PSORIASIS: Plakkpsoriasis begynner ofte med små flekker som gradvis vokser i størrelse og får en sølvhvit, skjellende overflate.
PSORIASIS: Plakkpsoriasis begynner ofte med små flekker som gradvis vokser i størrelse og får en sølvhvit, skjellende overflate. NTB Scanpix / Science Photo Library

Psoriasis: Ulike typer, symptomer, diagnose

Psoriasis er en kronisk hudsykdom som vises som eksem med røde, flassende knuter eller flater på huden. Dette er de vanligste typene psoriasis og årsaken til sykdommen.
Oppdatert dato: Mandag 23. januar 2017

Ordet Psoriasis kommer opprinnelig fra det greske ordene psora,  som betyr utslett', og iasis, som betyr sykdom. Psoriasis er en kronisk hudsykdom som vises som røde, flassende knuter eller flater på huden. 

Hvor vanlig er psoriasis?

Rundt 120.000 nordmenn har psoriasis i en eller annen form. Sykdommen kan debutere i alle aldre, fra spedbarnsalder til alderdom. Den eldste rapporterte pasienten som har utviklet sykdommen første gang var 108 år gammel. Sykdommen debuterer vanligvis i 20-30- eller 50-60-årsalderen. En regner med at ti prosent får diagnosen før tiårsalderen, og at 75 prosent får den før 40-årsalderen. Psoriasis ses like ofte hos begge kjønn. Mer enn 100 000 mennesker i Norge har psoriasis.

LES OGSÅ: Eksem hos barn - oversikt over ulike eksemsykdommer

Finnes det ulike typer psoriasis i hud?

Det finnes ulike typer psoriasis, og alvorlighetsgraden varierer fra person til person. Sykdommen har et kronisk forløp, men kan variere i omfang over tid. Bortsett fra kløe (som 84 prosent sliter med) har man som regel ingen symptomer utover utslettet.

Bortsett fra kløe, har man som regel ingen symptomer utover utslettet.

De vanligste typene er:

Psoriasis vulgaris (kronisk plakkpsoriasis): Dette er den vanligste formen for psoriasis, og rammer omtrent 90 prosent av dem som får sykdommen. Plakkpsoriasis begynner ofte med små flekker som gradvis vokser i størrelse og får en sølvhvit, skjellende overflate. Det er denne skorpen som kalles plakk. Hvis et plakk løsner eller rives av huden vil man se knappenålshodestore blødninger under huden. Psoriasisplakk varierer i størrelse fra én centimeter til å dekke store deler av kroppen. Plakkene opptrer vanligvis symmetrisk (på samme side på begge kroppshalvdeler). De vanligste stedene er over strekksidene av ledd, særlig over albuen og kneet. Andre steder som kan rammes av psoriasis er hodebunn, ører, underliv, rygg, mage, hender og føtter. Alvorlighetsgraden vil variere fra person til person. Man regner med at rundt 80 prosent av alle med psoriasis har mild til moderat sykdom, mens 20 prosent har moderat til alvorlig sykdom. Sykdommen etterlater ikke arr, og er ikke smittsom.

PSORIASIS: Plakkpsoriasis begynner ofte med små flekker som gradvis vokser i størrelse og får en sølvhvit, skjellende overflate.
PSORIASIS: Plakkpsoriasis begynner ofte med små flekker som gradvis vokser i størrelse og får en sølvhvit, skjellende overflate. NTB Scanpix / Science Photo Library

