Psykiske sykdommer:
Psykoser, schizofreni
Ved schizofreni kan en se:
Såkalte positive symptomer - Vrangforestillinger, f.eks at den syke opplever at tankene styres eller påvirkes av andre, hører eller ser fenomener som andre ikke opplever, kroppen synes forandret osv.
Såkalte negative symptomer - Treghet, sløvhet, avflatning av følelser, passivitet, sosial tilbaketrekning og tendens til å "stivne" eller stoppe opp. Tilstanden kan starte nokså plutselig. Ofte går individet først igjennom en periode der atferd og følelsesliv endres, kanskje i form av sosial tilbaketrekning, sviktende hygiene, mangel på energi eller interesse, kroppslig uro/atferdsvansker, tristhet, kanskje forbundet med selvmordstanker, ("prodromalfasen"). Undersøkelser har vist at det ofte går lang tid fra de første sykdomstegnene viser seg til folk kommer til behandling. Å erkjenne denne tilstanden på et tidlig tidspunkt er viktig. "Tidlig intervensjon", dvs å få behandling og nødvendige tiltak raskt, kan gi et mindre alvorlig sykdomsforløp.
Forekomst
Psykoser er sjeldne før fylte tolv år. Forekomsten øker fra tretten års alder; 5-10 pr. 10 000 barn før pubertet, 4 pr. 1000 gjennom puberteten.
Årsaker
Årsakene antas å være sammensatte. Kjente risikofaktorer:
Hvilken årsak som veier tyngst varierer fra ungdom til ungdom.
Behandling
Behandlingen vil bestå av flere elementer som kombineres.
Miljøbehandling
Pasienten må skjermes mot krav og inntrykk, spesielt i faser med forvirring, og må i mange tilfeller beskyttes i forhold til fare for selvskading. Ofte gjøres dette ved en innleggelse.
"Psykoedukativ behandling"
En del steder drives slik behandling i grupper med flere familier.
Medikamentell behandling
Der finnes en rekke medikamenter som kan virke mot psykose, såkalte nevroleptika. Moderne medikamenter er gunstigere enn de gamle i forhold til bivirkninger.
Individualterapi
Samtaler der terapeuten særlig legger vekt på å bringe pasienten støtte og forståelse.
Prognose
Psykoser kan være:
Det drives idag aktiv forskning for å finne ut hvordan en kan forutsi forløpet og påvirke det i positiv retning. En vet at tidlig intervensjon og riktig behandling kan ha avgjørende effekt på forløpet hos den enkelte.
Oppdatert 18.12.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege