Lommelegen tekst
Søk blant 44,937 spørsmål og svar.

P-sprøyte

Sex:

P-sprøyte

Hvordan virker den?

P-sprøyten inneholder det kvinnelige kjønnshormonet gestagen. Det påvirker eggstokkene, slik at eggcellene ikke modnes. Når det ikke finnes noen moden eggcelle, skjer det heller ingen eggløsning. Ingen eggløsning - ingen graviditet. I tillegg påvirker gestagenet slimet i skjeden, slik at det blir tykkere og seigere. Det gjør at det er vanskeligere for sædcellene å svømme igjennom. Dessuten gjør det livmorslimhinnen tørr og tynn. Dette gjør det ikke særlig attraktivt for en eventuelt befruktet eggcelle å slå seg til der. Slimhinnen er nemlig nødt til å være tykk og næringsrik for at cellen skal kunne vokse og utvikle seg til et foster. Til sammen gjør alt dette p-sprøyten til et meget sikkert prevensjonsmiddel.


P-sprøyten har en del bivirkninger (se nedenfor), blant annet kan den øke risiko for å utvikle beinskjørhet. Den er derfor ikke førstevalg hos ungdom og unge voksne, og bør ikke brukes mer enn i 2 år (gjelder alle aldere). Personer som er disponert for beinskjørhet bør bruke annen prevensjon.

P-sprøyten beskytter ikke mot kjønnsykdommer. Det er det bare kondom som gjør.


Hvordan brukes den?
Du må ta en p-sprøyte hver tredje måned. Den første sprøyten kan settes når som helst hvis du er sikker på at du ikke er gravid. Det enkleste er å starte mens du har menstruasjon: Da er du ikke gravid, og du har beskyttelse fra første dag. Starter du utenom menstruasjon, er du sikker etter 8 dager. Hvis du begynner på p-sprøyten etter fødsel, bør det gå 4-6 uker før du begynner. Det skyldes at melkeproduksjonen og ammingen skal være godt innarbeidet først. Du har sikker beskyttelse etter 14 dager. P-sprøyten settes i rumpemuskelen av en lege, sykepleier eller annet helsepersonell.

Fordeler
- Sikkerhet. P-sprøyten er veldig sikker mot uønsket graviditet. Av 100 kvinner som bruker p-sprøyte gjennom et helt år, blir bare 0-1 gravide.

- Lite å huske på. Hvis du vet at du ikke klarer å huske på å ta p-piller eller minipiller, sette på p-plaster eller bruke p-ring, er det mulig at p-sprøyten er et alternativ.


Ulemper


- Beinskjørhet. Det er mulig at du vil ha en økt risiko for å få beinskjørhet. Østrogen-nivået i kroppen undertrykkes med p-sprøyten, og det er derfor ikke så ulogisk å tenke seg at skjelettets vekst kan påvirkes. Flere studier viser at beintettheten hos jenter som bruker p-sprøyte er betraktelig lavere enn for kontrollgruppene. Det er holdepunkter for at jenter i puberteten får en varig disposisjon for beinskjørhet ved bruk av p-sprøyte, og den er derfor ikke førstevalg som prevensjonsmiddel hos tenåringsjenter. P-sprøyten bør heller ikke brukes i mer enn 2 år, og den bør ikke brukes av kvinner som er disponert for å få beinskjørhet (osteoporose).


- Uregelmessige blødninger. Det første halve året du bruker p-sprøyte, vil du merke at blødningene dine blir mer uregelmessige. Etter et år kan menstruasjonen ha opphørt helt. Hvis du fortsetter å ha uregelmessige blødninger, kan du snakke med legen din om dette. Kan hende vil det være en løsning å gi sprøytene med litt kortere mellomrom, eller å bruke vanlig p-pille i tillegg i et par uker.

- Andre bivirkninger. Det kan hende at du opplever uønskede endringer i kroppen din etter at du begynner på p-sprøyten. Noen synes å merke at de får kviser, går opp i vekt, får brystsmerter eller mindre sexlyst.

- Befruktningsdyktighet. Etter at du har sluttet å bruke p-sprøyten, kan det ta mellom ½ til 1 ½ år til du får regelmessig mens igjen. I gjennomsnitt tar det 10 måneder før du er befruktningsdyktig (alt fra 4 til 31 måneder er beskrevet).


- Tre måneders bindingstid. Hvis du, mot formodning, skulle få store plager av å bruke p-sprøyten, kan du ikke slutte på dagen. P-sprøytens virkninger varer i tre måneder.

Hvem passer den for?
P-sprøyten er mest aktuell for deg som ikke klarer å følge opp andre prevensjonsmetoder.


Å anskaffe seg p-sprøyte
Du må bestille time hos legen din for å diskutere muligheten for å bruke p-sprøyte.


Det er også mulig å få resept på p-sprøyte på Helsestasjon for ungdom (av helsesøster eller jordmor), men helsesøster/jordmor må konsultere lege før forskrivning.


Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, lege


Kilder:
-Produktomtale av Depo-Provera. Felleskatalogen.
- Edgardh K. P-spruta Depo-Provera, skelettpåverkan och tonårsflickor. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2909-11
- Statens legemiddelverk. Depo-Provera og påvirkning av beinmineraltetthet - oppdatert preparatomtale.
- Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement. Forebygging av uønsket svangerskap og abort blant tenåringer. Rundsskriv l-1/2006

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.