Sykdommer
Infeksjoner:
Osteomyelitt: bakterier i beinet
Osteomyelitt er bakterier og sopp som setter seg i vevet, og begynner å spise av bein og muskler. Som så ofte er det to ting du kan gjøre for å holde deg frisk:
Store og små
Denne sykdommen kan ramme alle, store som små. Forskjellen ligger i hvordan skaden skjer – og hvilken mikrobe som skaper problemer. 1 av 10.000 barn rammes – og gutter rammes oftere enn jenter.
Nesten 90 prosent av alle tilfeller av osteomyelitt er forårsaket av skader, først og fremst hos ungdommer og voksne, og kan da dreie seg om åpne brudd eller sår som ikke gror. Dersom et betent, overfladisk sår får være i fred, kan det nemlig utvikle seg til en infeksjon som går helt inn til beinet. I begge tilfeller vil det oppleves enten som et sår som ikke vil gro – eller et sår som først ser ut til å heles, for deretter å begynne å gjøre vondt igjen.
Den akutte formen for osteomyelitt, som bryter ut innen to uker etter skaden, ser vi først og fremst hos små barn. Da kan sykdommen komme overraskende og raskt. Osteomyelitt er ofte vanskelig å oppdage hos småbarn, siden sykdommen begynner med feber og en generell følelse av å være syk, samtidig som knokkelen som er syk er øm. Spesielt hos barn vil også symptomer og tegn ofte være mindre tydelige. Da kan tegn som nedsatt bruk av en arm eller et bein være gode indikasjoner.
Hvilke knokler?
I prinsippet kan alle kroppens knokler rammes av osteomyelitt. Allikevel ser vi et mønster i hvilke knokler som helst blir infisert, og dette mønsteret varierer med pasientens alder.
De store rørknoklene i armer og bein har vekstsoner i begge ender inntil man er om lag tjue år gammel. Disse områdene har derfor god blodforsyning, samtidig som de er svakere enn andre deler av beinet. De vil derfor være ekstra utsatt for alvorlige skader ved osteomyelitt. Dette er det viktig å være oppmerksom på, for hvis en skadet vekstsone ikke behandles raskt, kan den medføre svekket vekst av knokkelen.
Hos voksne er det mer vanlig at andre, store knokler blir angrepet. Spesielt gjelder det bekkenet og ryggvirvlene. Også de små beina i føttene er utsatt, siden de får dårlig blodforsyning hos mange gamle mennesker som et resultat av åresykdom. Av samme grunn kan sykdommen få utvikle seg langt før den blir oppdaget hos eldre, fordi blodårene ikke er i stand til å utløse en sterk nok betennelse til at man oppdager den.
Risikogrupper
Ulike faktorer kan gjøre at en person blir ekstra utsatt for infeksjoner. Riktignok får flest unge og unge voksne osteomyelitt, men det er heller på grunn av en aktiv og utsatt livsstil enn fordi de er i risikogruppen for infeksjoner. Disse faktorene kan spille inn, og øke sjansen for at en infeksjon utvikler seg:
Diagnose
Siden osteomyelitt er forårsaket av bakterier på samme måte som mange andre sykdommer, er de første symptomene helt alminnelige – som smerte og ømhet, feber, kvalme, svette og kuldegysninger. I tillegg kommer mer spesielle symptomer, som avhenger av hvor betennelsen sitter. Puss som presser seg ut gjennom huden, endret gangmønster og hevelse i lokale områder kan antyde hva som skjer – men symptomer som dette er ikke alene godt nok for å stille en diagnose.
Legen må derfor gjøre en alminnelig fysisk undersøkelse for å se etter betennelsestegn, og han må forhøre seg om pasientens sykehistorie. I tillegg er noen spesielle undersøkelser viktige:
Behandling
Osteomyelitt behandles som en infeksjonssykdom. Det innebærer at målet med behandlingen først og fremst er å bli kvitt bakterien som lager problemene. Antibiotikabehandling og drenasje av eventuelle alvorlige sår er første skritt etter at man har funnet ut hvilken bakterie man sliter med – og hvilke medisiner som biter på den.
Det er viktig å komme i gang med behandlingen raskest mulig for å forhindre at infeksjonen blir kronisk. Skulle det skje, kan skadene føre til permanente misdannelser, spesielt dersom det gjelder beina til barn i vekstfasen. Spjelking er en mulighet for å begrense skadene på knokler mens de kommer seg etter behandlingen.
Dersom diagnosen er helt sikker og infeksjonen er alvorlig, er det vanlig å bruke åpen kirurgi for å rense såret. Da får man muligheten til å fjerne alt infisert vev. Unntaket fra denne regelen er infeksjoner i ryggvirvler; på grunn av risikoen for alvorlige skader er inngrep her uvanlig inntil nerverøtter fra ryggmargen blir påvirket. Under sykehusoppholdet og i ukene etterpå vil det være behov for store doser antibiotika. Dersom infeksjonen er alvorlig og kronisk, kan det bli nødvendig å amputere, rett og slett fordi man ikke blir kvitt problemet – og heller vil sikre det friske som er igjen.
Resultatene av behandlingen er svært gode. Kun 1,5 prosent får en ny infeksjon i løpet av 10 år.
Kilder: