 21. mars 2017

Restless Legs Syndrome (RLS) er en plagsom kronisk tilstand med trang til å bevege beina, oftest ledsaget av parestesier eller annen form for sensorisk ubehag. Bevegelsestrangen medfører motorisk rastløshet og ofte søvnproblemer. 

Symptomer ved restless legs

Symptomene oppstår først og fremst om natten når en person er avslappende eller i ro, og kan øke i alvorlighetsgrad i løpet av natten. Det å bevege bena lindrer ubehaget ved rastløse ben syndrom. Symptomene kan kalles parestesier (unormale sensasjoner) eller dysestesier (ubehagelige, unormal opplevelser), og følelsene varierer i alvorlighetsgrad fra ubehagelig eller irriterende til veldig smertefulle og vonde.

Så mange som 600 000 nordmenn kan ha RLS. Flere studier har vist at moderat til alvorlig RLS rammer cirka 2-3 prosent av voksne. En ytterligere fem prosent ser ut til å bli påvirket av en mildere form. RLS i barndommen er anslått til å påvirke barn i skolealder, og opp til en tredjedel av barna har moderate til alvorlige symptomer. Noen mennesker med RLS søker ikke legehjelp, da de tror at de ikke vil bli tatt på alvor, at symptomene er for milde, eller at tilstanden deres ikke kan behandles.

Vanlige feildiagnoser inkluderer: angst, søvnløshet, stress, leddgikt, muskelkramper, eller aldring.

RLS oppstår hos både menn og kvinner, selv om forekomsten er omtrent dobbelt så høy hos kvinner. Det kan begynne i alle aldre. Mange personer som er alvorlig rammet er middelaldrende eller eldre, og symptomene blir ofte hyppigere og varer lenger jo eldre man blir.

RLS er klassifisert som en bevegelsesforstyrrelse.

Symptomer på rastløse bein

Personer med RLS føler ubehagelige følelser i beina, spesielt når de sitter eller ligger, ledsaget av en uimotståelig trang til å bevege armen eller benet. Disse følelsene kan også påvirker armer, overkroppen, eller hodet, men det er sjelden. Selv om fornemmelser kan forekomme på bare en side av kroppen, er de oftest på begge sider.

Fordi å bevege bena (eller andre deler av kroppen) avlaster ubehag, så må mennesker med RLS ofte beholde bena i bevegelse for å minske eller forhindre disse følelsene. 

Det mest karakteristiske eller uvanlig aspektet av denne tilstanden, er at symptomene kommer når man ligger nede og prøver å slappe av. De fleste mennesker med RLS har problemer med å sovne og forbli sovende. Uten behandling forårsaker tilstanden utmattelse og tretthet på dagtid. Mange mennesker med RLS opplever at deres jobb, personlige relasjoner, og daglige aktiviteter er sterkt påvirket som et resultat av søvnmangel. De er ofte ute av stand til å konsentrere seg, har nedsatt hukommelse, eller unnlater å utføre daglige oppgaver. Det kan også gjøre reiser vanskelig og kan føre til depresjon.

Mer enn 80 prosent av personer med RLS har en mer vanlig tilstand som kalles periodiske benbevegelser under søvn (PLMS). PLMS er preget av ufrivillige rykninger eller krampetrekninger i bena under søvn opp til hvert 15 til 40 sekund, minst 15 ganger per time. Symptomene forårsaker gjentatt oppvåkning og alvorlig forstyrret søvn. Selv om mange personer med RLS også utvikler PLMS, har ikke de fleste med PLMS RLS. PLMS kan behandles som RLS.

Et klassisk trekk ved RLS er at symptomene er verre om natten med en tydelig symptomfri periode tidlig på morgenen, noe som åpner for mer forfriskende søvn på den tiden. Andre utløsende situasjoner er perioder uten aktivitet som lange bilturer, å sitte i en kinosal, å fly, osv. Mange kan også merke en forverring av symptomene hvis søvnen deres er ytterligere redusert ved av andre grunner.

Tidlig i sykdomsforløpet får noen pasienter avbrekk i anfallene opp til uker eller måneder, men som regel blir det mer konstant ettersom sykdommen utvikler seg og pasienten blir eldre.

Pasienter som har andre sykdommer kan merke en veldig rask utvikling av sykdommen, mens de som får RLS som unge, og som ikke har andre kroniske sykdommer, ofte har en mildere utvikling av symptomene.

Årsak til rastløse ben syndrom

I de fleste tilfeller er årsaken til RLS ukjent. Imidlertid kan det ha en genetisk komponent; RLS er ofte funnet i familier der symptomene begynner før man har fylt 40, med tendens til autosomal dominant arvegang. Bestemte genvarianter har vært forbundet med RLS. Mye tyder på at lave nivåer av jern i hjernen også kan være ansvarlig for RLS.

I tillegg er det betydelige bevis på at RLS er relatert til dopamin produksjon og utnytting i hjernen. Vi trenger dopamin for å utføre smidig og målrettet muskelaktivitet og bevegelser. Folk med Parkinsons sykdom, en sykdom hvor hjernen ikke kan produsere nok dopamin, har ofte også RLS.

I tillegg har ofte pasienter med kroniske sykdommer som akutt nyresvikt, kronisk nyresviktdiabetes, og nevropati også RLS, men vi vet ikke hvorfor disse utvikler rastløse ben enda. Behandling av den underliggende sykdommen gir lindring av RLS symptomer.

Det er også visse medisiner som kan forverre symptomene. Disse medikamentene inkluderer visse medisiner mot kvalme, antipsykotika, antidepressiva som øker serotonin, og noen forkjølelses- og allergi medisiner som inneholder søvndyssende antihistaminer.

Alkohol og søvnmangel kan også forverre eller utløse symptomer hos noen individer. Å redusere eller helt eliminere disse faktorene kan lindre symptomer, men det er uklart om dette kan hindre at RLS symptomer oppstår i det hele tatt.

Gravide

Gravide opplever ofte RLS, særlig de tre siste månedene av graviditeten. I de fleste tilfeller, forsvinner symptomene innen 4 uker etter fødselen.

Diagnose

Det finnes ingen spesifikk test for RLS. De fire grunnleggende kriterier for diagnostisering av lidelsen

  • Symptomer som er verre om natten og er fraværende eller ubetydelig om morgenen;
  • Et sterkt og ofte overveldende behov eller trang til å bevege bena, ofte forbundet med smerte og ubehag
  • Sensoriske symptomer som utløses av hvile, avslapping, eller søvn.
  • Sensoriske symptomer som blir bedre med bevegelse og forblir bedre så lenge pasienten beveger seg.



I tillegg til disse kliniske kriteriene, tar man ofte blodprøver for å sjekke jern og vitamin nivåer og for å utelukke andre sykdommer. Man kan også ta en prøve som måler hjernebølger, bevegelser og respirasjon mens pasienten sover, såkalt polysomnografi.

Hos barn kan diagnose være vanskelig, og de kan bli feildiagnostisert med “voksesmerter” eller ADHD.

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Indremedisiner
Nina Bryhn

Behandling

Behandling er rettet mot å lindre symptomer. Noen pasienter har bra resultat med visse medisiner, andre trenger livsstilmodifikasjoner som å slutte med alkohol, koffein eller andre utløsende faktorer.  Hvis pasienten har diabetes eller andre sykdommer, kan RLS bli bedre ved behandling av den underliggende sykdommen. 

Mange med RLS tar jern, folat og magnesium, og god søvnhygiene med regelmessige søvnmønstre er veldig viktig. Massasje av bena, varme bad, varmeputer eller isposer kan også hjelpe. 

De vanligste medisinene er anti-Parkinsons medisiner, såkalte dopaminøkende medisiner. Dessverre blir noen pasienter verre over tid med disse medisinene. For noen kan smertene lindres ved bruk av opioider eller antiepileptika, medisiner mot epilepsi. Sovemedisiner kan hjelpe ved å gi pasienten muligheten til å sove godt og hvile.

Prognose

RLS er en livslang sykdom uten kur. Den kan kontrolleres og man kan lindre symptomer og hjelpe pasienten oppnå god søvn og hvile.  De som har RLS har ikke høyere risiko for Parkinsons.

Interesseorganisasjon for Rastløse ben

Les mer på rastlos.org