Sykdommer
Psykiske sykdommer:
Post-traumatisk stresslidelse
Oppdatert: Cecilie Arentz-Hansen, lege (05.03.07)
Hva er PTSD?
Forkortelsen kommer av den engelske betegnelsen på denne psykiske lidelsen: Post-traumatisk stress disorder. Det er en lidelse som man lenge har kjent til etter større tragedier. Her hjemme i Norge kjenner du kanskje betegnelsen KZ-syndromet, som beskriver den samme lidelsen blant dem som satt som fanger i tyske konsentrasjoneleire under 2. verdenskrig. I USA brukes ofte betegnelsen shell shock for å betegne lidelsen spesielt blant Vietnam-veteraner.
Andre hendelser som kan føre til utvikling av PTSD er krig, store ødeleggelser, terroristangrep, voldtekt, tortur, alvorlige ulykker, opphold i flyktningeleire, naturkatastrofer.
Slik oppleves PTSD:
Den traumatiske opplevelsen gjenoppleves i flash-backs, det vil si i våken tilstand gjennom påtrengende minner, og gjennom stadig tilbakevendende mareritt. Gjenopplevelsene fører med seg sterk angst, store problemer med å få sove og kroppslige plager.
Enkelte situasjoner kan minne personen om den traumatiske hendelsen. Det fører til at personen holder seg unna slike situasjoner. Dette kan for eksempel være filmer på TV eller kino, tog- eller flyreiser, lyden av helikopter eller store folkemengder. Dette kan virke hemmende og invalidiserende på livsutfoldelsen.
Personer med PTSD har hukommelsestap for deler av den traumatiske opplevelsen, det vil si at deler av opplevelsen er borte fra minnet eller er svært uklart og forvirrende. Personen bruker mye energi på å unngå tanker, følelser og aktiviteter som han eller hun knytter til den vonde hendelsen. Personer med PTSD føler seg hele tiden anspent, skvetten og overfølsom. De kan være irritable, ukonsentrerte og få plutselige sinneutbrudd. Dette kan gi seg utslag i fysiske endringer som økt blodtrykk, rask puls, anspente muskler, kvalme og diaré.
Noen sliter ofte med skyldfølelse for ting de burde ha gjort i situasjonen, eller ting de ikke burde ha gjort. Man snakker ofte om survivors guilt, skyldfølelse for å ha overlevd mens andre døde. Den rammede kan ha overdrevet oppfattelse av egen skyld og trenger hjelp til å se mer realistisk på situasjonen.
Det er vanlig at personer med PTSD viser minsket interesse for aktiviteter de tidligere likte, og minsket evne til å føle og vise kjærlighet og nærhet til andre mennesker. De kan også miste interessen for seg selv og sin egen helse, og virke likegyldige. Fremtidshåpet kan være svart; ingen håp om egen karriere, familieliv eller det å leve lenge.
Hos små barn kan man se at utviklingen stanser opp eller går tilbake. For eksempel kan språkutviklingen stanse opp eller bli dårligere, barn som tidligere har vært tørre kan måtte begynne med bleier igjen.
Rundt en tredjedel av dem som utvikler PTSD etter en traumatisk opplevelse, utvikler en kronisk form. For de fleste med kronisk PTSD er symptomene verre i perioder og mildere i mellomtiden, men for noen kan symptomene være alvorlige og sterke hele tiden.
Når kommer tegn på PTSD?
Noen viser tegn på PTSD rett etter hendelsen, men hos noen kan det gå opptil 6 måneder før symptomene viser seg. Da oppsøker ofte personen lege på grunn av søvnproblemer, angst eller depresjon. Lidelsen kan da lett bli oversett dersom personen ikke forteller om de plagsomme gjenopplevelsene og marerittene. Jo lenger tid som går, desto vanskeligere er det for personen selv og legen å forstå sammenhengen mellom plagene og hendelsen.
Følger av PTSD
Sosial fungering: Det er lett å tenke seg at det er svært vanskelig å fungere normalt med denne lidelsen, både i arbeidslivet og sosialt. Det er ikke uvanlig at en person med PTSD får problemer på arbeidet, og ekteskapsproblemer og skilsmisser ses også ofte.
Misbruk: Søvnvansker, angst og anspenthet fører ofte til at personen tyr til beroligende midler som alkohol eller medisiner, og misbruk av slike stoffer forverrer ytterligere både helsen og sosial fungeringsevne.
Psykisk helse: Personer som har hatt PTSD er ekstra utsatt for å utvikle depresjon og angst også senere i livet.
Tilbakefall: Selv etter at en person er behandlet og blitt frisk av en PTSD-lidelse, er han eller hun spesielt sårbar for å få lidelsen tilbake senere ved nye traumatiske opplevelser. Den nye hendelsen kan da ofte være mindre traumatisk enn den første opplevelsen og allikevel føre til de samme symptomene.
Hvem er spesielt utsatt for PTSD?
Personer som deltar i redningsarbeid vil naturlig nok oppleve mange og alvorlige ulykker. Brannmenn, helsearbeidere i krigssoner eller i flyktningeleire og soldater er blant de spesielt utsatte.
Det er allikevel mange flere som opplever alvorlige og traumatiske hendelser enn dem som utvikler PTSD. Det ser ut som om mennesker som fra før av plages av angst eller depresjoner er mer utsatt enn andre. De innadvendte som holder plagene for seg selv og ikke klarer å snakke med andre om problemene sine er også mer utsatt enn andre. Jo flere traumatiske hendelser en person opplever, jo mer utsatt er han eller hun for å utvikle PTSD. Særlig gjelder dette hvis hendelsen kommer overraskende, som lyn fra klar himmel, og man ikke rekker å forberede seg. Personer som har problemer med misbruk av alkohol eller narkotiske stoffer er også mer utsatt for å utvikle PTSD.
Når skal du oppsøke lege?
Det er vanlig å oppleve en masse vonde følelser etter en traumatisk hendelse. Tristhet, sorgfølelse, gråtetokter, ukonsentrerthet, søvnproblemer, mareritt: alle disse tingene er vanlig og normalt etter en alvorlig hendelse.
Men dersom disse plagene fremdeles er der en måned etter hendelsen, blir verre, eller hindrer deg i å ta kontroll over livet ditt igjen, bør du oppsøke en lege for å diskutere om du trenger hjelp til å komme videre.
Forebygging og behandling
Det viktigste med PTSD er å gjenkjenne det. Det kan være vanskelig, særlig dersom symptomene kommer lang tid etter hendelsen, og personen selv ikke opplyser om mareritt og gjenopplevelser når de er hos legen.
I terapien er noe av det viktigste man kan gjøre å skape et miljø av trygghet, bekreftelse og rom for å prate ut. PTSD er en spesialistoppgave og bør helst behandles av psykiatere eller psykologer som er erfarne på området. Det kan være mange veier til målet her, det viktigste er at man kommer til behandling. Det finnes flere psykoterapeutiske teknikker som har vist relativt gode resultater.
Samtidig er det viktig å ta fatt i de mange aspektene rundt personen som lider under følgende av PTSD. Familien bør tas med, familie- eller ekteskapsterapi kan være nyttig. Det er også viktig å sørge for at personen beholder arbeidet.
Behandling med medisiner er ikke standardbehandlng av PTSD. Medisiner kan likevel være et mulig behandlingstilbud til voksne som ikke ønsker psykologisk behandling.
Hva kan du selv gjøre?
Det å lære seg å hanskes med stress i hverdagen er nyttig og viktig i seg selv, og det minsker risikoen for at du skal utvikle kroniske plager etter traumatiske hendelser.
Nyttige grep kan være:
-Ta tak i det som plager deg, prøv å gjøre noe aktivt med det.
Ikke prøv å endre det som ikke kan endres: gjør noe der du kan, men prøv å slipp tak i det du ikke kan gjøre noe med.
-Prat med noen om det! Del problemet ditt med noen. Kanskje får du sett problemene fra en annen og mer tilnærmelig vinkel.
-Kom deg litt unna. Når noe oppleves som spesialt stressende, ta en pause fra det, finn fokus et annet sted for en stund før du går tilbake til det.
-Pass på deg selv: få nok søvn og hvile, mat og bevegelse. Unngå å bruke alkohol som sovepille eller for å roe deg ned.
Boktips:
"Den lange veien hjem"
Boken er skrevet av Knut Braa. Boken er en skildring av hans egne opplevelser som ung mann under FN-tjeneste og problemene han fikk som følge av denne i årene etterpå.
Dette er ikke en bok om krig, men om hva krig gjør med et menneskesinn. I korte beskrivende historier gjør forfatteren oss kjent med det som førte til diagnosen post traumatisk stress syndrom. Boken er bygd opp i flere plan og vi får ta del i krigens grusomheter, behandlingen forfatteren gjennomgår og hans egne tanker om situasjonen. Boken inneholder også en psykologs faglige vurdering av lidelsen post traumatisk stress syndrom.
Som forfatteren selv sier:
"Jeg trodde at jeg var alene med dette. At ingen andre kjente den samme redselen og maktesløsheten. Nå vet jeg bedre. Det er hundrevis, kanskje tusenvis av oss der ute. Hvis min beretning kan hjelpe bare en av dem har jeg nådd mitt mål".
Kilder:
-National Institute for Health and Clinical Excellence. Post-traumatic stress disorder (PTSD). Clinical guideline, March 2005
-Dyregrov, A. Hjelper terapi for traumatiserte mennesker? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 41, 2–9 (2004)