P-sprøyte

Hvordan virker den?
Oppdatert dato: Fredag 27. januar 2012

P-sprøyten inneholder det kvinnelige kjønnshormonet gestagen. Det påvirker eggstokkene, slik at eggcellene ikke modnes. Når det ikke finnes noen moden eggcelle, skjer det heller ingen eggløsning. Ingen eggløsning - ingen graviditet. I tillegg påvirker gestagenet slimet i skjeden, slik at det blir tykkere og seigere. Det gjør at det er vanskeligere for sædcellene å svømme igjennom. Dessuten gjør det livmorslimhinnen tørr og tynn. Dette gjør det ikke særlig attraktivt for en eventuelt befruktet eggcelle å slå seg til der. Slimhinnen er nemlig nødt til å være tykk og næringsrik for at cellen skal kunne vokse og utvikle seg til et foster. Til sammen gjør alt dette p-sprøyten til et meget sikkert prevensjonsmiddel.


P-sprøyten har en del bivirkninger (se nedenfor), blant annet kan den øke risiko for å utvikle beinskjørhet. Den er derfor ikke førstevalg hos ungdom og unge voksne, og bør ikke brukes mer enn i 2 år (gjelder alle aldere). Personer som er disponert for beinskjørhet bør bruke annen prevensjon.

P-sprøyten beskytter ikke mot kjønnsykdommer. Det er det bare kondom som gjør.


Hvordan brukes den?
Du må ta en p-sprøyte hver tredje måned. Den første sprøyten kan settes når som helst hvis du er sikker på at du ikke er gravid. Det enkleste er å starte mens du har menstruasjon: Da er du ikke gravid, og du har beskyttelse fra første dag. Starter du utenom menstruasjon, er du sikker etter 8 dager. Hvis du begynner på p-sprøyten etter fødsel, bør det gå 4-6 uker før du begynner. Det skyldes at melkeproduksjonen og ammingen skal være godt innarbeidet først. Du har sikker beskyttelse etter 14 dager. P-sprøyten settes i rumpemuskelen av en lege, sykepleier eller annet helsepersonell.

Fordeler
- Sikkerhet. P-sprøyten er veldig sikker mot uønsket graviditet. Av 100 kvinner som bruker p-sprøyte gjennom et helt år, blir bare 0-1 gravide.

- Lite å huske på. Hvis du vet at du ikke klarer å huske på å ta p-piller eller minipiller, sette på p-plaster eller bruke p-ring, er det mulig at p-sprøyten er et alternativ.


Ulemper


- Beinskjørhet. Det er mulig at du vil ha en økt risiko for å få beinskjørhet. Østrogen-nivået i kroppen undertrykkes med p-sprøyten, og det er derfor ikke så ulogisk å tenke seg at skjelettets vekst kan påvirkes. Flere studier viser at beintettheten hos jenter som bruker p-sprøyte er betraktelig lavere enn for kontrollgruppene. Det er holdepunkter for at jenter i puberteten får en varig disposisjon for beinskjørhet ved bruk av p-sprøyte, og den er derfor ikke førstevalg som prevensjonsmiddel hos tenåringsjenter. P-sprøyten bør heller ikke brukes i mer enn 2 år, og den bør ikke brukes av kvinner som er disponert for å få beinskjørhet (osteoporose).


- Uregelmessige blødninger. Det første halve året du bruker p-sprøyte, vil du merke at blødningene dine blir mer uregelmessige. Etter et år kan menstruasjonen ha opphørt helt. Hvis du fortsetter å ha uregelmessige blødninger, kan du snakke med legen din om dette. Kan hende vil det være en løsning å gi sprøytene med litt kortere mellomrom, eller å bruke vanlig p-pille i tillegg i et par uker.

- Andre bivirkninger. Det kan hende at du opplever uønskede endringer i kroppen din etter at du begynner på p-sprøyten. Noen synes å merke at de får kviser, går opp i vekt, får brystsmerter eller mindre sexlyst.

- Befruktningsdyktighet. Etter at du har sluttet å bruke p-sprøyten, kan det ta mellom ½ til 1 ½ år til du får regelmessig mens igjen. I gjennomsnitt tar det 10 måneder før du er befruktningsdyktig (alt fra 4 til 31 måneder er beskrevet).


- Tre måneders bindingstid. Hvis du, mot formodning, skulle få store plager av å bruke p-sprøyten, kan du ikke slutte på dagen. P-sprøytens virkninger varer i tre måneder.

Hvem passer den for?
P-sprøyten er mest aktuell for deg som ikke klarer å følge opp andre prevensjonsmetoder.


Å anskaffe seg p-sprøyte
Du må bestille time hos legen din for å diskutere muligheten for å bruke p-sprøyte.


Det er også mulig å få resept på p-sprøyte på Helsestasjon for ungdom (av helsesøster eller jordmor), men helsesøster/jordmor må konsultere lege før forskrivning.


Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, lege


Kilder:
-Produktomtale av Depo-Provera. Felleskatalogen.
- Edgardh K. P-spruta Depo-Provera, skelettpåverkan och tonårsflickor. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2909-11
<?xml:namespace prefix = o ns = "urn:schemas-microsoft-com:office:office" />- Statens legemiddelverk. Depo-Provera og påvirkning av beinmineraltetthet - oppdatert preparatomtale.
- Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement. Forebygging av uønsket svangerskap og abort blant tenåringer. Rundsskriv l-1/2006

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.