Guttat psoriasis: Dette er en variant av psoriasis som ofte utløses av en øvre luftveisinfeksjon. Halsbetennelse med streptokokkbakterier er den hyppigst utløsende faktoren. Guttat psoriasis rammer vanligvis yngre personer (under 30 år), og er ofte det første tegnet på at man har utviklet psoriasis. Det er vanlig med rask utvikling av flere små én til ti millimeter store rosarøde, skjellende flekker spredt over store deler av kroppen. Guttat betyr "dråpeformet", og ved guttat psoriasis finner man mange små "psoriasisdråper" spredt på overkropp, armer og bein. I starten har ikke utslettet mye skjelling, men det er vanlig at det kommer etter hvert. Utslettet begynner på rygg, bryst og øvre del av armer og ben, og kan spre seg til ansikt, ører og hodebunn. Det begynner som regel raskt, og fører til lett kløe. Mange har psoriasis i familien, men ikke alle. Denne typen psoriasis forsvinner vanligvis i løpet av noen uker. Guttat psoriasis kan etterfølges av en ”vanlig” plakkpsoriasis. Risikoen for dette er ikke helt kjent, men gjelder omtrent én av tre. Et utbrudd behandles med kortisonkremer eller lysbehandling.

Invers psoriasis: Dette er en variant av psoriasis som rammer hudfoldene. Da disse områdene er fuktige er hudforandringene kjennetegnet av rødhet, og skjelling er mindre uttalt. Vanlige områder som rammes er armhulene, lyskene, navlen, underlivet, området under brystene og rumpesprekken. Psoriasis i hudfolder er utsatt for sekundære infeksjoner med sopp og bakterier, som er forverrende faktorer.

PSORIASIS I HUDFOLD: Da disse områdene er fuktige er hudforandringene kjennetegnet av rødhet, skjelling er mindre uttalt.
PSORIASIS I HUDFOLD: Da disse områdene er fuktige er hudforandringene kjennetegnet av rødhet, skjelling er mindre uttalt. NTB Scanpix / Science Photo Library

Erytroderm psoriasis: Dette er en sjelden typen psoriasis som kan oppstå plutselig hos personer som allerede har ”vanlig” psoriasis. Sykdommen kjennetegnes av rødhet som dekker større deler av kroppen med varierende mengde skjelling. Feber og sykdomsfølelse er vanlig ved et utbrudd. Den røde huden kan resultere i lavere kroppstemperatur og være en belastning på hjertet. Denne mer alvorlige psoriasisvarianten krever tilsyn av hudlege og noen ganger innleggelse på en hudavdeling.

Pustuløs psoriasis: Dette er en sjelden psoriasisvariant som kan oppstå plutselig hos de med ”vanlig psoriasis”. Pustuløs psoriasis kjennetegnes av synlige pustler (små pussblemmer) i huden der man har utslett. Pussblemmene skyldes ansamlinger av hvite blodlegemer som immunsystemet skyver opp i hudens overflate. Sykdommen kan ramme store deler av kroppen (generalisert) eller kun begrensede områder (lokalisert). Den generaliserte typen (kjent som ”von Zumbusch type”) fører til feber og sykdomsfølelse, og tilkrever tilsyn av hudlege og noen ganger innleggelse på hudavdeling.

Seborreisk psoriasis: Denne typen opptrer som røde, skjellende flekker i hodebunnen, bak ørene, ved nesefurene, over skulderbladene, i armhulene eller i lyskene. Tilstanden kan forveksles med talgflodseksem (seborroisk eksem), og kalles derfor også sebopsoriasis.

PSORIASIS I HODEBUNN: Seborreisk psoriasis opptrer som røde, skjellende flekker i hodebunnen
PSORIASIS I HODEBUNN: Seborreisk psoriasis opptrer som røde, skjellende flekker i hodebunnen NTB Scanpix / Science Photo Library

Kan psoriasis ramme neglene?

Ja. Neglsykdom kan ses i alle varianter av psoriasis. En regner med at rundt halvparten av alle som har psoriasis har neglforandringer på hendene, og 35 prosent har forandringer på tåneglene. Forandringene kan være små prikker (”pitting”), avløsning av den ytre delen av neglen (onycholyse), fortykkelse av neglen (subungual hyperkeratosis) og gule flekker (oil-drop sign). Forekomsten av neglsykdom er høyere hos dem som også har psoriasis i ledd (hvor opp til 90 prosent har neglforandringer). Pasienter med psoriasis i negler har økt risiko for psoriasisleddgikt.

NEGLEFORANDRINGER OG PSORIASIS: En regner med at rundt halvparten av alle som har psoriasis har neglforandringer på hendene, og 35 prosent har forandringer på tåneglene.
NEGLEFORANDRINGER OG PSORIASIS: En regner med at rundt halvparten av alle som har psoriasis har neglforandringer på hendene, og 35 prosent har forandringer på tåneglene. NTB Scanpix / Science Photo Library

Hva er psoriasisleddgikt (psoriasisartritt)?

Psoriasisleddgikt er betennelse i ledd som rammer en del personer med psoriasis. Hvor mange som rammes er ikke helt avklart, og tallene varierer fra fem til tretti prosent. De fleste utvikler forandringer i huden før de får sykdom i ledd. I gjennomsnitt utvikler man forandringer i huden tolv år før man utvikler leddsmerter (men dette varierer). Det er også mulig å ha psoriasis i ledd før man får psoriasis i hud. Psoriasisleddgikt kan oppstå i alle aldre, men debuterer vanligvis i 30-50-årsalderen, og rammer begge kjønn likt. Sykdommen kjennetegnes av leddstivhet, smerter, hevelse og ømhet over ledd, sener og leddbånd. Vanligvis blir bare noen få ledd angripet, som oftest fingre eller tær. Ryggraden, knær, hofter og albuer kan også bli rammet. Symptomene varierer fra milde til alvorlige. Hvis sykdommen forblir ubehandlet kan man få permanent leddskade med vedvarende betennelse, redusert beveglighet og smerter. Det er derfor viktig å informere lege hvis man utvikler slike symptomer.

PSORIASISLEDDGIKT: Kjennetegnes av leddstivhet, smerter, hevelse og ømhet over ledd, sener og leddbånd.
PSORIASISLEDDGIKT: Kjennetegnes av leddstivhet, smerter, hevelse og ømhet over ledd, sener og leddbånd. NTB Scanpix / Science Photo Library

Kan psoriasis være assosiert med andre sykdommer?

Psoriasis ble tidligere sett på som en sykdom som kun rammer hud og ledd, men nyere forskning har vist at sykdommen også kan være assosiert med økt risiko for andre sykdommer. Det er i dag velkjent at risikoen for tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Morbus Crohn er økt. Det er også påvist en overhyppighet av diabetes mellitus, høyt blodtrykk og høyt kolesterol, noe som igjen øker risikoen for hjerte-/karsykdom.

Finnes det noe som kan forverre sykdommen?

Det finnes flere faktorer som kan føre til psoriasisutbrudd. Det mest kjente er halsinfeksjoner, som kan medføre et førstegangsutbrudd og forverring hos dem med kjent sykdom. Hormonelle forandringer i puberteten og overgangsalderen kan også sammenfalle med utbrudd av psoriasis i hud. Flere legemidler kan påvirke utbredelse og alvorlighetsgrad. Man skal være spesielt oppmerksom på blodtrykkssenkende medisiner (Selo-Zok®, Tenormin®, Sotacor®), litium, betennelsesdempende midler (Ibux®) og antimalariamidler (Plaquenil®). Stress og psykiske faktorer kan også påvirke huden.

Hvordan stilles diagnosen psoriasis?

Diagnosen stilles av lege på basis av sykehistorien og det typiske utseendet av utslettet. Hvis utslettet avviker fra det normale kan en hudprøve være til hjelp for å stille en sikker diagnose. Dette er dog sjelden nødvendig.

Andre hudsykdommer som kan likne på psoriasis inkluderer:

Psoriasis og livskvalitet

Pasienter med psoriasis rapporterer ofte om lav selvfølelse, og mange sliter med depresjon. Forekomsten av depresjon har i enkelte studier vært så høy som 60 prosent. De psykologiske aspektene ved sykdommen korrelerer ikke alltid med utbredelsen av hudlidelse, og varierer fra person til person.

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Hudsykdommer
Kjetil Guldbakke

Hva er årsaken til sykdommen?

Det forskes mye på psoriasis, og forståelsen av mekanismene som ligger bak har blitt mye større de siste årene. Dette reflekteres gjennom lansering av nye og mer ”moderne” behandling. Psoriasis oppfattes i dag som en arvelig, autoimmun sykdom som kjennetegnes ved betennelse (inflammasjon) i hud og ledd. Psoriasis går ofte i familier, noe som peker i retning av en arvelig (genetisk) komponent. Sammenfallende forekomst av psoriasis hos eneggede tvillinger er høyere (72 prosent) enn hos toeggede tvillinger (18 prosent). Flere gener som øker risikoen for sykdommen er identifisert (såkalt PSORS I-VIII). Infeksjoner, visse medisiner og stress er kjente utløsende faktorer. Immunforsvaret står sentralt i sykdomsutviklingen, og dette ble først kjent da immunsenkende medisiner førte til symptomlindring. Sentralt i sykdomsutviklingen står hvite blodlegemer (T-lymfocytter) og deres produksjon av betennelsesfremmende signalstoffer kalt cytokiner (TNF-α, IL-12/23). Resultatet er økt celledeling og utvikling av hudforandringer. Ved psoriasis er celledelingen i huden ti til tjue ganger raskere enn i normal hud, og cellemodningen er forstyrret. Nye medvirkende signalmolekyler blir stadig oppdaget (for eksempel Stat3). Disse signalmolekylene kan bli viktige for behandling i fremtiden (såkalt biologisk behandling).

LES OGSÅ: Atopisk eksem

Hva er risikoen for at jeg får psoriasis?

Den generelle risikoen for å få psoriasis i befolkningen ligger på rundt to prosent. Hvis man har søsken med sykdommen øker risikoen til 24 prosent. Hvis en av foreldrene har sykdommen er risikoen estimert til 28 prosent, og hvis både en av foreldrene og et søsken har psoriasis øker risikoen til 51 prosent. Hvis begge foreldrene har psoriasis er risikoen estimert til 65 prosent, og hvis begge foreldrene har psoriasis og man har søsken med sykdommen øker risikoen til 83 prosent. Disse tallene er basert på en studie fra 1997, der man undersøkte 3095 pasienter med psoriasis, og er kun estimater.

Behandling av psoriasis

Kan man forutsi alvorlighetsgraden av psoriasis?

Nei. Det finnes ingen måte å forutsi hvor mye psoriasis man vil få på. De fleste med psoriasis har en mild til moderat alvorlighetsgrad, og sykdommen har et kronisk og svingende forløp. Hvordan sykdommen utvikler seg vil variere betydelig fra person til person. På generelt grunnlag har de som utviker psoriasis i ung alder mer aktiv sykdom. Psoriasis som debuterer etter 40-årsalderen har et mildere forløp. Mye avhenger imidlertid av at man tar ansvar for sin egen sykdom og er flink til å følge opp behandlingen.

Finnes det noen interesseorganisasjon for de med psoriasis?

Ja. Norsk psoriasisforbund, som du finner her.

Denne saken ble opprinnelig skrevet av hudlege Kjetil Guldbakke17.08.09. Saken er gjennomlest og oppdatert i sin helhet av lege og indremedisiner Nina Bryhn. 06.12.2016.

Referanser:

  • Menter A, Gottlieb A, Feldman SR et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 1. Overview of psoriasis and guidelines of care for the treatment of psoriasis with biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:826-50).
  • Gottlieb A, Korman NJ, Gordon KB et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 2. Psoriatic arthritis: overview and guidelines of care for treatment with an emphasis of the biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:851-64).
  • Menter A, Korman NJ, Elmets CA et al. Guidelines of care for the managmenet of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 3. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with topical therapies. J Am Acad Dermatol 2009 Apr 60(4):643-59.
  • Menter A, Korman NJ, Elemts CA et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with traditional systemic agents. J Am Acad Dermatol 2009. Jun 1 (Epub ahead of print).
  • Swanbeck G, Inerot A, Martinsson T, et al. Genetic counseling in psoriasis: empirical data on psoriasis among first degree relatives of 3095 psoriatic probands. Br J Dermatol 1997: 137: 939–942.